Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Kliniske studier

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Legekurs

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Dysleksi

NHI.no

Dysleksi, ordblindhet eller lese- og skrivevansker er begrep som brukes om hverandre. Tilstanden innebærer en svekkelse i hjernens evne til å omforme skrift som øynene oppfatter, til meningsfylt språk, og motsatt omforme muntlig språk til skrift. Dysleksi er den mest utbredte av alle lærevansker hos barn. En lærevanske er et fenomen som forårsaker et sprik mellom barnets evner og dets prestasjoner.

Hos de fleste med dysleksi er ferdighetene innenfor problemløsning, oppfatning og tenkning på samme nivå som i allmennbefolkningen. Men leseferdighetene ved dysleksi er til tross for dette under forventet nivå. Andre typer lærevansker omfatter problemer med å holde på oppmerksomhet, mangel på evne til å forfatte skriftlige fremstillinger eller mangel på matematisk forståelse ut over det forventede.

Dysleksi synes å skyldes problemer i hjernens språksenter, og arvelige faktorer spiller inn. Behandling innebærer flere samtidige tiltak. Moralsk støtte, særlig fra foreldrene, er viktig da det er lett for at disse barna føler seg mindreverdige.

Hva er dysleksi?

Tidligere antok vi at kanskje 4 prosent av den norske befolkning led av dysleksi. Nyere forskning tyder på at dette tallet sannsynligvis er for lavt, og at tilstanden rammer så mange som 5-8 prosent av befolkningen. Dysleksi er fire ganger vanligere blant gutter enn blant jenter. Lesevansker som er den hyppigste årsaken til spesialundervisning, skyldes som regel dysleksi.

Det er ikke noe galt med syn eller intelligens hos barn med dysleksi. Språket er også normalt, men de har problemer med å tolke språk og spesielt det skrevne språk. Det er ikke uvanlig å finne dyslektikere blant velfungerende folk med god utdannelse, f.eks. finnes det både leger og advokater med dette problemet.

Forekomst

Det er nok en arvelig komponent ved lese- og skrivevansker, men arv alene avgjør ikke hvor godt en en person med dyslekst fungerer i hverdagen. Personer med dysleksi som har hatt god støtte hjemmefra og gode pedagogiske opplegg i skolen, greier seg ofte godt. Ved dårlig tilrettelegging er det derimot en fare for at selvbildet til en person med dysleksi rammes. Dermed risikerer barnet å komme inn i en vond sirkel hvor læringsmessige "nederlag" påvirker motivasjonen og læreevnen, og ukonsentrerte elever kan få lærevegring. Dette vil gi et enda dårligere selvbilde, og det er ikke uvanlig at slike barn får psykiske problemer.

Arv og dysleksi

Det kan være vanskelig å avdekke denne tilstanden før skolealder, men enkelte tegn kan tyde på et fremtidig problem. Barn som begynner å snakke sent for alderen, som tregt tar opp nye ord og som har problemer med å lage rim, synes å kunne være i risiko for å utvikle dysleksi. Når barnet begynner på skolen, blir det lettere å avdekke dysleksi. Typisk er den manglende evnen til å kjenne igjen skrevne ord og bokstaver. Det er heller ikke uvanlig at barn med dysleksi har vanskelig for å bearbeide og forstå muntlige instruksjoner, særlig hvis det kommer flere budskap i rask rekkefølge, og da spesielt det å huske rekkefølgen på instruksjonene.

) er også typisk for barn med dysleksi. Dette er også et fenomen som er hyppig hos små barn, men det retter seg oftest i 6-årsalderen hos barn uten dysleksi. Barn med dysleksi kan forsøke å lese fra høyre mot venstre, de oppfatter ofte ikke likheter og forskjeller mellom bokstaver og ord, og de har ikke noe forhold til naturlig oppdeling av ord og mellomrom mellom ord. Ukjente ord vil også være umulig å uttale.

