Revmatisk sykdom og fysisk aktivitet

Å være fysisk aktiv er en av de viktigste tingene du kan gjøre for helsen din når du lever med revmatisk sykdom. Fysisk aktivitet er både trygt, gjennomførbart og nyttig for personer med inflammatoriske artritter som revmatoid artritt, spondyloartritt og artrose. Både mer bevegelse og mindre sitting/ligging i våken tilstand kan redusere sykdomsaktivitet, bedre fysisk funksjon, kondisjon og livskvalitet.¹

Generelle anbefalinger om aktivitet

Både Verdens Helseorganisasjon og Helsedirektoratet anbefaler at alle i befolkningen, også de med nedsatt funksjonsevne eller redusert helse, har som mål:

• Kondisjon: Voksne bør ha 150 til 300 minutter moderat aktivitet (slik som rask gange) per uke eller 75 til 150 minutter mer anstrengende aktivitet —eller en kombinasjon
• Styrke: To eller flere dager med øvelser for de store muskelgruppene
• Bevegelighet og balanse: Regelmessige øvelser for tøying, balanse og koordinasjon

Personer med nedsatt funksjonsevne eller redusert helse som ikke kan følge rådene oppfordres til å være så aktive som evne og helsetilstand tillater. Vurdering av passende aktivitetsnivå kan gjøres i samråd med lege eller annet kvalifisert helsepersonell.

Alt trenger ikke gjøres i lange økter. Korte aktivitetsøkter flere ganger daglig kan også gi helseeffekter.

Les mer om: Helsedirektoratets generelle anbefalinger om fysisk aktivitet for voksne og eldre

Er det trygt å trene med revmatisk sykdom?

De generelle anbefalingene om fysisk aktivitet er trygge og gjennomførbare for personer med inflammatorisk artritt. Også mer intensiv trening er trygt så lenge den tilpasses sykdoms aktiviteten og dagsformen. Studier viser ingen skadelige effekter på sykdomsaktivitet og "bivirkningene" er som regel forbigående og milde, som tretthet og stølhet.

Ved økning av smerter etter trening kan 24-timers regelen brukes: om økt smerte varer i mer enn et døgn, juster intensitet eller type øvelse.

Hvordan komme i gang?

Fysisk aktivitet anbefales som en standard del av behandlingen gjennom hele sykdomsforløpet. Alle behandlere bør ta ansvar for å snakke med deg om aktivitet, motivere deg og henvise deg ved behov. Aktiviteten må planlegges sammen med deg ut fra dine mål, ressurser, kultur, økonomi, omgivelser og sykdomsutfordringer. Fysioterapeut og andre med kompetanse på revmatisk sykdom kan hjelpe deg å justere hyppighet, intensitet, varighet og type aktivitet så det passer for akkurat deg.

• Start der du er - all bevegelse teller. Studier viser at selv små aktivitetsøkninger gir helsegevinst.
• Del opp dagen - reis deg oftere, ta trappa, gå korte turer. Målet er mindre sammenhengende sitting.
• Sett konkrete mål -for eksempel antall skritt per dag, antall økter per uke, følg med på utviklingen og løs problemer underveis
• Bruk teknologi som aktivitetsklokke eller apper dersom du liker dette. Disse kan hjelpe deg å holde oversikt og gi motivasjon. 

Under sykdomsoppbluss

Det er ingen generelle absolutte forbud mot aktivitet, men intensiteten og eventuelt type aktivitet må tilpasses ved oppbluss. Ved svært smertefulle eller hovne ledd må du unngå tyngre belastning på disse leddene, andre kroppsdeler kan fortsatt trenes, slik som overkropp ved et vondt kne. Rolige bevegelser og korte, lette turer er ofte mulig og kan forebygge stivhet.