Artrose i kne og hofte – kan du trene like mye?

Grovt sett deles artrosepasienter i tre grupper: Det er aktive mennesker som har hatt en idrettsskade tidligere, typisk en menisk- eller leddbåndsoperasjon.

Det kan også være inaktive, overvektige mennesker, som ikke har vært idrettsaktive tidligere.

Denne artikkelen handler om den aktive pasienten, mosjonisten, som har fått påvist artrose i hofte eller kne. Vi har intervjuet professor May Arna Risberg som har forsket på artrose i mange år, og leder implementeringsprosjektet Aktiv med artrose (AktivA) samme med professor Inger Holm. Her forteller hun om hvordan den aktive pasienten bør forholde seg til sykdommen.

Kunnskap først

Men først: «Aktiv med Artrose (AktivA)» er et nasjonalt program som bygger på kunnskapsbaserte retningslinjer for behandling.

Hensikten med Aktiv A er å implementere internasjonale retningslinjer for pasienter med artrose i klinisk fysioterapipraksis. Målet er at alle pasienter med kne og/eller hofteartrose i Norge skal bli tilbudt denne evidensbaserte behandlingen, som førstelinjebehandling.

AktivA består av tre deler – et utdanningsprogram for fysioterapeuter, et kunnskapsbasert informasjons- og treningsopplegg for pasienter med kne- og/eller hofteartrose, og elektronisk kvalitetsregistrering. AktivA er forankret ved Oslo Universitetssykehus, Ortopedisk Klinikk.

- Så kan vi sammenligne kvaliteten på det pasienten mottar, om det er det samme i Oslo som i Finnmark, sier Risberg.

Hun forteller at behandlingen for en artrosepasient deles opp i flere deler.
- Først er det viktig at pasienten får kunnskap om hva artrose er. Pasienten skal selv bli sin beste behandler, og skal håndtere denne leddsykdommen og leve med den. Da er det viktig med kunnskap, sier Risberg.

- Ikke alle er like oppdaterte på denne sykdommen, heller ikke fastlegen. Dessverre er det mange som hører at de har fått slitasjegikt, og at det er ingen ting å gjøre med, sier hun, men understreker:

- Begge deler er feil. Og det prøver vi med dette kunnskapsbaserte programmet å gjøre noe med. Artrose er en leddsykdom, og det går an å gjøre noe med det. Du blir ikke kvitt den, og du må leve med sykdommen. Men vi har nå svært god dokumentasjon gjennom god og solid nasjonal og internasjonal forskning som viser at man kan redusere symptomer og får bedre livskvalitet ved å være med på artroseskole og få veiledet trening tilpasset den enkelte.

Med andre ord:
- Er du vant til å løpe «Birken», og det er det du liker, skal du ha trening og oppfølgning knyttet til ditt nivå og aktivitet, sier Risberg.

Styrke, balanse, muskelaktivering

En studie Holm og Risberg publiserte i tidsskriftet Journal of Clinical Medicine i 2020, viser at to år etter at pasienter ble inkludert i AktivA-programmet, fikk pasientene reduserte smerter, økt generell og helsespesifikk livskvalitet, og høyere fysisk aktivitetsnivå¹.

- I «Aktiv med artrose» skreddersyr vi et treningsopplegg. Dette blir lagt opp ut fra de testene som blir gjort hos fysioterapeuten og de spørreskjemaene pasienten svarer på.

La oss si det er snakk om hofta.

Hva er ditt hovedproblem i hofta? Er det smerter i en viss bevegelse? Eller er det smerter etter at du har løpt en halvtime?

- Som fysioterapeut vil jeg teste muskulaturen din. Er det noe muskulatur i hofta som er dårligere på den ene siden enn på den andre? Finner jeg dette, lager vi et program som nettopp styrker den delen av hoftemuskulaturen slik at du skal klare å tolerere og gjennomføre løping - hvis løping er det du ønsker å gjøre.

Styrketrening, balansetrening og muskelaktivering blir viktig i dette treningsopplegget.

- Det hjelper ikke å være sterk og løfte tungt, hvis du ikke kan bruke muskelen som er blitt sterk til å løpe med, sier Risberg.

- Vi deler opp øvelser som kan forberede deg på løpinga. Målet er at du ikke får symptomer når du løper.

