Hurtigløp på skøyter

Hurtigløp på skøyter er en av våre mest tradisjonsrike vinteridretter. Det handler om å gå fort på smale skøyteblader, og beherske fart og svinger. Konkurransene er på tid, over faste distanser på 400 meter lange rundbaner, med to langsider og to svinger.

Idretten har vært enormt populær i Norge, og ifølge Wikipedia vant norske og finske skøyteløpere alle gullmedaljene i verdensmesterskapene i hurtigløp som ble arrangert mellom første og andre verdenskrig.

Den første virkelig store skøytekonkurransen i Norge ble ifølge Skøytemuseet holdt på Oslofjorden 1. mars i 1863.

For å lære mer om hurtigløp på skøyter - både om hvordan utøvere på høyt nivå trener, og hva man bør vite dersom man har barn som vil begynne med idretten, eller selv vil prøve det, har NHI.no tatt kontakt med Jarle Pedersen.

Pedersen ble selv nummer seks på 500 meter i OL i Lake Placid i 1980. Han er fysioterapeut og var fra 2009 til 2014 skøytetrener for det norske landslaget. Han er også far til skøyteløperen Sverre Lunde Pedersen som blant annet tok gull i lagtempo i OL i Pyeongchang i 2018, og er far til tidligere skøyteløper Eirik Lunde Pedersen.

Avhengig av kunstisbaner

- Hvordan er interessen for hurtigløp på skøyter i dag, og hva slags betydning har idretten hatt i Norge historisk sett?

- Det har endret seg. Det er ikke til å underslå. På 1950- og 1960-tallet var ski og skøytesport enerådende som vinteridretter, og kanskje skøyter mer enn ski. Interessen har avtatt. Jeg tror at det delvis skyldes klimaet, og at antall isflater har minket. Det er ikke så mange skøytebaner som det var før, og man er avhengig av kunstisbaner. Parallelt med dette har butikkene sluttet å selge hurtigløpsskøyter. Mange kjøper heller hockeyskøyter. Det er også flere ishockeyhaller enn baner for hurtigløp.

- Mengden tilbud til unge har økt. Snowboard for eksempel, fantes ikke på 1960-tallet. I gamle dager var også publikumsinteressen veldig stor. På 1950- og 1960-tallet var det stort sett Norge, Sverige, Finland, Sovjet og Nederland som konkurrerte i toppen. Vi har færre forbilder i skøytesporten i dag, mens andre vinteridretter har vært mer suksessrike. Publikum liker å se "sine" vinne. Det ene henger sammen med det andre, sier Pedersen.

Skøyteinteressen har også flyttet på seg - i Norge er det i dag andre byer enn før som har fått økt interesse for sporten.

- Nå er det større interesse for sporten i Arendal, Bergen og Stavanger. Der har man fått kunstisbaner, og man har klart å lage aktive og gode miljø for sporten. Før vi fikk kunstisbane i Bergen, var det veldig få som gikk på skøyter her. Nå er det den mest besøkte publikumsarenaen for idrett i Bergen, sier Pedersen, som i dag er aktiv trener i Fana Idrettslag i Bergen.

- Når Norge vinner, kommer publikum tilbake

- De som styrer, må være flinke til å gjøre idretten attraktiv. I hele Nord-Norge er det kun én kunstisbane. Med vintere som er mye mindre stabile enn før, forsvinner miljøet. For publikum er det viktig med medaljevinnere. Når Norge vinner, kommer publikum tilbake. Unger ser det de også, og da får de lyst til å prøve. Det betinger at det finnes en skøytebane i nærheten. Selv om skøyteidretten er mindre i norsk målestokk i dag enn den var for 50 år siden, er det den mest globale vinteridretten vi har i dag. I Korea, Kina og Japan er for eksempel skøyteidrett mye større enn ski, sier Pedersen, før han understreker at han synes det er positivt med stor konkurranse mellom idrettene.

- Spiller det noen rolle om kunstisbanene er innendørs eller utendørs?

- For rekrutteringen tror jeg ikke det har noe å si, men for at konkurranseutøvere skal bli skikkelig gode, så er det viktig at de ikke til stadighet kommer til dårlig is som er utsatt for sludd, regn og lignende. Da trenger man hall, sier Pedersen.

Ifølge Norges Skøyteforbund er det i dag totalt fire skøytehaller på landsbasis, og 13 kunstisbaner for lengdeløp. I dette inngår en bane på Stord som ikke har full lengde.

- Det er en bane i Tromsdalen som var kunstisbane, men der fryseanlegget ikke virker per i dag. Dermed har vi ingen kunstisbaner i Nord- Norge. Det er veldig synd, sier Pedersen. 

