Infeksjon og trening

Kroppens reaksjon på infeksjon og feber

Feber er en normal fysiologisk respons på et immunstimulus eller sykdom. Feberen bidrar til bekjempelse av sykdommen og korter ned varigheten av sykdommen. Mikrober, vevsskader, medikamenter og blodprodukter kan alle utløse feber.

Akutte infeksjoner er forbundet med økt nedbrytning av muskelproteiner for å produsere immunglobuliner (akuttfase-proteiner), immunceller og som energikilde som trengs i kampen mot infeksjonen. Feber øker ytterligere behovet for energi, samtidig som redusert matlyst og lavere næringsinntak er vanlig ved infeksjoner slik at kroppen i større grad må hente energi fra sine egne lagre.

Sengeleie påskynder nedbrytningen av muskelproteiner. Det er derfor viktig at en ved sykdom ikke blir passivt liggende i sengen, men forsøker å komme seg opp av og til. Det fører også til mindre tap av aerob (oksygenavhengig) kapasitet. Studier har vist at en ukes sengeleie fører til at den aerobe kapasiteten kan synke med hele 25 prosent.

Feber svekker kroppens temperaturregulering blant annet ved økt sammentrekning av blodårene i armer og bein (vasokonstriksjon) som begrenser blodstrømmen til ekstremitetene, noe som kan minske evnen til å bli kvitt overskuddsvarme. Infeksjoner med feber og/eller diaré og oppkast fører til væsketap. Dette kan i kombinasjon med trening medføre økt risiko for alvorlig uttørring og forstyrrelser i saltbalansen som igjen kan ha negative effekter på muskulatur og hjerte - særlig ved deltakelse på steder med høy utetemperatur. 

Les mer om feber.

Ved trening i forbindelse med en infeksjon, kan en forvente seg redusert muskelstyrke, redusert evne til oksygenopptak og nedsatt aerob (oksygenavhengig) muskelutholdenhet samt redusert koordinasjonsevne, hvilket vil gi reduksjon i prestasjonsevnen hos de fleste idrettsutøvere. Generelt kan man ikke forhindre den nedsatte prestasjonsevnen ved å trene i forbindelse med en pågående infeksjon. Istedet kan en da risikere ytterligere reduksjon i prestasjonsevnen, mer langvarig eller forverring av sykdom og øket risiko for komplikasjoner som betennelse i hjertemuskelen - myokarditt, og økt risiko for skader.