Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Kliniske studier

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Legekurs

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Kaffe, kaffein og helse

NHI.no

--&gt; https://www.nejm.org/doi/full/10.1056/NEJMra1816604

van Dam RM, Hu FB, Willett WC. Coffee, Caffeine, and Health. N Engl J Med 2020; 383:369-378. July 23, 2020 . 

Kaffe og te er blant de mest populære drikker i verden og inneholder større mengder koffein, noe som gjør koffein til det mest konsumerte psykoaktive stoffet ifølge en oversiktsartikkel i 

, som er vår kilde i denne artikkelen. 

Kaffe og te har blitt konsumert i hundrevis av år og har blitt en viktig del av kulturelle tradisjoner og sosialt liv. Kaffe brukes også til å øke vår våkenhet og produktivitet. Mengden koffein er høyest i kaffe, energidrikker og koffein tabletter. Kaffe er den dominerende kilden til koffein blant voksne, mens brus og te er viktigere kilder blant ungdommer.

Det har lenge vært en bekymring om kaffe øker risikoen for kreft og hjerte- og karsykdom, men de senere år har flere studier vist gunstige helseeffekter av kaffe. Vi vet ikke med sikkerhet om det er koffeinet som har disse effektene, eller om det er noen av de andre stoffene som følger med kaffen. En rekke planter inneholder koffein, men i tillegg inneholder disse plantene mange andre stoffer med fysiologiske effekter, noe som gjør det vanskelig å finne ut om det er koffeinet alene som har de ulike effektene.

Kaffe absorberes raskt og innen 45 minutter. Koffeininnholdet i blodet når sin topp etter 15 minutter til 2 timer. Koffein sprer seg ut i hele kroppen og passerer blod-hjerne barriæren. Halveringstiden er 2.5 til 4.5 timer, men det er store individuelle forskjeller. Røyking påskynder nedbrytingen av koffein og reduserer halveringstiden med opptil 50 prosent. Genetiske forskjeller påvirker også nedbrytingen av koffein, og det samme gjør en rekke medisiner.

Kaffein påvirker hjernen og reduserer slitenhet, øker oppmerksomheten, bidrar til søvnløshet og kan indusere angst hos enkelte mennesker. Kaffein er vist å øke årvåkenhet til personer som har ensidig arbeid ved samlebånd, er langdistansesjåfører eller flyvere. Det er imidlertid viktig å tilføye at disse gunstige effektene er mest uttalt ved undertrykket søvn, og at koffein ikke kan kompensere for prestasjonstapet hos søvndepriverte. Koffein bidrar også til smertelindring når det brukes sammen med smertestillende midler.

Den ugunstige effekten på søvn som koffein kan ha, tilsier at mange bør unngå å drikke kaffe mot slutten av dagen.

Stans i kaffedrikkingen kan medføre abstinenssymptomer som hodepine, slitenhet, svekket oppmerksomhet og depresjonsfølelse.

Overdosering av koffein kan føre til angst, uro, nervøsitet, dysfori, oppstemthet og hyperaktivitet. Livstruende reaksjoner på kaffedrikking er ekstremt sjeldne og krever et inntak på nærmere 100 kopper kaffe.

koffeinets effekter

Forskning på dette byr på problemer, blant annet fordi kaffedrikking ofte er forbundet med røyking og fordi det er vanskelig å kvantifisere inntaket av koffein.

Gitt det forbeholdet, så viser forskning at koffein fra kaffe ikke ser ut til å påvirke blodtrykket blant dem med høyt blodtrykk. Ufiltrert kaffe øker LDL-kolesterol sammenlignet med filtrert kaffe, så anbefalingen er å begrense inntaket av ufiltrert kaffe. Forskning viser ingen ugunstige effekter av kaffe og koffein på atrieflimmer, koronar hjertesykdom eller hjerneslag - det ser ut til å være motsatt, at kaffe reduserer risikoen for disse sykdommene.

Muligens har kaffe og koffein en beskjeden, positiv effekt på vekta, men denne effekten er negativ dersom koffein inntas i kaloririke drikker. Det er ikke holdepunkter for at kaffe påvirker insulin på noen ugunstig måte, tvert imot viser studier at både koffeinert og dekoffeinert kaffe reduserer risikoen for type 2-diabetes. Forskningen viser heller ikke at kaffe og koffein øker risikoen for kreftsykdom. Kaffedrikking reduserer risikoen for gallestein. Det samme gjelder for Parkinsons sykdom. Kaffedrikking er ikke vist å påvirke risikoen for demens og Alzheimers sykdom.

Et inntak på 2 til 5 kopper kaffe om dagen er i flere studier vist å forlenge levetiden og redusere risikoen for død av enhver årsak.

Har koffein noen innvirkning på kroniske sykdommer?

Nedbrytingen av koffein er nedsatt hos gravide og hos fosteret. Høyt koffeininntak er således forbundet med lavere fødselsvekt og litt høyere risiko for abort. Anbefalingen er derfor at gravide bør begrense kaffedrikkingen under svangerskap.

Gravide

Dagens kunnskap om koffein og kaffedrikking tilsier at det ikke er grunn til å anbefale det som forebyggende tiltak mot kroniske sykdommer, men et moderat inntak av kaffe og te kan være en del av en sunn livsstil.

Kaffe, kaffein og helse: Kaffe er sunt i moderate mengder