Prevensjon, ulike prevensjonsmetoder: Ikke-hormonelle prevensjonsmidler

Kobberspiral

Kobberspiral plasseres inn i livmorhulen. Svangerskap forebygges ved at spiralen forstyrrer sædcellenes bevegelighet, og hindrer et eventuelt befruktet egg i å feste seg til livmorveggen. Kobberspiral gir prevensjonseffekt i fem år.

Både hormonspiral og kobberspiral anses som en svært trygg og sikker prevensjonsmetode.

Ulemper med kobberspiralen er at den vanligvis gir økt blødning ved menstruasjon, i noen tilfeller økte menstruasjonssmerter. Spiralen beskytter ikke mot graviditet utenfor livmorhulen. Den beskytter heller ikke mot smitte med seksuelt overførbare sykdommer. Ved skifte av partner anbefales uansett å bruke kondom som tilleggsbeskyttelse mot kjønnssykdom.

Kobberspiral er i tillegg godt egnet som nødprevensjon når den settes inn innen fem dager etter ubeskyttet samleie.

"Naturmetodene"

Naturmetodene omfatter avbrutt samleie og bruken av såkalte "sikre perioder". Disse metodene beskytter ikke mot smitte, og effektiviteten er lav. Som en følge av dette egner disse metodene seg bare for godt informerte, stabile par, som kan akseptere en uventet graviditet.

Det har nå kommet noen hjelpemidler som gjør at man i større grad skal kunne fastsette eggløsningstidspunktet. Bruken av slike målinger vil muligens øke sikkerheten hos dem som benytter "sikre perioder".

Ammeperioden uten menstruasjon er en relativt sikker periode, men forutsetter fullamming, ingen menstruasjon og mindre enn seks mnd siden fødsel. Dersom ett av disse punktene ikke er tilfredsstilt, avtar sikkerheten betydelig.

Barrieremetoder

Barrieremetodene er kondom for menn og pessar for kvinner. Kondomet er det eneste prevensjonsmidlet som beskytter mot smitte. Enkelte sykdommer, slik som HPV (humant papillomavirus) er svært smittsomme og kan smitte ved intim hudkontakt. Kondom vil gi delvis beskyttelse mot HPV. Kondom bør benyttes av alle som har samleie med personer hvor muligheten for smitte med seksuelt overførbare infeksjoner er til stede. 

Pessaret plasseres som et skjold foran livmorhalsen og skal hindre sædceller i å komme inn i livmorhulen. Det må settes inn før samleie og ligge inne noen timer etter samleie. Det er litt omstendelig i bruk.

Barrieremetodenes sikkerhet avhenger i stor grad av riktig bruk, men brukt riktig regnes disse som gode prevensjonsmetoder som er fri for bivirkninger.

Sæddrepende krem øker sikkerheten ved kondom eller pessarbruk, men sæddrepende krem alene er ikke tilstrekkelig prevensjon.

Stønad til prevensjonsmidler

• Bidragsordningen gir gratis prevensjon, eller prevensjon til redusert pris, for unge i aldersgruppen 16-22 år (fra måneden etter fylte 16 til og med måneden før fylte 22)
• HELFO yter en fast bidragssats for følgende prevensjonsmidler: p-piller, p-plaster, p-ring, p-stav, hormonspiral eller kobberspiral
• For unge i aldersgruppen 16-19 år skal de listede prevensjonsmidlene være gratis.
• Ved bruk av prevensjonsmiddel som er dyrere enn bidragssatsen, må brukeren betale mellomlegget selv
• I aldersgruppen 20-22 år gis en prisreduksjon i henhold til bidragssatsen 
  • Apoteket beregner hvor mye som eventuelt må betales i mellomlegg
• Bidragssatsen per 1. januar 2022 er 500 kroner for prevensjon i ett år
• Les mer hos HELFO eller på Helsenorge

Tallene i tabellen bygger på prislister fra oktober 2022 og er omtrentlige

• Noen p-piller koster mer enn 500 kroner per år, kvinner som er 20 år eller eldre må da betale mellomlegget selv.
• Ved kjøp av spiral eller p-stav er virketid 3, 5 eller 6 år. Innkjøpspris reduseres med hhv 1000 kroner for kvinner 21 år og 500 kr for kvinner 22 år
• Spiral og p-stav må settes inn hos lege. Konsultasjon hos lege må betales, men selve prevensjonsmiddelet er gratis eller subsidiert, avhengig av alder