Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Kliniske studier

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Legekurs

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Slik trener hjertepasienter

Treningsråd ved ulike sykdommer

NHI.no

 eller annen hjertesykdom er viktig. I dag er rehabilitering av hjertepasienter akseptert som en viktig behandlingsform etter hjerteinfarkt og hjerteoperasjoner - like viktig som medikamentell behandling. Å få et bedre oksygenopptak, som er et mål på å være i bedre form, kan gi økt livskvalitet og livsglede.

Men hvordan bør du trene? Når kan du starte? Og er det trygt?

NHI.no har snakket med fysioterapeutene Siv Hege Forbord, Astrid Tarlebø Berg og Vibeke Løckra ved hjerterehabiliteringen ved St.Olavs Hospital i Trondheim. Med fulle treningsgrupper og stor pågang trener de hjertepasienter til å komme i bedre form. Her forteller de hvordan de gjennomfører treningen ved sykehuset, hvilke spørsmål mange av pasientene stiller og hvorfor trening er så viktig.

Tidligere anbefalte legene sengeleie i flere uker for pasienter med alvorlige hjerteproblemer. Som følge av økt kunnskap om hva som skjer ved et hjerteinfarkt, er anbefalingen i dag den motsatte. Fysisk aktivitet er godt for hjertet ditt, selv om det er blitt skadet. Mosjon gir fordeler fordi:

Det øker blodstrømmen til hjertet og styrker hjertets sammentrekninger slik at det pumper mer blod per hjerteslag. Dette gjør belastningen på hjertet mindre. 

Det bidrar til å oppnå og vedlikeholde en gunstigere vekt, og virker positivt på risikofaktorer som diabetes, høyt blodtrykk og høyt kolesterol.

Det hjelper også mot stress, bedrer din fysiske form og reduserer smerte.

Hjerterehabilitering gir økt velvære og livskvalitet, bedre sosial tilpasning og mestring av egen livssituasjon.

Hvorfor er trening bra for hjertet?

Hjerterehabiliteringen ved St.Olavs Hospital består både av hjertegrupper (trening) og deltagelse på hjerteskolen. 45 prosent av alle som er innlagt på grunn av hjertesykdom, deltar i hjerterehabiliteringen. Det går an å trene på egenhånd, men mange vil ha stor nytte av gruppetrening sammen med andre hjertepasienter. 

Det virker ikke alltid logisk at man skal trene etter et hjerteinfarkt. Men husk: Et hjerteinfarkt er en skade på hjertemuskulaturen grunnet manglende blodtilførsel, der en større eller mindre del av hjertemuskelen dør og erstattes med bindevev som ikke kan trekke seg sammen. Mens målet med akuttbehandling av et hjerteinfarkt er å gjenopprette blodstrømmen og redde mest mulig av hjertevevet, så er hensikten med treningen etterpå å fremme tilhelingen av hjertet og forebygge videre utvikling av hjerte- og karsykdom. 

De fleste vil få et tilbud om hjerterehabilitering mens de er innlagt på sykehuset etter et hjerteinfarkt eller hjerteoperasjon. Etter to dager med hjerteskole, starter treningen ved St. Olavs Hospital allerede etter en uke for hjerteinfarktpasientene. De som er blitt operert, begynner gruppetreningen først etter noen uker.

- Hos oss starter vi med en innkjøringsperiode på 4-5 uker for infarktpasientene. Dette er trening med moderat intensitet - pratetempo. Innkjøringen er viktig for tryggheten. Mange er engstelige og redde for å få et nytt infarkt, hjertestans, at stenten ramler ut eller for at det skal gå helt galt. Vi kan forsikre dem om at det er helt trygt å trene. Mange blir overrasket over at man faktisk kan trene og ta i etter hjertesykdom, sier Løckra.

Innkjøringsperioden består av intervaller etter 4 x 4 - prinsippet i en sal i 1902-bygget ved St.Olavs Hospital. Tredemølle, ergometersykkel, step og bosuball brukes for å gjennomføre intervallene. Målet er å komme i gang med treninga. Å gå, løpe eller sykle ute i det fri gir samme effekt.

Selv om tidene har forandret seg, og at det i dag er trening som gjelder for hjertepasientene, sier fysioterapeutene ved St.Olavs Hospital at man må prøve seg fram. 

- Husk god oppvarming og ta hensyn til de tegnene kroppen gir. God oppvarming er viktig siden en brå oppstart ved trening kan gi ubehag generelt. En lang og rolig oppvarming gir en gunstig start og er gunstig for hjertet. 

Dette bør du tenke på hjemme også: Skal du måke snø, går det an å gå en liten tur først, gå i trappa og bli litt varm før måkeøkta starter.

Slik gjør de det!

Når de første ukene av hjerterehabiliteringen med moderat intensitet på treningen er over, fortsetter man med trening med høyere intensitet. Personer som har gjennomført 

, starter direkte på høy-intensitetsgruppa 4-5 uker etter operasjonen. 

I den intensive gruppa er det de samme intervallene som gjelder, men med høyere tempo. Under intervallene skal pulsen ligge høyt, og man skal føle at det er meget anstrengende. Nå er det ikke lenger pratetempo. Den aktive pausen på tre til fire minutter består av styrketrening. 