- Hva slags utstyr trenger du for å begynne med hurtigløp på skøyter?

- Skøyter er en forholdsvis billig vinteridrett. Det er mye dyrere for foreldre å kjøpe skiutstyr, for eksempel. Alt man trenger er et par skøyter og en treningsdrakt. Du slipper også å betale heiskort eller halleie, sier Pedersen.

- Skal du bli god, må du trene hele kroppen

- Man trener først og fremst ben og balanse, og styrker legg, lår, ankel og seteparti. Etterhvert som man blir en bedre og stødigere utøver, trener man også hjerte og lunger. Skal du bli god, må du trene hele kroppen. Skøytesport er veldig teknisk, og det er en vanskelig idrett å bli god i. Hele vekten din hviler på en kvadratcentimeter tynn stålkant som har kontakt med is, og du skal gjennom skarpe svinger i høy fart. Det krever mye av kroppen. Du trener ikke mye armer, men ellers trener du alt. I forhold til hva man trener om sommeren, er skøytesporten ganske variert. Da trener vi ofte på rulleskøyter, sykling, løping, styrketrening og koordinasjonsøvelser. Sånn sett er det en langt mindre ensformig idrett enn mange tror det er.

- Trener dere variert også utenom sommeren? Er det for eksempel gunstig å trene styrke eller andre øvelser?

- Det er absolutt viktig å trene variert, og at hele kroppen trenes. Dette gjelder særlig mage og rygg. Er du ikke stabil nok, og sterk nok, vil denne muskulaturen gi etter, og da får man lett skader. Skøyteposisjonen er litt spesiell, og skadeforebygging er derfor viktig. Man må være flink til å utvikle koordinasjon, man må ha en følelse for det man gjør for å klare å utnytte kraften man har. For unge er variasjon viktig også for ikke å gå lei, sier Pedersen.

Krever både styrke og utholdenhet

Pedersen menerat det er viktig å unngå for tidlig spesialisering.

- Min kjepphest er at man ikke skal trene for mye kraft og fart i tidlig pubertet. I den alderen vokser man mye og kan oppleve å gå fort og få gode resultater, men hvis man glemmer å utvikle hjerte- og lungesystemet, så vil man møte veggen. Når det da kreves enda mer trening, stopper det ofte opp, fordi det ikke er samsvar mellom styrken i lårene, og hjerte- og lungefunksjon. Derfor er det viktig med god og variert trening, sier Pedersen.

- Hvor ofte og hvordan trener skøyteløpere som konkurrerer på høyt nivå?

- De som er på landslagsnivå trener 10-12 økter i uken. Hver økt varer i en og en halv til fire timer. Ettersom det er en spesiell arbeidsstilling med mye bøy i knærne, er det viktig at det er variert, slik at de tåler treningen. Skal du klare å øke nok, må du ha trent variert nok. Hurtigløp på skøyter er alt fra distanser på 500 meter, til løp på 10 000 meter - i Nederland har man enda lengre løp. Da må man ha både styrke og utholdenhet, sier Pedersen.

- Hvilke forskjeller er det på utøvere som konkurrerer i sprintdistanser, og de som konkurrerer i lange distanser?

- Det er stor forskjell. Vi oppfordrer til at det trenes mest mulig allsidig for å være best mulig rustet. I yngre klasser går utøverne derfor alle klassene, mens man spesialiserer seg på distansene først på junior/seniornivå. På seniornivå er det klart at de som går lange løp, trener mer kondisjon enn de som går 500 meter. Men da er vi på landslagsnivå, sier Pedersen.

Skader og forebygging av skader

- De fleste skader er belastningsskader. Dette rammer særlig lår og setemuskulatur, men også rygg. De alvorligste skadene er kuttskader som oppstår i forbindelse med fall. Det kan skje når du faller og dunker inn i beskyttelsesputene i en fart på 50 til 60 kilometer i timen. Men skaderisikoen er mye lavere enn i for eksempel alpint og ishockey. Etter at klappskøyten gjorde sitt inntog, har vi færre fall enn før, sier Pedersen.

- Hvordan kan man forebygge skader?

- Akutte skader kan forebygges med blant annet kuttsikre gamasjer som dekker ankelen. I fellesstart bruker man hjelm, kuttsikre hansker, hals og kuttsikre leggbeskyttere. For å forebygge belastningsskader er det variert trening som gjelder - å trene hele kroppen, sier Pedersen.

Hele klubbmiljøet er viktig

- Hvor stor betydning har treneren for resultatene?

