Eilo -pustesykdom

Maria Altmann Haraldsvik var en talentfull og aktiv svømmer på høyt nivå. Hun har mange NM-gull og har hatt flere juniorrekorder.

Men da hun var 16 år, skjedde noe som fort kunne satt en stopper for hele karrieren. Under et svømmestevne fikk hun pusteproblemer. Hun klarte ikke å puste som hun ville. Ingen skjønte hva det var, men kanskje var det fordi hun konkurrerte mens hun var litt forkjøla? Eller kunne det være astma?

Dette var starten på en lang reise med pusteproblemer for den talentfulle svømmeren fra Tromsø - som til slutt skulle ende i diagnosen EILO.

Pustevansker ved hard fysisk aktivitet

EILO er en forkortelse for exercise-induced laryngeal obstruction. Direkte oversatt til norsk betyr det anstrengelsesutløst forsnevring eller tranghet i strupen. Den som lider av EILO, får akutte pustevansker under harde fysiske anstrengelser. Det blir plutselig unormalt tungt å trekke inn nok luft, og man opplever åndenød og må stanse aktiviteten.

Tilstanden er vanligere enn man tidligere har trodd. I svenske og danske studier har man funnet at så mange som 5-7 prosent i aldersgruppen 14-24 år plages med EILO.

Symptomene er ifølge pasientinformasjonen til NHI.no typiske ved at man, under fysisk aktivitet med høyt pustevolum, plutselig får åndenød med pipende pust, og ofte samtidig ubehag og kanskje smerte i struperegionen.

Slik var det også for Altmann Haraldsvik: Hun følte det snørte seg sammen i halsen. Det var en følelse av at pusten stoppet opp på sin vei ned til lungene.

Talentfull svømmer

I dag er Altmann Haraldsvik 24 år og sykepleier. Svømmekarrieren er lagt på hylla, men på grunn av god hjelp og behandling kunne hun fortsette karrieren etter at symptomene på EILO meldte seg som 16 åring. Ikke opplagt: For EILO har vist seg å være en årsak til at mange unge gir opp idrettsaktiviteter og dropper trening.

La oss ta en titt tilbake:

Altmann Haraldsvik svømte for Harstad svømmeklubb - en relativt liten klubb. Hun har en far som også var aktiv utøver på høyt nivå. Hun har gode gener for svømming med god teknikk, sterkt hode og god vannforståelse.

Hun elsket idretten og da hun startet på ungdomsskolen, ble det litt mer seriøst.

- Da jeg var 13 år, begynte jeg å trene for alvor. Det var morgenøkter og full rulle, forteller hun.

De første symptomene på EILO dukket opp i 2013. Da var hun 16 år.

- Det var konkurransehelg og jeg var forkjøla. Jeg burde kanskje ikke ha konkurrert. Under det siste løpet jeg hadde den helga, følte jeg at jeg ikke fikk puste slik jeg ville da jeg kom i mål, forteller hun.

Det var en skremmende opplevelse, men hun antok at det hang sammen med forkjølelsen.

Trodde det var astma

To helger etter skulle hun konkurrere på nytt.

- Og da skjedde det igjen. Deretter kom plagene under hvert løp framover. Etter hvert begynte det å skje på trening også, forteller 24-åringen.

Symptomene handlet om at det kjentes som om hun ikke klarte å trekke pusten godt.

- Jeg følte pusten stoppet opp. Det var en kombinasjon av at det stoppet i halsen og i lungene. Det var vanskelig å trekke pusten forbi halsen, men når jeg fikk trukket pusten helt ned, føltes det likevel som at jeg ikke fikk utnyttet oksygenet.

Hun forklarer at det kom en pipende lyd da hun trakk pusten, og at hun hadde ilinger nedover halsen. Hun følte også at det gjorde et "klapp" i halsen, som om det var et lokk der nede.

Altmann Haraldsvik dro til legen, og der fikk hun påvist astma.

- Da jeg begynte på astmamedisin, trodde vi det var slutten på symptomene, men det var det jo ikke, sier hun.

Det er ikke uvanlig å forveksle EILO med astma. Ifølge pasientinformasjonen om EILO hos NHI.no, er det mange pasienter som først får diagnosen anstrengelsesutløst astma, og opptil 70 prosent av alle som får diagnosen EILO, har forsøkt astmamedisiner på forhånd.

- Jeg fikk langtidsvirkende og korttidsvirkende astmaspray. Det lettet noe på symptomene, men det var minimalt. Det var liksom ikke det som plaga meg.

Hun forteller at dette var hardt for hodet og veldig frustrende for en 16-åring.
- Det eneste jeg ville, var å konkurrere og trene, men ble stoppet av pusten. I tillegg er det skummelt når det skjer, sier hun.

Ga ikke opp

Den tidligere svømmeren ble altså først medisinert mot astma, men pusteproblemene vedvarte.

Hun fortsatte også å hevde seg i svømming. Hun satset på korte distanser og fant ut at det fungerte på en måte.

