Boksing og Parkinsons sykdom

Rostenhallen i Trondheim en varm mai-dag:

Over 20 mennesker står klar, det ryker oppglødd av stemninga i bokseklubben B30s lokaler i Rostenhallen. Det er snart boksetrening forbeholdt mennesker med Parkinsons sykdom. Innen en halvtime skal svetten sprute.

De er her for å trene, møtes, snakke sammen, puste, svette og å holde symptomene på Parkinson en armlengde unna.

- Å trene bremser utviklingen på sykdommen, sier Arvid Solbu.

- Uten treninga har jeg vært pleiepasient i dag, sier han, og legger til et annet viktig poeng:
- Dette er mestring som gir oss livsglede.

Rock steady boxing (RBS)

Den tidligere industriarbeideren og fagforeningsmannen Solbu har hatt Parkinsons sykdom i 11 år. De siste fire årene har han vært helt ute av arbeid. Nå er han aktiv i parkinsonforbundets fylkeslag i Trøndelag, autorisert RSB-boksetrener og primus motor i boksegruppa for parkinsonspasienter i Trondheim.

Boksetreningen kalles Rock Steady Boxing, og er boksetrening tilpasset parkinsonssyke. Tilbudet ble utviklet i USA og innført til Norge i 2016 av Oslo og Akershus Parkinsonforening i samarbeid med bokseforbundet og Oslo bokseklubb. I dag finnes tilbudet i de store byene i Norge.

Tanken bak Rock Steady Boxing (RSB)-metoden er at folk med Parkinsons skal slå tilbake mot sykdommen.

Treningsmetoden foregår uten slag til hodet og kropp – såkalt non-contact-boxing.

Trening hjelper

Arvid Solbu var aldri i tvil om at han skulle trene for å holde sykdommen i sjakk. Han har alltid trent mye, syklet, bassengtrening og spilt fotball. Men da parkinsonsykdommen var et faktum, gjaldt det mer enn noen gang.

- Jeg tenkte: nå må jeg gjøre noe for å holde kroppen i gang. Jeg skjønte at trening var avgjørende for å holde meg ved like, forteller han.

Han startet først med sykling og etter hvert begynte han å trene boksing – blant annet. Treningen og medisinene i kombinasjon gjør at Solbu klarer å holde sykdommen i sjakk, leve et normalt liv, med livskvalitet.

- Men jeg merker at det er en utvikling i sykdommen. Jeg har hatt diagnosen i 11 år. Hvis jeg går en periode uten trening, blir jeg satt tilbake. Trening er ferskvare, sier han.

Han blir fortere sliten og må hente seg inn. Men å sette seg ned – og bli der - er ingen utvei.

- Vi må rett og slett holde maskineriet i gang. Fokusere på muskler som holder kroppen oppe. Holde beina i gang, holde overkroppen rak, sier han.

Forskning

Boksing som treningsform har i mange år vært populært blant mennesker med Parkinsons sykdom - men effekten av treningen er ikke godt dokumentert, ifølge forskerne bak en australsk studie som har undersøkt effekten av boksetrening for denne pasientgruppa.

Studien er publisert i tidsskriftet Physical Medicine and Rehabilitation i april 2023¹.

Studien foregikk på følgende måte: 10 personer med tidlig stadium utførte tre en-timers bokseøkter per uke, over 15 uker.

Deltagerne bokset ikke mot en motstander, men mot en boksesekk.
Programmet hadde tre ulike momenter: en introduksjon til boksing, en del med intensiv og høy aktivitet og en del som var utfordrende kognitivt.

Bokserundene varte fra to til tre minutter, etterfulgt av pause på to minutter eller mindre.

Resultatene etter 15 uker viste at ni av ti deltagere forbedret sin poengsum på Unified Parkinson's Disease Rating Scale - et verktøy som brukes til å måle progresjonen og alvorlighetsgraden av sykdommen.

Gruppen rapporterte også en reduksjon i tretthet og forbedringer i søvn. Intensiteten på treningsøktene var høy, men deltakerne rapporterte ikke om muskelsårhet eller skader i forbindelse med studieperioden.

Stemme og balanse

Ei treningsøkt i Rosten-hallen varer i halvannen time. Den er oppdelt i tre deler: oppvarming for hele kroppen, en hoveddel med 40-45 minutter styrke og kondisjon og en avslutningsdel som er litt roligere. Man bruker muskler som, lår, mage, rygg og bryst for å bevare holdningen og det legges også vekt på hurtighet og spenst.

- Boksing som treningsform har høy intensitet. For oss er det viktig med koordinasjon og store bevegelser. Hurtighet og styrke, sier Solbu.

De kombinerer bevegelse og slag og bruker stemmen samtidig. De jobber med stemme, balanse og gange.

- Vi legger til rette slik at det aldri er slag mot hodet, vi bokser mot sekk, ball og mot hverandre med hansker på, sier Solbu.

I skrivende stund er det venteliste på å få være med i boksegruppa i Trondheim. Det siste året har gruppa dobla seg i antall.

- Vi jobber med å få til en gruppe til slik at det skal bli plass til flere, forteller han, og fortsetter:
- Treninga er bra både fysisk, men også sosialt: Å komme sammen og å kjenne på felleskapet. Noen av oss kombinerer treningene med et kafetreff etterpå.

- Det er også et svært viktig poeng med dette, sier han.

Trygg og god trening

Tilbake til den australske studien som har undersøkt boksetrening for Parkinson-pasienter. Travis Cruickshank er en av forskerne bak studien og sier i en i nyhetsmelding² at de har undersøkt hvor gjennomførbart et bokseprogram er for personer med Parkinsons sykdom.

- Dette er ikke blitt gjort tidligere, sier Cruickshank.

Forskerne brukte hjertefrekvensmonitorer gjennom hele intervensjonen slik at de kunne se kardiovaskulær belastning på deltakerne. De brukte skalaer som målte hvordan de selv oppfattet hvor anstrengende det var - både fysisk og psykisk.

- Dataene vi har samlet inn kan si noe om det er trygt, hvor godt deltagerne tolerer det og om de liker denne måten å trene på.

Cruickshank sier at gruppeboksing har fordelen av å kombinere mange aspekter av terapi: trening, kognitiv stimulering og sosialt fellesskap. Å kombinere alle de tre faktorene i en og samme treningsform, er en fordel.

Han mener studien beviser at boksing som trening er et godt og gjennomførbart alternativ.

- Det er trygg og god trening som pasientene tolerer - og som de liker godt, sier han.

Alle deltagerne fullførte 15-ukers programmet med nesten 97 prosent av treningsøktene fullført. Resultatene viste også at kameratskapet og de positive relasjonene som ble dannet mellom medlemmene i studien, fungerte som en motivator.

- De sosiale fordelene kan ikke undervurderes, det er en sterk sammenheng mellom det å være sosial og føle velvære, sier Cruickshank.
Han tror også at dette kan være effektivt for andre nevrologiske tilstander som Huntingtons sykdom, multippel sklerose, hjerneslag og traumatisk hjerneskade.