Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Kliniske studier

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Legekurs

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Trening etter covid-19

Treningsråd ved ulike sykdommer

NHI.no

--&gt; https://bjsm.bmj.com/content/early/2020/06/22/bjsports-2020-102637

Elliott N, Martin R, Heron N, et al. Infographic. Graduated return to play guidance following COVID-19 infection. British Journal of Sports Medicine 2020. 

--&gt; https://link.springer.com/article/10.1007/s11420-020-09777-1

Metzl JD, McElheny K, Robinson JN, Scott DA, Sutton KM, Toresdahl BG. Considerations for Return to Exercise Following Mild-to-Moderate COVID-19 in the Recreational Athlete. The Musculoskeletal Journal of Hospital for Special Surgery 2020; 16: 102-107. 

--&gt; https://www.bmj.com/content/372/bmj.m4721

Salman D,Vishnubala D, Le Feuvre P, Beaney T, Majeed A. Returning to physical activity after covid-19. BMJ 2021. 

--&gt; https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/35079817/

Twomey R, DeMars J, Franklin K, Culos-Reed NS, Weatherald J, Wrightson JG. Chronic Fatigue and Postexertional Malaise in People Living with Long COVID: An Observational Study. Physical Therapy 2022. 

--&gt; https://olympiatoppen.no/contentassets/72406faa7e5f4a63b4720ce6b67c1cf4/retur-til-trening-og-konkurranse-etter-covid-19-2.pdf

Olympiatoppen: Retur til trening og konkurranse etter covid-19, råd til trenere og utøvere Forfatter: Sørensen P 

Dette ifølge en oversikt publisert av British Journal of Sports Medicine i juni 2020

. Oversikten viser et forslag til når, og hvordan, idrettsutøvere som har hatt covid-19 kan gjenoppta idretten. 

Forfatterne presiserer at rådene gjelder de som har hatt mild til moderat sykdom, og at man selvsagt også må forholde seg til rådene som blir gitt i landet man bor i.

Ettersom covid-19 medfører risiko for komplikasjoner i hjerte, nyrer, luftveier og blod er det best å gjenoppta treningen gradvis og være oppmerksom på fysiske og psykiske symptomer som kan oppstå.

Idrettsutøvere som har hatt alvorlig sykdom, langvarig sykdom og/eller vært innlagt på sykehus, krever ytterligere undersøkelser og oppfølging før de kan gjenoppta idretten.

Gjelder mild til moderat sykdom

, bør du følge nasjonale råd om karantene, testing og smittesporing. Under sykdomsforløpet er det viktig å drikke nok og sørge for et balansert kosthold. Dersom symptomene vedvarer eller forverres, bør du søke medisinsk hjelp.

Det anbefales å gjenoppta treningen ved å følge en trinnvis modell. Før du vurderer å gjenoppta treningen, må du kunne gjennomføre vanlig hverdagsaktivitet og kunne gå 500 meter på flat mark uten å bli utmattet eller kortpustet. Du bør ha minst ti dager med hvile og syv dager uten symptomer før du starter. Denne perioden representerer trinn 1 i modellen.

Idretter med lavere krav til kondisjon, som golf, kan muligens gjenopptas raskere enn andre idretter. Overvåking som kan være nyttig i gjenopptreningen, er blant annet måling av hvilepuls, opplevd anstrengelse, søvn, stress og grad av utmattelse.

Dersom du får symptomer som brystsmerter, blir veldig kortpustet eller opplever å få uvanlig rask eller uregelmessig puls, bør du ta kontakt med lege.

Se også vårt kurs om coronavirus og smittevern

Bør ha minst ti dager med hvile

På hvert trinn bør du følge med på puls og symptomer, deriblant opplevd utmattelse. Ved forverring anbefales det å gå tilbake til forrige trinn.

Minst ti dager med hvile. Syv dager uten symptomer.

: Lett aktivitet. Gange, lett joggetur eller sykling på ergometersykkel. Ingen styrketrening. Pulsen skal være under 70 prosent av maks, og økten skal vare under 15 minutter. Dette stadiet bør man holde seg på i minst to dager.

: Treningshyppigheten økes. Du kan gjøre enkle bevegelsesaktiviteter, for eksempel løping/jogging. Pulsen bør være under 80 prosent av maks, og treningen bør ikke vare lenger enn 30 minutter. Belastningen bør økes gradvis. Dette trinnet bør vare i minst en dag.

: Økt treningsvarighet, mer komplekse øvelser. Pulsen bør fortsatt være under 80 prosent av maks, og varighet på økten bør være under 45 minutter. Målet er å trene kondisjon og taktikk. Dette trinnet bør også vare i minst en dag.

 Økt intensitet. Gjenoppta normale treningsaktiviteter. Pulsen bør fortsatt være under 80 prosent av maks, og økten bør vare i mindre enn 60 minutter. Dette stadiet bør vare i minst to dager. Målet er å gjenopprette selvtillit og funksjonelle ferdigheter.

 Gjennoppta normal aktivitet, tidligst på dag 17.

 Gjenoppta konkurranse i henhold til idrettens spesifikke tidslinje.

God håndhygiene - avgjørende tiltak mot covid-19

Opptrapping: Trinn en til seks

 som ble publisert i The Musculoskeletal Journal of Hospital for Special Surgery, også denne i 2020, anbefaler forfatterne en annen variant av gradvis gjenopptakelse av aktivitet ved mild sykdom. Her anbefales også minst syv dager uten symptomer før man begynner med fysisk aktivitet. Deretter anbefaler de først en uke med trening med 50 prosent mindre belastning enn man bruker å ha. Den påfølgende uken bør man ta sikte på å trene med 30 prosent redusert belastning, i uke tre bør belastningen være 20 prosent mindre enn vanlig, og i uke fire bør belastningen være ti prosent mindre enn vanlig. Økning av belastning bør kun skje dersom man føler seg i god form mot slutten av treningsuken.

, denne fra BMJ, ble publisert i 2021. Her rådes man å vente med å gradvis ta opp treningen til man har vært symptomfri i minst syv dager. Videre anbefaler de syv dager med svært lett aktivitet, og deretter syv dager der man øker intensiteten noe, men fortsatt ikke trener hardt.

Vår erfaring er at etter mild covid-19 opplever endel at det tar lang tid å bli helt frisk, noe som særlig gjelder når man vil gjenoppta trening. Man har fortsatt begrenset kunnskap om tilfriskning etter covid-19. Blant bekymringene er muligheten for hjertesykdom, inkludert 

I en artikkel som ble publisert i tidsskriftet Physical Therapy i januar 2022

, har forfatterne sett på personer som har 

 langvarige symptomer etter covid-infeksjon. Denne gruppen har ofte ubehag etter fysisk aktivitet, særlig utmattelse. Dersom du har long covid kan det være fornuftig å søke råd og veiledning hos lege eller fysioterapeut om opptrening. 

Det er fortsatt mye man ikke vet om covid-19, og det kan komme til oppdaterte og/eller nye anbefalinger etterhvert.

Olympiatoppens råd til trenere og utøvere

, er at symptomfrie utøvere med positiv test bør redusere treningsbelastningen i 14 dager.

Trening etter covid-19

Artikkelen er mer enn to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon

Gjelder mild til moderat sykdom