Dette er en av de mest kjente formene for høyintervall: 4 x 4 minutters intervall. Denne bestemte typen høyintervall har vist seg å være mer effektiv enn andre former for utholdenhetstrening, både hos friske og hos pasienter. Fordelen når en løper eller sykler i intervaller, er at en kan holde høyere tempo i perioder og dermed presse hjertet litt hardere. I 4 x 4 intervall styres intensiteten av hjertefrekvensen. En skal ligge på 85 - 95 prosent av maksimal hjertefrekvens i 4 x 4 minutter, avbrutt av 3 minutts pauser på 70 prosent av maksimal hjertefrekvens mellom intervallene. 

Det som kjennetegner intervalltrening ved rehabiliteringstreningen er: 

Korte arbeidsperioder på høy intensitet.

Aktive pauser blir brukt til styrketrening.

Dersom man ikke liker intervalltrening på høy intensitet, kan man få god treningseffekt av å trene på moderat intensitet over lengre tid, for eksempel gå tur i 1 - 2 timer. De nyeste anbefalingene fra Helsedirektoratet sier at voksne og eldre bør være i moderat fysisk aktivitet i minimum 30 minutter daglig for å oppnå helseeffekt.

Effektive intervaller

Engstelse etter et hjerteinfarkt eller en operasjon er vanlig. Ulike symptomer i forbindelse med trening og rehabilitering kan forekomme. Legemiddelgruppen betablokkere har mange bivirkninger. Betablokkere senker pulsfrekvensen, og pasientene gir tilbakemelding om at det føles som om de trener med blylodd på beina. Noen opplever også svimmelhet.

- Det er viktig at pasienten får vite at alt dette er vanlig. Kanskje kan primærlegen endre på doseringen, sier Forbord.

Mange som klager over stikkende smerter i brystet, har kanskje såkalte interkostale smerter (smerter i brystveggen), som er smerter i musklene mellom ribbeina. Smertene kan oppleves både under hvile og høy puls og kan være skremmende fordi pasienten kan frykte at smertene skriver seg fra hjertet. Tilstanden skyldes som regel anspente muskler og feil pusteteknikk, og selve smertene antar man kommer fra irritasjon i muskulaturen av ulike grunner. Tarlebø Berg forteller at dette kan behandles med fysioterapi. 

- Vi fokuserer på dette fenomenet under trening. Det er viktig å få i gang blodsirkulasjonen og trene bevegelighet i overkroppen, sier hun. 

Andre plager som oppleves etter et hjerteinfarkt, og som gjerne gjør pasientene usikre i forhold til trening, er tørrhoste, svimmelhet og muskelsmerter i store muskelgrupper. Dette kan være bivirkninger av ulike medikamenter.

- Det er viktig og trygt at pasientene har noen å spørre til råds etter hjertesykdom. På den måten kan vi ufarliggjøre treninga, sier Forbord.

Etter et hjerteinfarkt opplever mange å føle seg engstelige i forhold til å anstrenge kroppen. Hva om hjertet ikke klarer det? I noen tilfeller er det kanskje ektefellene som er mest engstelig - da bør også de få god informasjon slik at de ikke bremser pasienten i treninga. Det er veldokumentert at mange pasienter sliter med angst, søvnproblemer og lettere psykiske plager etter akutt hjertesykdom. Dette kan forhindres eller bedres i betydelig grad ved rask rehabilitering etter utskrivning fra sykehus. 

For noen av de som deltar på hjerterehabilitering, er dette det første møtet med trening. Målet er at de skal ta med seg de gode vanene videre - og fortsette å trene når rehabiliteringsperioden er over. Når pasientene er ferdig med rehabiliteringen og treningsopplegget, blir de overlatt til seg selv. Da skal de ta fatt på treningshverdagen på egen hånd.

- For at pasientene skal fortsette med treningen, er det viktig at de føler seg trygge. Treningsglede og mestring gir vanligivs økt fremgang og bidrar til motivasjon for å ivareta vedlikeholdstrening selv, sier Løckra.

I tillegg er det viktig å finne en aktivitet som du trives med. Løckra understreker at selv om intervalltrening er svært effektivt for å bedre formen, er det viktigst at du beveger deg. 

- All fysisk aktivitet gir helsegevinst, og det er det regelmessige ved treningen som er av stor betydning. Å ha glede av å bevege seg er viktigere enn selve intervalltreningen, sier hun. 

Hva engster pasientene seg for?

Trening etter hjerteoperasjon og etter et hjerteinfarkt er ikke det samme. Etter et hjerteinfarkt kan du begynne å trene etter bare ei uke. Etter en operasjon trenger kroppen lengre tid. Årsaken til at de opererte venter i 4-5 uker etter operasjonen før de begynner i hjertegruppa, skyldes i vesentlig grad bruddet i brystbeinet (som spaltes under bypass-operasjonen) og ikke begrensninger i hjertemuskulaturen. De første ukene må de hjerteopererte føle seg fram og får følgende råd: 

Ta utgangspunkt i hvor aktiv du har vært på sykehuset. 

Start med spaserturer daglig for å bedre kondisjonen. Vi anbefaler at du er ute og går 2 ganger per dag. 

Begynn med å gå 10-20 minutter de første dagene etter utskrivelse fra sykehuset. Øk med noen minutter etter hvert som du kjenner at du tåler mer. 

Start med oppvarming, rolig tempo, og øk belastningen og tempoet gradvis under treningen. Ta en pause når du føler deg andpusten.

Ergometersykkel er et fint treningsalternativ dersom du plages med smerter i hofte/knær eller om været ute vanskeliggjør spaserturer. 

Gå gjerne i trapper! Dette er fin trim. Du skal føle deg vel etter trening, varm, sliten, litt andpusten, men ikke utslitt.