Fysisk aktivitet ved lave ryggsmerter

Studien er publisert i JAMA Network¹.

Korsryggsmerter (LBP) er den enkeltstående største bidragsyteren til år levd med funksjonshemming og er en vanlig årsak til tapt arbeidsproduktivitet². Den samfunnsmessige betydningen av LBP på funksjonshemming og arbeidsførhet tilskrives ikke bare dens høye prevalens³, men også til tilstandens svært varierende forløp⁴, som ofte er preget av intermitterende eksaserbasjoner⁵.

Fysisk aktivitet anses å ha både skadelige og gunstige effekter på LBP. På den ene siden er en vanlig oppfatning blant personer med langvarig erfaring med LBP at aktiviteter kan utløse utbruddet eller forverringen av LBP^6-7, og noen arbeidsmedisinske studier tilskriver skadelige effekter til aktiviteter som løfting og bøying⁸. På den annen side har randomiserte kliniske studier (RCT) funnet at trening og aktivitetsbasert studie er generelt gunstig for langtidsstudier og behandlingsintervensjon. utfall inntil 1 år etter intervensjon^9-11.

Denne case-crossover-studien bygd inn i en kohortstudie av 416 voksne med LBP, fant at av 10 vanlige aktiviteter var større tid brukt til å løfte, bøye, skyve eller trekke, vri og sitte på huk signifikant assosiert med større risiko for LBP-oppblussing; mens det å sitte var signifikant assosiert med lavere risiko for LBP-utbrudd. Ingen aktivitet var signifikant assosiert med LBP-relatert funksjonshemming ved 1-års oppfølging.

Forfatterne oppsummerer at resultatene tyder på at selv om noen aktiviteter var assosiert med forbigående risiko for en påfølgende LBP-oppblussing, var ingen assosiert med langvarig funksjonshemming.

Både norske¹² og europeiske retningslinjer¹³ anbefaler øvelsesbehandling for å redusere sykefraværet, hindre tilbakefall og kronifisering av ryggplager. Litteraturgjennomgang og systematiske litteraturoversikter konkluderer at det er gode beviser for at øvelser/trening/fysisk aktivitet forebygger episoder med ryggsmerter^14-15. Ingen andre intervensjoner er vist å være nyttige.