Typiske kjennetegn ved dysleksi

Det finnes ingen test som kan avdekke dysleksi før skolestart, det vil si før barnet har begynt å lese, men dersom flere av kjennetegnene ved tilstanden er til stede, sannsynliggjør det at dysleksi er årsaken til lesevanskene. En lege vil i utredningen legge vekt på om det foreligger andre plager som forklarer lærevanskene. Barnets tidligere sykehistorie samt dets utvikling er verdifull bakgrunnsinformasjon, det samme er kjennskap til opphopning av visse sykdommer i familien. Når dette er kartlagt, anbefales det å teste syn og hørsel. Hos noen kan det være påkrevd å få gjort en nevrologisk undersøkelse. Alt dette for å utelukke andre forklaringer på lærevanskene. Psykologisk testing kan også avdekke om plager som angst, depresjon eller andre sosiale faktorer bidrar til å vanskeliggjøre læring.

I dysleksiutredningen bedømmes personens fonologiske evner. Fonologi handler om hjernens evne til å oppfatte språkets lydmessige oppbygning. Det har ingenting med nedsatt hørsel å gjøre, men handler om hvordan hjernen oppfatter og behandler språket.

Den som har dysleksi, kan ha en eller flere av følgende problemer:

Manglende fonologisk bevissthet innebærer at personen har vanskelig for å skille mellom ulike nærliggende lyder i språket. Det kan vise seg som vanskeligheter med å oppfatte rim eller å bygge nye ord gjennom å bytte ut stavelser.

Manglende fonologisk arbeidshukommelse innebærer vanskeligheter med å huske det han eller hun nettopp har lest.

Manglende fonologisk ordmobilisering innebærer at det tar lang tid for leseren å finne det leste ordet og dets betydning i sitt indre ordforråd.

Diagnosen

Foreldre og lærere vil kunne få mistanke om tilstanden. Det er naturlig at de konfererer med hverandre. Deler begge parter mistanken om dysleksi, er det aktuelt å henvise barnet til den pedagogisk psykologiske rådgivningstjenesten ved skolen. Noen ganger er det også naturlig å koble inn lege for å avklare om det foreligger andre underliggende forklaringer.

Når bør dere oppsøke hjelp?

Evnen til å lære å lese trenger ikke påvirke andre sider av læringen, som regning (tallære). Likevel baserer de fleste fag seg på en skriftlig kunnskap som personer med dysleksi sliter med å få tak på, noe som hemmer deres læring i disse fagene. Dersom det ikke opplyses om problemet, og skolen ikke tar hensyn til det, vil det redusere prestasjonene, senke selvbildet, skape atferdsproblemer, aggresjon og tilbaketrekning fra omgangskrets og venner.

Det er en rekke faktorer som virker inn på alvorlighetsgraden av konsekvensene av dysleksi, men felles for dem er at de kan overvinnes eller sterkt begrenses ved riktig håndtering.

Konsekvenser

Selve årsaken til dysleksi kjenner vi ikke til, slik at tilstanden kan ikke forhindres. Vi kan derimot gjennom ulike tiltak minske problemet. Psykologiske tester kan kartlegge tilstanden og bidra til at undervisningen tilrettelegges best mulig. Læringsteknikker som legger større vekt på andre læringsmetoder enn det skrevne ord, foretrekkes, slik at andre sanser trekkes inn i læringsprosessen. For eksempel kan barnet lytte til lydopptak samtidig som det følger ordene i en tekst med en finger. En erfaren pedagog vil ha flere slike teknikker for å hjelpe barnet. Baret vil også kunne ha nytte av at du leser til det ofte, og at du hjelper barnet med å stave og uttale ord. Hvis barnet ditt har lettere for å ta i mot muntlig lærdom, vil det være verdifullt å høre på bøker i lydform for så å lese det samme i skrift sammen. Dersom det er snakk om alvorlige lese- og skrivevansker, bør læringen foregå i små posjoner og i små grupper. Dette innebærer at læringen vil ta tid og kanskje at barnet aldri vil oppnå fullverdige lese- og skriveferdigheter. I slike tilfeller vil det være klokt at barnet/ungdommen sikter mot et yrkesvalg som i liten grad er avhengig av skriftlig opplæring. Barn med mildere innslag av dysleksi kan lære å lese godt nok til å mestre skolefag på en utmerket måte!

