Hopp til innhold
NHI.no
Annonse
Informasjon

Overtrening

Det er ikke uvanlig at idrettsutøvere opplever kortere eller lengre perioder med slapphet og fall i prestasjoner som en følge av tilsynelatende normal trening.

løping,jogging.jpg
Overbelastning og overtrening oppstår når balansen mellom treningsbelastningen og tid til restitusjon blir ugunstig.

Sist oppdatert:

28. apr. 2023

Idrettsutøvere trener for å forbedre sine prestasjoner. Økte prestasjoner oppnås gjennom økte treningsbelastninger. Økte belastninger tolereres kun dersom det innimellom er perioder med hvile og rekonvalesens, såkalt treningsperiodisering. Altfor intensiv trening kan føre til overbelastning og eventuelt overtrening.

Annonse

Overbelastning og overtrening oppstår når balansen mellom treningsbelastningen og tid til restitusjon blir ugunstig, og du ikke rekker å gjenvinne kreftene før du er i gang med nye tunge treningsøkter. Da kan det oppstå overbelastning og muligens overtrening.

Det er viktig å skille mellom de to tilstandene overbelastning ("overreaching") og overtrening1:

  • Overbelastning oppstår som et resultat av intens trening. Tilstanden oppfattes ofte som en normal og ønsket tilstand hos eliteutøvere fordi det tar forholdsvis kort tid å gjenvinne overskuddet (ca. 2 uker). Muligens oppstår også en overkompensatorisk effekt - du kan oppnå en prestasjonstopp.
  • Overtrening er en mer vedvarende tilstand. Her vil tiden som behøves for å gjenvinne overskuddet, være mye lengre. Det kan ta både uker, måneder og i noen tilfeller år.

Forskning på dette feltet har i all hovedsak vært konsentrert om overbelastede og ikke overtrente utøvere. Dette skyldes delvis manglende diagnostisk verktøy, variasjoner i forskningsresultater, få gode studier og store individuelle variasjoner i reaksjon på trening2-3. Det meste av kunnskapen om overtrening er anekdotisk, det vil si basert på beskrivelser av enkelttilfeller.

Det er fortsatt ingen klare konklusjoner vedrørende årsak, sykdomsmekanismer, tidlig diagnose eller forebygging av overtrening syndrom1, 2, 4.

  1. Meeusen R, Duclos M, Foster C, et al. Prevention, diagnosis, and treatment of the overtraining syndrome: joint consensus statement of the European College of Sport science and the American College of sports medicine. Med Sci Sports Exerc 2013;45:1–24. journals.lww.com
  2. Cadegiani FA, Kater CE. Novel insights of overtraining syndrome discovered from the EROS study. BMJ Open Sport Exerc Med. 2019; 5(1): e000542. www.ncbi.nlm.nih.gov
  3. Armstrong LE, Bergeron MF, Lee EC, Mershon JE, Armstrong EM. Overtraining Syndrome as a Complex Systems Phenomenon. Front Netw Physiol. 2022;1:794392. Published 2022 Jan 18. doi:10.3389/fnetp.2021.794392 DOI
  4. Cadegiani FA, Kater CE. Hormonal aspects of overtraining syndrome: a systematic review. BMC Sports Sci Med Rehabil 2017; 9: 14. www.ncbi.nlm.nih.gov
  5. Halson SL, Bridge MW, Meeusen R, et al. Time course of performance changes and fatigue markers during intensified training in trained cyclists. J Appl Physiol 2002; 93: 947-56. PubMed
  6. Carrard J, Rigort AC, Appenzeller-Herzog C, et al. Diagnosing Overtraining Syndrome: A Scoping Review. Sports Health. 2022 Sep-Oct;14(5):665-673. doi: 10.1177/19417381211044739.
  7. Meeusen R, Duclos M, Foster C, et al. Prevention, diagnosis, and treatment of the overtraining syndrome: joint consensus statement of the European College of Sport Science and the American College of Sports Medicine. Med Sci Sports Exerc. 2013 Jan;45(1):186-205. Doi: 10.1249/MSS.0b013e318279a10a. DOI
  8. Coutts A, Reaburn P, Piva T, et al. Changes in selected biochemical, muscular strength, power, and endurance measures during deliberate overreaching and tapering in Rugby League players. Int J Sports Med 2007;28:116–24.
  9. Koutedakis Y, Sharp NC. Seasonal variations of injury and overtraining in elite athletes. Clin J Sport Med 1998; 8: 18-21. PubMed
  10. Brooks K, Carter J. Overtraining, exercise, and adrenal insufficiency. J Nov Physiother 2013 Feb 16;3(125) . pmid:23667795 PubMed
Annonse
Annonse