ADHD og trening: Færre symptomer og bedre livskvalitet

En ny studie fra Örebro universitet har undersøkt hvilken effekt regelmessig fysisk aktivitet har på mennesker med ADHD. 

Dette er en randomisert kontrollert studie - målet var å se om et treningsprogram for voksne med ADHD i Sverige kunne reduserer symptomene.

- At resultatene var så entydig positive, overrasket meg, sier fysioterapeut og PhD-stipendiat ved Örebro universitet, Lena Axelsson Svedell til NHI.no.

For etter tre måneder med trening opplevde deltakerne i treningsgruppen at symptomene på ADHD ble betydelig redusert. Søvnen ble også bedre og livskvaliteten økte.

Ifølge forskerne er dette den første randomiserte studien i Norden som undersøker om strukturert trening kan fungere som behandling for voksne med ADHD. 

Studien er publisert i Frontiers in Psychiatry.

Mange gode effekter

Et treningsopplegg kalt "START-modellen", som er utviklet av Svedell, ble benyttet i denne studien. Treningsopplegget inkluderer både styrke og kondisjon og ble ledet av fysioterapeuter. Deltagerne trente i 150 minutter i uken.

63 voksne med ADHD-diagnose deltok. De ble tilfeldig tildelt to grupper: den ene gruppa deltok i et treningsregime med Start-modellen, den andre var kontrollgruppe som fikk regelmessig behandling for ADHD. Totalt 41 personer fullførte.

Etter endt forskningsperiode satt deltagerne igjen med kun positive effekter - og ingen kjente bivirkninger. 

Forskerne har ikke undersøkt hvorfor trening har en slik effekt på denne gruppen mennesker. Svedell sier det er komplekst og at de mulige virkningsmekanismene er mange.

- Sannsynligvis kan det skyldes både fysiologiske og nevrobiologiske mekanismer, men også psykologiske og sosiale faktorer. Dette handler om å føle seg inkludert, utvikle sin forståelse av og kunnskap om kroppen slik at man kan ta bedre vare på seg selv, sier hun.

Regulerer stress og gir økt oppmerksomhet

Svedell understreker at dette ikke er hennes forskningsfelt, men sier at trening øker nivåene av dopamin og noradrenalin - nevrotransmittere som er involvert i oppmerksomhet og eksekutive funksjoner.

- Det finnes teorier om at økt oksygenering kan gi bedre kognitiv funksjon, og at fysisk trening regulerer stress og dermed gir mer stabil oppmerksomhet og redusert impulsivitet, sier hun.

Svedell mener at trening har et stort potensial som bør utnyttes i større grad i helsevesenet.

- Flere pasienter med ADHD må få tilbud om og støtte til å komme i gang med regelmessig trening. Treningen kan trolig foregå både innenfor og utenfor helsevesenet, men det er behov for støtte fra helsepersonell, sier hun, og mener at parallelt med at folk står i kø for en utredning, kan helsevesenet tilby fysisk aktivitet til denne gruppen.

- Hvis trening har potensial til å redusere symptomer på ADHD, kan kanskje denne «medisinen" være nok, sier hun.

- Må bli et bedre tilbud

Trening er helsefremmende og forebyggende på flere områder. Svedell sier at personer med ADHD har økt risiko for komorbiditet - altså flere samtidige tilstander, som hjerte- og karsykdommer og depresjon og angst.

- Så å hjelpe personer med ADHD med å starte og opprettholde regelmessig trening er et tiltak som er økonomisk gunstig både for den enkelte og samfunnet. Mennesker er både kropp og hode, og vi kan også påvirke mentale funksjoner gjennom kroppen, sier Svedell.

Fysioterapeuten og forskeren mener også samfunnet generelt må bli bedre på å tilby trening og bevegelse som fungerer for personer med ADHD. 

For mennesker med ADHD kan det være nyttig med ekstra rolige timer på treningssenteret, eller barne- og ungdomsgrupper som er tilpasset med tydelige instruksjoner og med ledere som forstår problemet. 

Diagnosen innebærer svekket eksekutiv funksjon, noe som gjør det ekstra vanskelig å opprettholde en treningsrutine selv om man ønsker det.

- Jeg mener at helsevesenet må samarbeide mer med sivilsamfunnet for å oppnå bærekraftig utvikling og kunne tilby trening til flere, men uten å legge ansvaret for omsorg utenfor helsesektoren, avslutter hun.

Studien har noen begrensninger, blant annet var det få deltagere. Framtidige studier bør ta sikte på å inkludere flere deltagere, skriver forskerne.