Infeksjon og trening

Kroppens reaksjon på infeksjon og feber

Feber er en normal fysiologisk respons på et immunstimulus eller sykdom. Feberen bidrar til bekjempelse av sykdommen og korter ned varigheten av sykdommen. Mikrober, vevsskader, medikamenter og blodprodukter kan alle utløse feber.

Akutte infeksjoner er forbundet med økt nedbrytning av muskelproteiner for å produsere immunglobuliner (akuttfase-proteiner), immunceller og som energikilde som trengs i kampen mot infeksjonen. Feber øker ytterligere behovet for energi, samtidig som redusert matlyst og lavere næringsinntak er vanlig ved infeksjoner slik at kroppen i større grad må hente energi fra sine egne lagre.

Sengeleie påskynder nedbrytningen av muskelproteiner. Det er derfor viktig at en ved sykdom ikke blir passivt liggende i sengen, men forsøker å komme seg opp av og til. Det fører også til mindre tap av aerob (oksygenavhengig) kapasitet. Studier har vist at en ukes sengeleie fører til at den aerobe kapasiteten kan synke med hele 25 prosent.

Feber svekker kroppens temperaturregulering blant annet ved økt sammentrekning av blodårene i armer og bein (vasokonstriksjon) som begrenser blodstrømmen til ekstremitetene, noe som kan minske evnen til å bli kvitt overskuddsvarme. Infeksjoner med feber og/eller diaré og oppkast fører til væsketap. Dette kan i kombinasjon med trening medføre økt risiko for alvorlig uttørring og forstyrrelser i saltbalansen som igjen kan ha negative effekter på muskulatur og hjerte - særlig ved deltakelse på steder med høy utetemperatur. 

Les mer om feber.

Ved trening i forbindelse med en infeksjon, kan en forvente seg redusert muskelstyrke, redusert evne til oksygenopptak og nedsatt aerob (oksygenavhengig) muskelutholdenhet samt redusert koordinasjonsevne, hvilket vil gi reduksjon i prestasjonsevnen hos de fleste idrettsutøvere. Generelt kan man ikke forhindre den nedsatte prestasjonsevnen ved å trene i forbindelse med en pågående infeksjon. Istedet kan en da risikere ytterligere reduksjon i prestasjonsevnen, mer langvarig eller forverring av sykdom og øket risiko for komplikasjoner som betennelse i hjertemuskelen - myokarditt, og økt risiko for skader.

Trening og immunsystemet

Generelt har fysisk aktivitet positiv effekt på immunforsvaret. Personer som trener regelmessig med moderat intensitet tenderer til å være mindre mottakelig for infeksjoner, sammenliknet med personer som ikke trener. Trening med høyere intensitet kan derimot medføre økt mottakelighet for infeksjoner, først og fremst ved hyppig trening med høy intensitet uten tilstrekkelig hvileperioder.

Moderat til intensiv trening i minst en time stimulerer immunsystemet mens aktiviteten pågår. Etter intensiv trening følger en periode der immunsystemet henter seg inn, noe som av eksperter ofte omtales som et "åpent vindu". I denne perioden, som kan vare fra noen timer opp til et døgn eller mer etter for eksempel et maratonløp, kan en utøvers risiko for å pådra seg en infeksjon være økt. Hvor lenge immunforsvaret er svekket, avhenger dels av aktivitetens intensitet og varighet, dels av individuelle betingelser. Hvis slike aktivitetsøkter skjer for tett, kan det medføre langvarig økt mottakelighet for infeksjoner og økt risiko for kom­plikasjoner dersom man får en infeksjon. Planlegging av trenings- og konkurransefrekvens og hvileperioder er derfor viktig.

Det er også en erfaring at utøvere som trener under en infeksjonssykdom, kan forverre symptomene, forlenge sykdomsperioden og øke risikoen for potensielt alvorlige komplikasjoner som betennelse i hjertemuskelen, myokarditt.

Tiltak og råd

Det er ikke felles enighet på alle områder når det gjelder anbefalinger til idrettsutøvere og mosjonister med infeksjonssykdom. Den vitenskapelige dokumentasjonen som finnes er begrenset og råd som gis er i stor grad basert på ekspertuttalelser og erfaringsbasert kunnskap. Alle råd må tilpasses den enkelte utøver og omstendighetene, blant annet hvor belastende idretten er og utetemperaturen. Enkle og lite fysisk belastende aktiviteter kan ofte opprettholdes.

Generelt gis følgende råd:

• Ved feber (temperatur målt i endetarmen 38 grader eller mer) anbefales hvile
• Ved akutt oppståtte allmennsymptomer som muskel- eller leddsmerter, hodepine og sykdomsfølelse uten feber er det lurt å utvise forsiktighet de første dagene inntil en ser hvordan tilstanden utvikler seg
• Ved symptomer fra øvre luftveier, som tett og rennende nese, sår hals, anbefales det å trene med noe redusert intensitet
• Ved andre symptomer fra luftveiene, som tetthet i brystet, hoste, feber, svelgsmerter, frysninger, anbefales å være ytterligere forsiktig
• Ved svelgsmerter uten hoste eller nesetetthet anbefales treningspause til symptomene har gitt seg. Dette kan bety halsinfeksjon med bakterier av typen streptokokker eller mononukleose (kyssesyke)

Sykdommer som krever spesielle tiltak

Forebyggende råd

Risikoen for infeksjoner kan reduseres ved å opprettholde en sunn livsstil og etterleve følgende råd:

• Ha et variert og sunt kosthold
• Få nok søvn
• Gi rom for tilstrekkelig restitusjon etter intens trening
• Unngå kontakt med personer som er syke
• Vask hendene hyppig
• Ikke del vannflasker eller håndklær
• Reduser stress
• Sørg for å ta anbefalte vaksiner mot vanlige infeksjoner