Trening ble redningen fra kronisk migrene

Et liv med migrene siden barndommen gjorde det vanskelig for 41-årige Camilla Annaniassen å leve som hun ønsket. Men gjennom trening fant hun en måte å håndtere hodepinen på. Nå hjelper hun andre med å gjøre det samme. 

Treningen har ikke gjort henne frisk, men det har gitt henne et godt liv.

Migrene som barn

– Jeg skjønner nå, som voksen, at jeg har hatt migrene hele livet, sier Annaniassen, som nå jobber med fysisk og mental trening for andre med kroniske lidelser.

Allerede på barneskolen opplevde hun symptomer som ingen forstod. De voksne fryktet en stund at auraen og anfallene hun hadde var epilepsi.

Den lille jenta fikk jevnlige anfall, og måtte sette seg helt for seg selv og vente til anfallet gikk over.

- Selv kalte jeg det “å bli psykisk”. Mamma og pappa trodde det hadde rabla for meg.

Men anfallene var aura - som kommer først før et migreneanfall. Det var det ingen som skjønte da hun var barn.

Livet som ungdom og ung voksen var preget av migrenen. 

- Jeg fikk migrenediagnosen da jeg var 15 år.  Allerede på ungdomsskolen hadde jeg gått i mange år med hodepine, vært mye borte fra skolen, kastet opp og hatt synsforstyrrelser, forteller hun.

Prøvde alt fra kiropraktor til akupunktur

Annaniassen brukte store deler av ungdomsskolen og videregående skole til å dra til kiropraktor og akupunktur. 

Da hun som 15-åring fikk sin første triptan (migrenemedisin), ble hun så dårlig av bivirkningene at hun nektet å ta dem igjen.

– Jeg tok tabletten alene på rommet mitt og ble livredd. Ingen visste hvor ille det var. Jeg fikk ingen god veiledning, og det var lite informasjon tilgjengelig. Jeg slo opp i leksikon for å prøve å forstå hva migrene var, sier hun.

I mange år levde hun med kronisk smerte og dårlige dager uten å forstå hva som utløste anfallene. 

- Jeg ble liksom hun jenta med vondt i hodet. Jeg har gått hele livet og tenkt at jeg ikke får til ting. 

- I ettertid har jeg skjønt at det er migrenen min som slo meg tilbake, sier Annaniassen.

Trening ga håp – og retning i livet

Annaniassen prøvde seg i arbeidslivet. Hun ønsket å prestere, men ble fort sykmeldt. Prøvde på nytt, men ble sykmeldt igjen. Og slik holdt hun på i mange år. 

Helt til det kom et vendepunkt: 

Da hun var 30 år hadde hun født sitt første barn, og mannen hennes meldte henne på en CrossFit-time.

- Det ble til at jeg sakte, men sikkert begynte å trene litt. Det ga meg en utrolig mestring. Jeg kjente både fysisk og psykisk at jeg ble bedre. Så begynte jeg å skjønne at det var migrenen som hadde satt meg ut av spill i forhold til alle ting jeg hadde lyst til tidligere i livet.

Migrenen ble ikke borte, men hun fikk mer kontroll. 

Treningen førte etter hvert til en ny karriere. Annaniassen utdannet seg til personlig trener, kostholdsveileder og mentaltrener. 

– Jeg tenkte at hvis det funker for meg som har vært dårlig så lenge, kan det funke for andre også.

Lever med kronisk migrene – men i en ny form

Også i dag har Annaniassen hodepine hver dag. 

– Jeg har aldri vært helt smertefri. Men de kraftige, lammende anfallene som varer i flere døgn, kommer sjeldnere nå, forteller hun.

Nå kan det vare et døgn, og det er ikke lenger slik at hun må legge seg på et mørkt rom. Det holder å legge seg på sofaen og bare ta det med ro. 

– Jeg kan fortsatt bli slått ut, men det er ikke så ille som før, forteller hun.

Treningen har gitt henne et verktøy slik at hun lever godt med sykdommen.

I dag er hun i jobb, hun har ikke aura, hun har kronisk migrene, men lever ganske fint med det. 

