Trening og immunsystemet
Generelt har fysisk aktivitet positiv effekt på immunforsvaret. Personer som trener regelmessig med moderat intensitet tenderer til å være mindre mottakelig for infeksjoner, sammenliknet med personer som ikke trener. Trening med høyere intensitet kan derimot medføre økt mottakelighet for infeksjoner, først og fremst ved hyppig trening med høy intensitet uten tilstrekkelig hvileperioder.
Moderat til intensiv trening i minst en time stimulerer immunsystemet mens aktiviteten pågår. Etter intensiv trening følger en periode der immunsystemet henter seg inn, noe som av eksperter ofte omtales som et "åpent vindu". I denne perioden, som kan vare fra noen timer opp til et døgn eller mer etter for eksempel et maratonløp, kan en utøvers risiko for å pådra seg en infeksjon være økt. Hvor lenge immunforsvaret er svekket, avhenger dels av aktivitetens intensitet og varighet, dels av individuelle betingelser. Hvis slike aktivitetsøkter skjer for tett, kan det medføre langvarig økt mottakelighet for infeksjoner og økt risiko for komplikasjoner dersom man får en infeksjon. Planlegging av trenings- og konkurransefrekvens og hvileperioder er derfor viktig.
Det er også en erfaring at utøvere som trener under en infeksjonssykdom, kan forverre symptomene, forlenge sykdomsperioden og øke risikoen for potensielt alvorlige komplikasjoner som betennelse i hjertemuskelen, myokarditt.
Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Infeksjonssykdommer og trening . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor
- Dick NA, Diehl JJ. Febrile illness in the athlete. Sports Health. 2014 May; 6(3): 225–231. PMID: 24790692 PubMed
- Wesslén L, Friman G, Edén A. (2021) . FYSS-kapitel – del 1, allmän del. Stockholm, Sverige: Läkartidningens förlag. www.fyss.se
- Walsh NP. Recommendations to maintain immune health in athletes. Eur J Sport Sci. 2018 Jul;18(6):820-831. Epub 2018 Apr 11. PMID: 29637836.
- Kakanis MW, Peake J, Brenu EW, et al. The open window of susceptibility to infection after acute exercise in healthy young male elite athletes. Exerc Immunol Rev. 2010;16:119-37. PMID: 20839496. PubMed
- Harris MD. Infectious disease in athletes. Curr Sports Med Rep. 2011 Mar-Apr;10(2):84-9. PMID: 21623289. PubMed
- Wesslén L, Friman G. (2017) . FYSS-kapitel – del 1, allmän del. Stockholm, Sverige: Läkartidningens förlag. www.fyss.se
- Mahrholdt H, Wagner A, Deluigi CC, et al. Presentation, patterns of myocardial damage, and clinical course of viral myocarditis. Circulation. 2006 Oct 10;114(15):1581-90. Epub 2006 Oct 2. PMID: 17015795. PubMed
- Caforio AL, Pankuweit S, Arbustini E et al. European Society of Cardiology Working Group on Myocardial and Pericardial Diseases. Current state of knowledge on aetiology, diagnosis, management, and therapy of myocarditis: a position statement of the European Society of Cardiology Working Group on Myocardial and Pericardial Diseases. Eur Heart J. 2013 Sep;34(33):2636-48, 2648a-2648d. doi: 10.1093/eurheartj/eht210. Epub 2013 Jul 3. PMID: 23824828 PubMed
- Olympiatoppen. Mononukleose og idrett. Siden besøkt 28.10.2021 www.olympiatoppen.no
- Medibas. Infektion och träning. Stockholm: Medibas; 2021. Publisert 18.10.2021. Siden besøkt 27.10.2021 medibas.se
- James S, Börjeson M, Beakta hjärtkomplikationer av covid-19 vid återgång i idrott. Läkartidningen. 2021;118:21006 lakartidningen.se
- Elliott N, Martin R, Heron N et al. Infographic. Graduated return to play guidance following COVID-19 infection. Br J Sports Med. 2020 Oct;54(19):1174-1175. doi: 10.1136/bjsports-2020-102637. Epub 2020 Jun 22. PMID: 32571796 PubMed