Informasjon

Ulike prevensjonsmetoder

Temaside om Korona

Hormonelle prevensjonsmetoder

Felles for de hormonelle metodene er at de ikke beskytter mot smitte. De bør derfor kun benyttes alene hvis kvinnen lever i et fast forhold. Kvinner uten fast partner anbefales kombinasjon med bruk av kondom.

P-piller

  • P-piller er piller som inneholder hormonene østrogen og gestagen/progesteron. Disse hormonene forekommer normalt i kvinnens kropp, og er avgjørende for eggløsning og svangerskap.
  • P- pillen hindrer eggløsning. Oppbygningen av livmorslimhinnen og slimet i livmorhalsen påvirkes også. Totalt sett gir dette god beskyttelse mot svangerskap.
  • Rundt tre av ti kvinner mellom 20 og 34 år benytter p- piller som prevensjonsmetode.
  • P-piller kan i enkelte tilfeller gi bivirkninger, og det kan være fornuftig å konsultere lege før valg av p-pille. Faren for blodpropp øker fra rundt tre tilfeller per 10 000 kvinneår blant ikke-brukere til rundt seks tilfeller per 10 000 kvinneår blant p-pillebrukere2.
  • P-piller har en positiv effekt på menstruasjonssmerter og blødningsmengde. De har muligens en viss beskyttende effekt overfor eggstokk- og livmorkreft, og fører sannsynligvis til en liten økning av brystkreftrisiko.
  • Kvinner over 35 år som røyker, anbefales ikke å bruke p- piller på grunn av økt fare for blodpropp. Dette gjelder også kvinner i alle aldre som har hatt blodpropp eller som er arvelig belastet med økt risiko for å få blodpropp.

Vaginalring

  • P-ringen (Nuvaring®, Ornibel®) inneholder de samme hormonene som p-piller og er like effektive som prevensjonsmiddel
  • Fordi hormonene tilføres direkte i skjeden kan man bruke mindre hormonmengder, og av den grunn blir det også noe færre bivirkninger.
  • Ringen settes inn én gang i måneden av kvinnen selv.
  • Den første vaginalringen settes inn i skjeden mellom første og femte dag i menstruasjonssyklus og brukes i tre sammenhengende uker.
  • Etter en ukes ringfri pause, der en menstruasjonslignende blødning inntreffer, settes en ny ring inn i skjeden på samme ukedag og til omtrent samme tid
  • Mekanisk tilleggsprevensjon bør brukes de første syv dagene i den første syklusen
  • Ringen er aktiv uansett hvor den blir plassert i skjeden. Det kreves ingen spesielle ferdigheter for å sette inn eller fjerne ringen
  • Har ringen falt ut, bør den rengjøres og settes inn igjen så snart som mulig
    • Har ringen vært utenfor skjeden i mer enn tre timer, må mekanisk tilleggsprevensjon brukes de kommende syv dagene

P-plaster

  • Prevensjonsplaster er i prinsippet det samme som p-piller, men hormonene tilføres kroppen på en annen måte. Plasteret inneholder østrogen + gestagen. Hormonene suges opp i kroppen gjennom huden, og fører til at eggløsningen opphører.
  • Hver syklus går over fire uker. Plasteret limes på huden en fast dag hver uke i tre uker, på dag 1, dag 8 og dag 15. Den fjerde uken brukes ikke plaster. I denne uken vil det komme en liten menstruasjonsblødning.
  • Virkninger og bivirkninger er som ved p-piller.
  • Plasteret er noe dyrere i bruk sammenlignet med piller.

Minipiller

  • Minipiller er piller som kun inneholder hormonet gestagen/progesteron, og ikke østrogen. Disse påvirker livmorslimhinnen og slimet i livmorhalsen slik at sædceller ikke trenger gjennom til livmorhulen. Etter en tids bruk vil også eggløsningen i mange tilfeller bli borte
  • Kvinner som bruker minipiller vil ofte oppleve uregelmessige blødninger, men preparatet gir sjelden alvorlige bivirkninger.
  • Minipiller medfører ikke økt risiko for blodpropp, og kan være et godt alternativ til p-piller, særlig hos kvinner som røyker, er over 35 år eller som er i en ammeperiode.

P- sprøyte

  • P-sprøyten inneholder samme type hormon som minipiller, og virker som minipillene, men fører oftere til stans av eggløsning sammenlignet med minipiller
  • P- sprøyten settes hver tredje måned, og krever at kvinnen går til legen for å få sprøyte.
  • Den medfører ofte at menstruasjonen stopper opp etter en startperiode med uregelmessige blødninger. Det kan ta opptil åtte til ti måneder, i noen tilfeller enda lenger tid, før befruktningsevnen gjenvinnes. Av denne grunnen brukes p-sprøyten i stadig mindre grad.

P-stav

  • Detter er også et prevensjonsmiddel som inneholder samme type hormon som i minipiller (gestagen). Hormonet er støpt inn i en fire centimeter lang plaststav som legges inn under huden (implanteres ved hjelp av en tykk nål). Daglig skilles det ut en liten mengde hormon fra staven. På det norske markedet selges kun en p-stav, Nexplanon, med virketid på tre år.
  • P-staven virker ved å hemme eggløsning og ved å gjøre slimet i livmorhalsen mindre gjennomtrengelig for sædceller. Det er et meget sikkert prevensjonsmiddel
  • Som for de øvrige minipille-preparater medfører dette hos en del uregelmessig og/eller langvarig blødning.
  • P-staven må settes inn og fjernes i lokalbedøvelse, krever legekonsultasjon.

Angrepillen

  • Angrepillen er en nødløsning som kan benyttes etter ett enkelt ubeskyttet samleie. Angrepillen er egentlig minipiller (inneholder levonorgestrel eller ulipristal) med noe høyere hormoninnhold enn de vanlige minipillene.
  • Levonorgestrel (Norlevo®) må tas innen 72 timer (tre døgn) etter samleie, mens ulipristal (EllaOne®) har effekt inntil 120 timer (fem døgn) etter samleie.
  • Ved amming regnes levonorgestrel (Norlevo®) som tryggere
  • Begge preparatene kan kjøpes uten resept
  • En regner at denne metoden mer enn halverer sjansen for å bli gravid
  • Legemiddelverket advarte i 2013 om at angrepille med levonorgestrel kunne ha nedsatt effekt hos overvektige kvinner. Dette er senere tilbakevist og denne advarselen er fjernet både i Norge og i det øvrige Europa.
Forrige side Neste side