- Jeg hadde en trener som så muligheter og ikke begrensninger, og fant ut at vi måtte endre treningsmetodene. Han skjønte at her må vi trene teknikk så jeg kan svømme så lett som mulig uten å bruke mer pust enn nødvendig.

Pusteproblemene gjorde at hun satset på kortere distanser.

- Jeg visste at hver gang jeg skulle prestere maksimalt, kom jeg til å få et anfall. Så derfor satset jeg på sprint og disponerte løpet slik at jeg fikk anfallet først på slutten og dermed ikke måtte avbryte løpet.

- Når jeg svømte 100 meter konkurranse, startet jeg de første 50 metrene ganske kontrollert, de siste 50 kunne jeg kjøre på. Da visste jeg at jeg kunne holde helt inn, forklarer Altmann Haraldsvik.

- Er det fort gjort å gi opp?

- Jeg hadde drevet mye med mental trening og var sterk i hodet, og var godt rustet til å takle dette. Men uten denne treneren, hadde det ikke gått. Han var en støttespiller som var villig til å tilpasse treningen og hadde kapasiteten til dette.

Stadige besvimelser

Men selv om Altmann Haraldsvik klarte å holde motet og farten oppe i svømmehallen, hang pusteproblemene ved. Under en landslagssamling i Barcelona forverret det seg.

- Det var veldig mye nerver. Jeg husker første løpet under stevnet i Barcelona - jeg stupte uti og kjente med en gang jeg traff vannet, at nå må jeg opp med en gang. Nå kom ikke plagene mot slutten av løpet - det skjedde med en gang.

- Symptomene forverret seg, det var en helt forferdelig følelse. Jeg hadde ingen kontroll og ville bare være over vann hele tida. Men det passer jo dårlig når du svømmer, sier hun.

Den unge svømmeren hyperventilerte og besvimte. Etter dette ble det besvimelser etter hvert stevne.

- Det var fordi jeg var redd og ble stresset, forteller hun.

På dette tidspunktet ble hun henvist til Ishavsklinikken i Tromsø. Der traff hun en lege som mente det var mer enn astma som var årsaken til pusteproblemene.

- Denne legen henviste meg til Haukeland universitetssykehus - der er det mye kompetanse på EILO. Da jeg hørte hva legen mistenkte, begynte jeg å lese om EILO og skjønte at det var dette som plager meg. Jeg fikk en følelse av at det stemte godt med slik jeg opplevde det. Og bare det hjalp veldig mye på psyken. En blir beroliget av at det ikke er farlig, og at det ikke er farlig å trene.

Fikk diagnosen EILO

Ved Haukeland universitetssykehus møtte Altmann Haraldsvik ekspertise på EILO.

- Jeg løp på mølle med et kamera i halsen for å se hvordan stemmebåndet oppførte seg under anstrengelse, forteller hun.

Her ble det påvist at det var EILO som var årsaken til plagene.

For å få kontroll på symptomene, skulle hun lære seg å puste med mellomgulvet. Hun fikk en behandling som heter inspiratorisk muskeltrening.

- Jeg fikk låne et apprart som bestod av en liten boks med en skjerm på. Boksen var koblet til en slange med et munnstykke, forteller hun.

Apparatet kan innstilles på ulike funksjoner, og pasienten skal puste i munnstykket slik maskinen ber om.

- Dette er pustetrening som skal gjennomføres under hvile. Jeg fikk hele tiden tilbakemelding om hvordan jeg trakk pusten, når jeg slapp den og hvor lang tid det tok mellom hver pust.

Hun trente pusten først to ganger om dagen, deretter trappet hun gradvis ned til et par dager i uka. Treningen varte i fire-fem måneder.

- Dette fungerte veldig bra. For meg var dette en vidunderkur. Jeg pustet ikke annerledes bevisst, det gikk automatisk etterhvert, forteller hun.

Under perioden med pustetrening, hadde Altmann Haraldsvik et treningsopphold, der hun kun holdt formen ved like.

Da hun begynte å konkurrere igjen, var anfallene borte.

- Og jeg har ikke hatt et eneste anfall siden, sier hun.

Fortsatte karrieren

Når pusten igjen var tilbake der den skulle være, fortsatte hun svømmekarrieren og holdt på helt til hun var 21 år. Det var i denne perioden hun tok NM-gull og satte juniorrekord på 50 m og 100 m brystsvømming for langbane.

- Vi skjønte at det treningsopplegget vi hadde - med å spare litt på kreftene og disponere løpene litt annerledes enn mange andre - fungerte. Det var da jeg presterte best, og jeg fortsatte med dette opplegget også etter at jeg ble frisk. Jeg trente en god del mindre enn andre svømmere, sier hun.

Pustesykdommen hadde med andre ord funnet veien til et litt annet treningsopplegg - som førte Altmann Haraldsvik helt til topps i norsk juniorsvømming.