- For de yngste er det aktivisering som er viktig. Da må man ha noen i skøyteklubben som er der, som tar imot ungene, som gjør det artig for dem, og gir dem lyst til å komme tilbake. Når de blir eldre, krever det en trener som kan skøyter og teknikk. Men det er ikke nok med bare en trener. Min erfaring fra Fana er at det er mange i miljøet som er viktige. Hjelpetrenere, assistenttrenere, støttespillere og engasjerte foreldre - alt dette har bidratt til et veldig godt miljø. Ungene føler at det er naturlig at foreldrene er til stede. I Fana reiste vi på treningsleir til Inzell i Tyskland for noen år siden. For å klare det, hadde vi dugnader og sto på. I Inzell leide vi et gjestehus, og foreldrene ble med. Vi var som en stor familie. I dag er ungene som deltok da voksne, men mange snakker fortsatt om hvor gøy de hadde det der. Alle hadde sitt å bidra med. Om man ikke var best på skøyter, så hadde man gjerne andre ferdigheter som var avgjørende for et godt miljø. Det er viktig å klare å se både de som er best, og de som ikke har verdensmesterambisjoner, sier Pedersen.

- Hvem passer idretten for?

- Du er ikke avhengig av å ha en bestemt type foreldre. I noen idretter, for eksempel basketball, er det gunstig å være spesielt høy. I andre idretter kan det være gunstig å være liten og lett. Slik er det ikke i skøytesporten. Både store og små kan bli gode. Det passer for alle. Dersom du begynner å gå på skøyter som voksen, kan du fint lære deg så mye at du kan gå på skøyter og trives med det. Men skal du bli verdensmester, må du begynne tidlig, ettersom idretten er så teknisk betont, sier Pedersen.

Mestring og fart

- Hvor lang tid tar det vanligvis for barn å lære seg grunnleggende skøyteteknikk?

- Det handler mye om balanse. Når du klarer å stå rett på skøytene uten å "knekke" i anklene, kan du begynne å skape fart. Et barn på 6-7 år kan ha god fremgang på en sesong. Den motoriske gullalderen er viktig. Skal man bli god, bør man derfor starte før man er 12 år, for da er det enklere å tilegne seg tekniske ferdigheter. På ett år eller to kan de lære å gå fort på langsidene. Å få inn svingteknikk er mer krevende. Da må de tåle litt fall før de behersker kunsten "å legge over i sving", sier Pedersen.

- Hva er viktig er for at barn skal synes det er gøy å gå på skøyter?

- Et godt miljø, og det å la barnet kjenne på mestring, og gradvis mer og mer fart. De som får hockeyskøyter, og bytter disse til lengdeløpsskøyter, opplever plutselig mye mer fart. Opplevelsen av å kunne gå fort, er noe som fenger og stimulerer mange. Dessuten er det sunt og godt å være ute og i aktivitet om vinteren, sier Pedersen.

Å slå sin egen tid motiverer

- Hva er årsaken til at vi har og har hatt mange gode skøyteløpere fra Norge?

- Skøyter har vært en nasjonalidrett i Norge. Vi har hatt sterke tradisjoner for skøytesport, gode miljø for det, og kompetanseoverføring fra foreldre og besteforeldre til barn. Men vi må være mer på offensiven. Skøyte-Norge må tenke nytt for å rekruttere flere unge. Det er ikke lenger nok å stille opp to og to og gå en distanse. Det er behov for mer action, og for å arrangere løp som gir unge en opplevelse av mer action. For eksempel ved fellesstart og stafetter i tillegg til de vanlige løpene med to og to startende, sier Pedersen.

- Hva er det med hurtigløp på skøyter som gjorde at det ble din idrett?

- Som gutt handlet det om å mestre. Jeg gikk på ski, hoppet på ski, syklet og spilte fotball. Når jeg tenker tilbake, var det nok farten og det å beherske den svingen som inspirerte meg. Å skape fart uten å falle. Dessuten hadde jeg et visst talent og fikk gode resultater fort. Det å perse - å slå sine egne tidligere tider, er veldig motiverende for alle aldersgrupper. For sønnen min var det litt annerledes. Han spilte også fotball, og var ganske god i det, men så fikk han Schlatters. Å gå på skøyter gjorde ikke vondt, så da prioriterte han det. Dessuten trivdes han veldig godt i miljøet i Fana IL. For min egen del var det gode miljøet i Alta, der jeg vokste opp, avgjørende. Vi hadde gode klubbledere, og folk som sto på og brøytet baner og la til rette for oss, sier Pedersen.

Les også: Schlatters sykdom trenger ikke å stoppe idrettskarrieren