Den siste tiden har hun trent veldig mye, mer enn noen gang tidligere i livet. 

- Og det går veldig fint, forteller hun.

- Jeg vil jo også vise at det går an å trene og få til noe selv om man er kronisk syk.

- Tenker du at trening er bra for alle med migrene?

- Til en viss grad, men det finnes unntak. Er du sengeliggende, er ikke trening det første du skal starte med. 

Annaniassen brenner for å nyansere hva trening faktisk betyr. 

– Mange tror at trening betyr å løpe ei mil fire ganger i uka. Noen ganger er fysisk aktivitet å reise seg opp og sette seg ned på en stol ti ganger. Og det kan være nok, sier hun.

- Det er ekstremt mange helsefordeler med fysisk aktivitet. Det er ikke sikkert man blir friskere av treningen. Men det er viktig for muskelfunksjonen, for hele systemet vårt og for å forebygge livsstilssykdommer. Så lenge man gjør litt, er det bedre enn ingenting, mener hun.

Fra trigger til lindring

Mange med migrene er redde for å trene, i frykt for at fysisk aktivitet skal utløse et anfall. Det forstår hun godt – hun har vært der selv.

Hvis du googler migrene, står det gjerne at symptomene blir verre av fysisk aktivitet. 

Hun mener det kan være endel misforståelser rundt triggeren generelt. 

-  Dette er det viktig å snakke om. Triggere gjør at man lager seg en idé om at man ikke kan trene. Men det er ikke sikkert at det er treningen som trigger et migrenefall. Kanskje var treningen det siste du gjorde før et anfall, og da får gjerne treningen skylda, sier Annaniassen.

Selv blir hun ofte bedre etter at hun har trent.

- Jeg får endorfiner, dopaminnivået øker - det blir som en lykkepille. Og ofte kan jeg oppleve at smertene går litt ned, eller jeg blir gladere. Man føler at man lever. 

- Når trener du ikke?

- Hvis jeg ikke kan gå på jobb, eller klarer å lage middag til ungene. Er jeg oppegående, kan jeg rusle en tur i stedet. Ellers dropper jeg hele treningen hvis jeg er skikkelig dårlig. Jeg vil ikke trene midt i et migreneanfall, sier hun.

– Migrene er en ubuden gjest

Trening fjerner ikke migrenen, understreker Annaniassen. Det er en nevrologisk sykdom.

– Jeg kan gjøre alt riktig: sove åtte timer, spise regelmessig, trene og stresse lite. Likevel kan jeg få anfall. Det er som en ubuden gjest du aldri vet når kommer, sier hun.

- Mange ganger skylder man på seg selv, og tenker at man skulle droppet treningen. Men migrene ville kanskje kommet uansett. 

Likevel mener hun at trening er en viktig del av behandlingen – for mange.

– Det finnes unntak, og noen tåler ikke fysisk aktivitet. Men for de fleste handler det om å finne riktig nivå og type aktivitet. Start hjemme, i trygge omgivelser. Ikke la treningsstudioer med lys, musikk og folk trigge deg før du i det hele tatt har begynt.

Hadde vært ufør uten treningen

Annaniassen har levd med migrene hele livet. Hun har gått glipp av skole, jobb og fritid. Men gjennom trening har hun funnet en ny identitet, og en måte å leve med sykdommen på.

- Nå er jeg 41 år og har aldri vært i så god form som nå. Det synes jeg er skikkelig artig. 

- Hvor hadde du vært uten trening?

- Det vet jeg faktisk ikke. På mine verste dager tenkte jeg at jeg ikke orker dette livet og denne sykdommen lenger. Jeg hadde definitivt vært ufør. Jeg tror jeg hadde sittet i en sofa, spist bamsemums og hatet livet, sier hun.

- Jeg føler at det er en tid før og etter jeg ble 30 år. Jeg er to forskjellige personer. Både med tanke hvor mye mentalt sterkere treningen har gjort meg, men også hvor mye mer kroppen min klarer. 

