Diagnostikk

Sykehistorien og typiske funn kan gi legen mistanke om at blodpropp foreligger. Symptomene kan være uspesifikke og utypiske, og de kan mistolkes som bekkenløsningssmerter. Det samme gjelder eventuelle lungesymptomer: Mange gravide har lett tungpusthet og rask puls som følge av svangerskapet. Diagnosen er således lett å overse og bare ti prosent av dem som mistenkes å ha blodpropp, viser seg å ha det.

Ultralyd er den foretrukne første undersøkelsen ved mistanke om dyp venetrombose. Undersøkelsen foregår ublodig, den er sikker, har høy diagnostisk treffsikkerhet og er rimelig. En blodprøve (D-dimer) er også nyttig i utredningen. Dersom D-dimer er negativ og ultralyd negativ, er sjansen for blodpropp meget liten. I de tilfeller man likevel fortsatt mistenker blodpropp, kan det være aktuelt å gjøre venografi. Da sprøytes kontrastvæske inn i en blodåre (vene) på foten. Ved blodpropp blokkeres transporten av kontrastvæsken og diagnosen stilles. Unntaksvis gjøres CT eller MR.

En fremgangsmåte i diagnostikken av lungeemboli er å ta D-dimer-prøve og gjøre ultralyd av legg/lår. Dersom begge disse undersøkelsene er normale, taler det sterkt mot lungeemboli. Ved fortsatt usikkerhet om diagnosen anbefales å gjøre såkalt spiral-CT.