Idrettsbrokk, lyskesmerter

Hva er idrettsbrokk?

Dette er en tilstand med plagsomme lyskesmerter, oftest hos fotballspillere. Selv om tilstanden betegnes som idrettsbrokk, så er det egentlig ikke noe brokk, men en skade på muskulaturen og bindevevet der dette fester seg på beinet i lysken. På engelsk har tilstanden fått navnet "Gilmore's groin" etter kirurgen Jerry Gilmore som først beskrev syndromet i 1980.

Tilstanden er ganske vanlig hos fotballspillere på alle nivåer. Den er heller ikke uvanlig i andre idretter som langdistanseløping, ishockey, rugby og amerikansk fotball. Tilstanden er mye vanligere hos menn enn kvinner (9:1) og er hyppigst i aldersgruppen 22-33 år.

Årsak

Idrettsbrokk skyldes kroniske, gjentakende småskader eller strekk og drag mot muskulatur og senefester i lysken. Skaden oppstår typisk på en snikende måte uten plutselige eller dramatiske smerter. Smertene som utvikler seg over tid, skriver seg fra lyskekanalen. Overbelastningen synes å oppstå i forbindelse med plutselige vridninger, raske spurter og vendinger i høy fart.

Skademekanismen er ikke helt klarlagt, men det synes å skylde en rift i bakre vegg i lyskekanalen kombinert med stram nedre magemuskulatur. Noen andre tilstander som gir liknende symptomer, kan være betennelse i senefestet mot blygdbeinet (osteitis pubis) og overrevne muskelfibre i muskulaturen på innsiden av låret (adduktormuskulaturen).

Symptomer

Tilstanden er karakterisert ved lyskesmerter som oppstår under idrettsaktiviteter med høy intensitet, spesielt i forbindelse med raske vridninger og vendinger - f.eks. ved driblinger og finter. Betydelig forverring av smertene oppstår ved raske spurter og kraftige spark på ball. Smerten stråler vanligvis ut til innsiden av låret, eventuelt også testiklene, men det er ofte vanskelig for utøveren å angi nøyaktig lokalisasjon.

Etter sportslige aktiviteter vil utøveren føle seg stiv og sår i lysken. Dagen etter sportslig aktivitet kan vedkommende ha vansker med å stå ut av senga eller trå ut av en bil.

Enhver aktivitet som øker trykket i bukhulen, som hoste, nysing eller idrettslige aktiviteter, utløser vanligvis lyskesmerte. Noen kan etter hvert merke ubehag når de presser på for å tømme seg for avføring under dobesøk.

I tidlig fase av lidelsen vil utøveren kunne fortsette å drive med sin idrett, men problemet blir vanligvis stadig verre, og det vil til slutt umuliggjøre trening og konkurranser. I noen tilfeller påvirkes også daglig aktivitet.

Diagnosen

Diagnosen kan noen ganger være vanskelig å stille, men i typiske tilfeller hos toppidrettsutøvere kan diagnosen være enkel. Sykehistorien gir mistanke om diagnosen. Ved legeundersøkelsen vil legen forsøke å utelukke andre tilstander ved å undersøke bl.a. lysken og hoften din. Typisk provoseres smertene frem ved hosting og nysing, samt ved å sitte opp (gjøre "sit-ups" eller "crunches") og ved å klemme leggene sammen.

Det er viktig at legen utelukker at tilstanden skyldes skade i adduktormuskulaturen - de musklene som trekker lårene innover. Adduktorskader behandles best med fysioterapi, mens idrettsbrokk ofte må opereres.

Videre undersøkelse med ultralyd og MR er vanligvis ikke nødvendig, og vil vurderes av lege. Dersom legen er usikker på om det foreligger andre tilstander kan det være aktuelt å henvise til disse undersøkelsene.

Når bør du kontakte lege?

Dersom du er idrettsutøver eller mosjonist, og du over tid har merket tiltakende lyskesmerter, bør du kontakte lege. Du bør ikke presse kroppen for mye dersom du har smerter ved aktivitet før det er undersøkt, da det kan forlenge tiden før du blir bra.

Vanligvis vil legen anbefale at du avlaster og starter gradvis opptrening. Du kan også med fordel få oppfølging av fysioterapeut for tilrettelagte øvelser. Dersom slik behandling ikke virker i løpet av ca. 3 måneder vil du kunne henvises til ortopedisk kirurg for å vurdere operasjon.

Toppidrettsutøvere bør henvises til ortoped raskt, da andre behandlingsalternativ sjelden er tilfredsstillende og innebærer i beste fall at det tar lang tid før utøveren er tilbake på idrettsarenaen.

Behandling

Det enkleste tiltaket i starten er hvile, eventuelt å legge på ispakker 3-4 ganger daglig i ca. 10-20 minutter. Betennelsesdempende medisiner (NSAIDs) vil også dempe plagene. Hos noen kan kortisonsprøyte ha effekt, men effekten er usikker. Slik hvile må ofte vedvare i 6-8 uker før gradvis og tilrettelagt opptrening i like lang tid. 

Prognose

Pasienter/utøvere som fortsetter med sin idrett uten aktiv behandling, vil oppleve at det tar atskillig lengre tid å bli bra.

Etter kirurgisk behandling blir opptil 90% bedre, selv om tilbakefall kan forekomme hos et lite antall pasienter. Utfallet synes ikke å avhenge av hvilken operativ metode som brukes.