Ikke overrasket

Aleksander Chaibi (bildet under) er kiropraktor og fysioterapeut ved Atlasklinikken og seniorforsker ved medisinsk fakultet, Universitetet i Oslo. 

Han råder sine pasienter til å frykte mindre og utforske mer.

Chaibi er overhodet ikke overrasket over at Annaniassen har fått et bedre liv, sier han når han får høre om historien hennes.

Han forteller at mange med migrene er redde for å trene fordi lett fysisk aktivitet ofte forverrer hodepinen under anfall. Det er et offisielt diagnostisk kriterium. 

- Og da tenker man at trening gir mer hodepine. Men det betyr ikke at trening i seg selv er farlig – tvert imot, sier hodepineeksperten.

Trening mot frykt

Han forteller at mange unngår fysisk aktivitet fordi de har opplevd at det har trigget hodepine tidligere. Men dette kan føre til en form for "fryktunngåelse", som igjen fører til mindre aktivitet – og potensielt dårligere helse.

- Forskningen er tydelig på dette. Trening hjelper. Om det er styrketrening eller utholdenhetstrening spiller ikke stor rolle. Tidligere trodde vi at kondisjonstrening var best, men nå viser de nyeste oversiktsartiklene at både styrketrening og kondisjon er bra. 

Jo høyere intensitet, jo bedre effekt ser man i mange tilfeller. 

Chaibi sier det handler om å finne treningsformer man liker og som gir mestring. Da er det lettere å holde det gående over tid.

Han anbefaler pasienten å stille seg selv spørsmålet: Hvis jeg ikke hadde migrene, hvilke aktiviteter ville jeg prøvd da? Og deretter teste ut noen av dem. 

- Det å ha lystbetont aktiviteter har veldig mye å si for å opprettholde kontinuiteten i treningen, og så kan intensiteten øke fordi vi synes det er gøy, sier Chaibi.

Biologiske fordeler

- Hvorfor er trening bra for migrenesymptomer?

- Det er litt uklart. Men det er flere biologiske mekanismer som skjer i kroppen som kan forklare hvorfor trening hjelper mot migrene. Trening påvirker blant annet nivåene av betennelsesstoffer og stresshormoner i kroppen, forklarer Chaibi.

– Trening kan redusere nivået av cytokiner og kortisol, som er stoffer vi vet påvirker smerte og stress. Dette kan bli blokkert og redusert ved trening - og det er positivt. 

– Trening kan regulere nivået av cytokiner og redusere kortisol, som er stoffer vi vet påvirker smerte og stress. Trening reduserer proinflammatoriske cytokiner og øker antiinflammatoriske cytokiner - og det er positivt.

I tillegg ser vi fra nyere kreftforskning at fysisk aktivitet også kan redusere risiko for tilbakefall på tykktarmskreft- så med trening er det helsegevinster over alt.

Chaibi viser til Helsedirektoratets rapport som slår fast at regelmessig fysisk aktivitet forhindrer tidlig død. 

- Det er skremselspropaganda, men det er helt sant. Dette gjelder uavhengig av om du har migrene eller ikke, sier han.

Samtidig understreker han at man må lære kroppen sin å kjenne. Å trene når man har et begynnende migreneanfall er ikke det beste tidspunktet. 

– Du må lære din egen migrene å kjenne, og justere intensiteten etter dagsformen. Klarer du å gjennomføre en økt uten å få migrene, så feir det stort. Og får du migrene en annen gang, så prøv å ignorere det som et engangstilfelle. Det handler om å trene hjernen til å forstå at trening er positivt, det er gøy og det hjelper, sier han.

Chaibi forteller at omtrent 15 prosent av migrenepasienter har liten effekt eller tåler ikke verken akuttmedisin eller forebyggende behandling. For dem kan trening være et ekstra viktig verktøy - en naturlig medisin. 

Han ønsker også å understreke at hvis barn har hodepine skal migrene mistenkes til det motsatte er bevist. Migrene utarter seg noe annerledes hos barn enn hos voksne og barn blir ofte feildiagnostisert med spenningshodepine.