Lærere og foreldre har også et ansvar for å påse at barna er i utvikling både når det gjelder lesing og skriving. Det er viktig at man ikke presser barnet, men bygger opp engasjement og positive følelser til å delta i lese- og skrivearbeid.

Behandling og tiltak

Oppmuntring og trøst er selvfølgelig nyttig i kampen mot dysleksien. Vi trenger alle noen aktiviteter som vi mestrer og som gir en god følelse. Det er oppbyggende og viktig å kunne drive med aktiviteter hvor en kan gjøre det godt til tross for sine handikap.

Det er også viktig at du forklarer barnet hva dysleksi er. At det på ingen måte er en uoverkommelig svikt, og at det heller ikke er barnet sin feil. Jo mer inneforstått barnet er med det, jo bedre vil det kunne takle sine lærevansker. Dersom barnet får tidlig hjelp, kan også leseutviklingen langt på vei fremmes.

Barnet vil nok desverre oppleve flere og større hinder i sin skolegang enn de fleste andre. Derfor er det spesielt viktig å legge ting til rette slik at læring blir lettest mulig. Barnet bør ha en egen plass for lekselesning som er ryddig, ren og best mulig organisert. Det er også en fordel om dere kan bli enige med barnet om en fast avsatt tidsramme for lekselesingen. Det er også en fordel at barnet er mest mulig opplagt. Det innebærer nok søvn, et sunt kosthold og aktiverende lek og sport - det vil si god helse generelt!

Forøvrig er det viktig at alle som er involverte i barnets utvikling, er informert om problemet slik at alle kan være med og hjelpe til i barnets utdanning.

Å leve med dysleksi

Spesialpedagoger eller personer med særlig erfaring med dysleksi kan ofte bidra med verdifull tilleggskunnskap og erfaring. Det samme gjelder støttegrupper, hvor man kan få kontakt med andre med samme problem. Kjennskap til strategier som andre mennesker med dysleksi har hatt nytte av, kan også være til betydelig hjelp!

Det finnes en egen pasientforening for alle med lese- og skrivevansker: 

Telefonnummeret er 22 47 44 50. Det er også opprettet et annet beslektet forbund med navn "Foreldreforening for barn med språkvansker". De har telefon: 22428644. Her kan det være hjelp å få for foreldre og andre interesserte. 

Støtteforeninger og ytterligere hjelp

Tale og språkforstyrrelser

--&gt; http://legeforeningen.no/Fagmed/Norsk-barne--og-ungdomspsykiatrisk-forening/Faglig-veileder-for-barne-og-ungdomsspsykiatri/Del-2/f-80-82-spesifikke-utviklingsforstyrrelser-kommer/

Zeiner P. Spesifikke utviklingsforstyrrelser. Norsk barne- og ungdomspsykiatrisk forening. Veileder i BUP. Sist revidert 2019. 

McAllister A. Oralmotoriska störningar hos barn och ungdomar, Logopedi, Studentlitteratur, Lund 2008, s.377-382 

Lohmander A. Persson C. Henningsson G. Talstörningar av anatomiskt/strukturella avvikelser hos barn och ungdomar, Logopedi, Studentlitteratur, Lund 2008, s.387-388 

Lundberg I. Läsningens psykologi och pedagogik. Stockholm: Natur & Kultur, 2010. 

Dyslexi hos barn och ungdomar - Tester og insatser. En systematisk litteraturöversikt . SBU August 2014 

McAllister A. Lindestad P-Å. Södersten M. Röststörningar hos barn och ungdomar, Logopedi, Studentlitteratur, Lund 2008, s.377-382 

Schulte-Körne G. The prevention, diagnosis, and treatment of dyslexia. Dtsch Arztebl Int 2010; 107: 718-26. pmid:21046003 

Dysleksi: Når bør dere oppsøke hjelp?