Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Kliniske studier

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Legekurs

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Kondisjonstrening

Ulike typer trening

NHI.no

Kondisjonstrening er trening som dreier seg om kroppens evne til å opprettholde relativt hardt arbeid over lengre tid. Utholdenhetstrening dreier seg om det samme, og dette er i hovedsak aerobe prosesser. En eller annen form for kondisjonstrening er en uerstattelig del av en sunn livsstil.

Kondisjonstrening eller utholdenhetstrening er en av de fire hovedtypene trening sammen med styrke, balanse og fleksibilitet. Ideelt sett bør alle disse fire treningstypene inngå i et sunt treningsprogram.

Aerobe prosesser betyr "med luft". Dette er en prosess som frigjør energi ved hjelp av oksygen som vi får fra luften vi puster inn. Det er musklene som trenger oksygen for å kunne holde ut over lengre tid. Når du trener kondisjon eller utholdenhet, tvinger du lungene og hjertet til å jobbe hardere for å få ut nok oksygen til vevene i kroppen. Eller sagt på en annen måte: det er hjertets evne til å pumpe blod med oksygen ut i kroppen som avgjør hvor utholdende vi er. Siden hjertet er en muskel, er dette en evne som kan trenes opp. Hjertet vil med slik trening etterhvert klare å pumpe ut mer blod per hjerteslag. I tillegg utvikler vi de minste blodårene i kroppen. Disse blodårene (kapillærene) er viktige for å få en mer effektiv tilførsel av oksygen til musklene.

Trener hjertet

Kondisjonstrening styrker altså hjertet, lunger og gir en bedre blodflyt. Det kan vedlikeholde eller sørge for at skjelettet ditt blir sterkere. Det øker utskillelsen av endorfiner (kroppens eget morfin) og gir en økt følelse av velvære, forebygger stress og depresjoner. I tillegg forebygger du en rekke sykdommer som blant annet diabetes type 2, høyt blodtrykk og slag. Blant andre helsefordeler er et bedre immunforsvar, det kan lette kroniske muskelsmerter og har en positiv innvirkning på kolesterolet ditt.

Gir økt følelse av velvære

Det motsatte av aerobe prosesser er anaerobe prosesser, som betyr "uten luft". Selv om kroppen egentlig får for lite oksygen under anaerob trening, kan den fortsatt skaffe den energien du trenger for å jobbe hardt. Det betyr at musklene kan skaffe energi uten oksygen, men etter en stund vil opphopning av melkesyre hindre musklene i å jobbe videre. Et eksempel på anaerob trening er når du løper 100-meteren. Pulsen øker kanskje fra 60 til 200 slag i minuttet på få sekunder, og oksygenet rekker ikke å nå frem til musklene. Et typisk kjennetegn på at du har trent anaerobt, er at du blir mye stivere og stølere etter en treningsøkt enn du ville blitt dersom du trente aerobt.

Anaerob trening

Som et middel til å holde vekten eller gå ned i vekt er kondisjonstrening uerstattelig. Så snart du setter i gang med treningen, øker forbrenningen med mellom 5 og 20 ganger mer enn den energien du bruker når du sitter. Eksempler på vanlige typer kondisjonstrening er å gå tur i raskt tempo, løpe eller jogge, svømme, gå på ski, rake gress og klippe gress (manuelt), måke snø, spille squash, trene aerobic og sykle.

Hvis du ikke har trent kondisjon før, kan det være lurt å begynne med økter på 10-15 minutter 2-3 dager i uken. Etter hvert øker du varigheten av øktene. Vanligvis varer en kondisjonsøkt fra 20 til 60 minutter.

Tempoet skal være så høyt at du merker at du blir sliten av det, men samtidig skal du klare å snakke i hele (korte) setninger. Kondisjonen blir like god om du trener med lav intensitet over lengre tid, som hvis du trener med høy intensitet over kortere tid. 

Øker forbrenningen betydelig

Det mest ideelle er å trene kondisjon hver dag, men trener du tre ganger i uken, vil du også komme i stadig bedre form. Det tar tid å bygge opp en god kondisjon og utholdenhet, så øk treningen litt om gangen. Vanlige feil er at du enten trener for hardt, eller at du ikke trener hardt nok. Det kan være lurt å notere seg hvor raskt og langt du har syklet/svømt eller lignende for hver treningsøkt, så kan du sammenligne med de nye resultatene dine etterhvert. Dette vil også være en inspirerende og motiverende kilde til å fortsette. Du merker at treningen blir lettere, at du stadig orker mer, og at du orker det raskere.

Det kan være lurt å variere aktivitetene gjennom uken, slik er det lettere å unngå skader. For å gi kroppen maksimalt med helsefordeler, er det mest ideelle å kombinere trening av kondisjon, styrke, balanse og fleksibilitet. For eksempel kan det å trene yoga forbedre din balanse, styrke og fleksibilitet. Mange styrkeøvelser av underkroppen vil også bidra til å forbedre balansen din.