Etiske dilemma ved genterapi
Siden genterapi medfører endringer i kroppens grunnleggende instruksjoner, gir det mange etiske dilemmaer:
- Hvordan kan man skille mellom god og dårlig bruk av genterapi?
- Hvem bestemmer hva som er normalt og hva som er en funksjonsforstyrrelse eller sykdom?
- Vil de høye kostnadene med genterapi gjøre metoden tilgjengelig kun for rike personer?
- Kan utbredt bruk av genterapi gjøre at samfunnet i mindre grad aksepterer de som er annerledes?
- Bør genterapi kunne brukes til å bedre grunnleggende menneskelige egenskaper som høyde, intelligens eller atletiske ferdigheter?
Nåværende genterapi forskning har fokusert på å behandle individer ved å påvirke kroppsceller som beinmarg og blodceller. Slik genterapi kan ikke overføres til personens barn.
Genterapi kan imidlertid rettes mot egg og sædceller (kjønnsceller), eller på et embryo tidlig etter befruktning, i så fall kan det innsatte genet overføres til fremtidige generasjoner, noe som betegnes "germline" genterapi. Dette er kontroversielt. Selv om det kan spare fremtidige generasjoner i en familie fra å ha en genetisk forstyrrelse, kan det påvirke fosteret på uventede måter eller ha langtidseffekter som vi ikke kjenner til nå. Metoden er forbudt i Norge og i alle land som har lovregulering.
- U.S. National Library of Medicine. Gene therapy. Published April 28, 2020. ghr.nlm.nih.gov
- Bioteknologirådet. Genterapi. Sist oppdatert mars 2019. www.bioteknologiradet.no