Infeksjon og trening: Sykdommer som krever spesielle tiltak

Myokarditt

Dette er en betennelse i hjertemuskelen, myokard, ofte forårsaket av en virussykdom. Det er en sjelden tilstand, men den er en mulig årsak ved uforklarlig nedsettelse av idrettsprestasjonene til en utøver, og sykdommen kan i ytterste fall medføre plutselig død blant idrettsutøvere.

De fleste akutte hjertemuskelbetennelser skyldes luftveisinfeksjoner med virus, hvorav den hyppigste er Coxsackievirus B. Men myokarditt kan også oppstå etter en bagatellmessig infeksjon, som en autoimmun reaksjon der immunsystemet feilaktig angriper hjertets muskelceller og kan skade disse.

Mange tilfeller av myokarditt forløper uten symptomer. Hos de med symptomer er disse i starten gjerne milde og uspesifikke, vanligvis i form av feber, hodepine, muskelsmerter, ubehag fra luftveier og/eller magetarmkanalen, utslett, hovne lymfeknuter. Lengre ut i forløpet kan det foreligge slapphet, brystsmerter, kortpusthet, høy puls og hjertebank. I alvorligere tilfeller påvirkes hjertets pumpeevne, det kan oppstå hjertesvikt eller hjerterytmeforstyrrelser som igjen kan forårsake anstrengelsesutløste besvimelser.

Det er ingen symptomer eller funn ved legeundersøkelsen som med sikkerhet kan si om en infeksjonssykdom vil føre til betennelse i hjertemuskelen. Det anbefales derfor generelt å unngå kondisjonstrening eller styrketrening med høy intensitet ved akutt infeksjonssykdom. 

Både idrettsutøvere og mosjonister som har fått stilt diagnosen myokarditt, anbefales en rekonvalesensperiode på minst seks måneder. Før utøveren gjenopptar konkurranseidrett, bør det gjøres en grundig hjerteundersøkelse i hvile og under fysisk aktivitet. Er hjertefunksjonen normal og det ikke foreligger uregelmessig hjerterytme, kan utøveren ta opp konkurranseidretten.

Les mer om hjertemuskelbetennelse.

Mononukleose

Mononukleose eller kyssesyke skyldes infeksjon med Epstein-Barr virus. Vanlige symptomer og tegn er moderat til kraftig sår hals, forstørrede mandler (tonsiller), kraftig rødme i svelget, forstørrede lymfeknuter, moderat feber, hodepine og eventuelt forstørret milt. Blodprøver bekrefter diagnosen.

Det er stor variasjon i hvilken grad en blir svekket av infeksjonen og tiltakene må alltid tilpasses den enkelte. Amerikanske studier kan tyde på at idrettsutøvere kan gjenoppta et ikke-kontakt treningsprogram så snart de er uten feber. Utøvere i kontaktidretter bør vente med deltakelse i sin sport i cirka tre uker eller til milten er tilbake til normal størrelse.

Komplikasjoner til mononukleose forekommer hos færre enn fem prosent, mest fryktet er sprukket milt (miltruptur). Miltruptur forekommer hos en til fem av tusen og skjer nesten alltid i løpet av de første tre ukene etter at tilstanden debuterte. Også hverdagslige hendelser som løfting, bøying, trykking/pressing når man er på do kan i denne perioden forårsake miltruptur.

Det er ikke vitenskapelig bevist at risikoen for miltruptur er økt blant dem som trener under og etter den symptomatiske fasen. Det er heller ikke holdepunkter for at moderat trening er uheldig hvis utøveren føler seg frisk nok til det. Ved pågående symptomer begrenser treningen seg selv. Opplegget bør tilpasses den enkelte utøver. Det finnes ikke vitenskapelige holdepunkter for at visse typer diagnostiske tester kan anvendes som mål for risiko i forhold til trening.

Les mer om mononukleose.

Covid-19

Ved bekreftet infeksjon bør gjeldende råd for å begrense smitte alltid følges. De fleste med milde til moderate symptomer kan gradvis gjenoppta trening og idrett etter en ukes symptomfrihet. Toppidrettsutøvere bør vurderes av lege for treningen gjenopptas.

Etter alvorligere sykdomsforløp, innleggelse i sykehus på grunn av covid-19, ved langvarige eller uttalte plager i form av brystsmerter, kraftig tungpust eller kraftig hjertebank, tegn til hjertemuskelbetennelse, anbefales videre undersøkelse av hjerte- og lungefunksjon før en gjenopptar trening.

Les mer om covid-19 og langvarige symptomer etter covid-19.