Tips til treninga

Risberg har flere gode tips til utøveren med artrose.

- Er du på fjellet og går tur eller løper, får vondt på fjelltoppen og lurer på hvordan du skal komme deg ned, kan du prøve å gå sikk sakk tilbake. Det belaster kne og hofte på en annen måte enn om du går rett ned. Eller du kan ta med deg staver i sekken og bruke de på vei ned.

Hun forteller at man kan lære seg måter å bevege seg på for å redusere smerter under aktivitet.

- Pasienten må også lære seg å holde seg innenfor en viss smertegrense. Vi opererer med en smerteskala fra 0 til 10. Det er ikke farlig å ha smerter. Noen tror at det gjør vondt verre, det er ikke tilfelle. Man behøver ikke være redd om man får vondt under trening. Men kanskje må du justere treninga.

- Du må akseptere at du av og til har litt vondt, og vite at det går helt greit.
Ifølge Risberg, er det endel myter rundt artrose og trening. Som at trening medfører mer smerte, og at det lite man kan gjøre med tilstanden.

Forskingen som er i dag, tilbakeviser dette.
Man vet også at det er ulike faktorer som øker risikoen for artrose:
- I dag har vi god dokumentasjon på at trening fungerer like godt som kirurgi ved meniskskade i kneet hos de som er middelaldrende og eldre. Vi vet at hvis man fjerner noe av menisken, øker det risikoen for enda mer artrose. Det jobbes med å få ned antall meniskoperasjoner, spesielt i aldersgruppen 40+, sier hun.

- Vi vet fra store studier at artrosesymptomene går i bølgedaler. En måned kan smertene være borte - og så kommer de tilbake. Selv om det er veldig mye smerter en periode, betyr det ikke at løpet er kjørt.

- Men hvis røntgenbildene viser at det ikke er brusk igjen, er det veldig bra at vi har mulighet til å skifte ut det leddet. Dette gir god smertereduksjon og det er veldig bra, sier hun. Dette viser de store leddproteseregistrene våre.

Hvorfor trening?

Hvorfor trening har god effekt på symptomer og funksjon ved artrose, er ikke forstått fullt ut, sier Risberg.

- Men gode studier de siste 10 årene viser at hvis vi sammenligner ei gruppe som bruker trening i behandling, med ei gruppe som ikke trener, gir trening gode resultater for å redusere symptomer og bedrer funksjon.

- Hva er det som skjer med artrosen når man trener?

- For kneet kan man tenke seg følgende: Hvis du går nedover en bakke i marka, krevert dette mye eksentrisk lårmuskelstyrke for å håndtere den belastningen det er for kroppen å gå nedover. Hvis du har dårlig lårmuskelstyrke, klarer du ikke denne belastningen og du får mer smerter i leddet siden muskulaturen ikke klarer å ta opp de kreftene som kreves av kneet når du skal gå nedover, sier Risberg.

- Men har du utviklet en god muskulatur, vil muskulaturen absorbere mye av disse kreftene, og du vil ikke merke smertene like godt - du har muskulatur som tar imot. Dette er det samme rundt alle ledd i kroppen.

Risberg forteller at det er noen basisøvelser alle med artrose bør håndtere - med ulik belastning.

- Hovedformålet er å trene stabiliseringsmuskulatur rundt kne og hofte. Selv om du har kneartrose, må du trene hofta. Du bruker jo hele benet når du går eller beveger deg på annen måte.

Og da bruker man gjerne å starte med balansetrening for å få inn riktig aktivering av muskulatur, deretter trener man mer isolert på muskulatur.

- Det handler blant annet om hoftestrekkkmuskulaturen, rompa, og kanskje den viktigste muskelgruppen: forsiden av låret (quadriceps). Den har en tendens til å svinne hen raskt, og vi har god dokumentasjon på at de som har dårlig quadriceps-funksjon har økt risiko for kneartrosen, avslutter Risberg.

Her er noen eksempler på basisøvelser som brukes i treningsoppelgget i Aktiv med artrose.

Knebøy

Benpress i apparat (lårpress)

Knefleksjon i apparat (gjøres ofte sittende)

Fremfall/utfall

Kneekstensjon i apparat - (lårstrekk)