Livskvalitet hos barn og unge med diabetes: 49 prosent har spiseforstyrret adferd

Den høye forekomsten av redusert livskvalitet, og sammenhengen mellom svekket livskvalitet og dårlig sykdomskontroll, tyder på at fokus på livskvalitet bør være en del av den rutinemessige oppfølgingen av barn med diabetes, skriver Frøisland i avhandlingen.

Har barn med diabetes økt forekomst av depresjon, angst og spiseforstyrrelser?

- Ja, det er uten tvil den mest vanlige komplikasjonen til sykdommen, men vi har ikke målt det tidligere i Norge i denne pasientgruppen. I en av delstudiene, der doktorgradsstipendiat Line Wisting ved RASP benytter det materialet jeg har samlet inn til barnediabetesregistret, har vi funnet en dramatisk høy andel spiseforstyrret adferd hos jenter med diabetes, med 49 prosent i aldersgruppen 17-19 år. Vi håper å få videre forskningsmidler til å analysere resten av det innsamlede materialet, som også er skjema som måler psykiske komplikasjoner av sykdommen direkte, sier Frøisland.

Kan foreldre gjøre noe for å forebygge de psykiske konsekvensene?

- Ja, vi kan alle forsøke å hjelpe. Å holde konfliktnivået rundt sykdommen og i familien generelt lavt, er viktig. Gradvis må vi overføre tro på at sykdommen kan behandles av de unge selv. Vi må også styrke de, og gi de selvtillit, og ikke minst opptre som voksne og ansvarlige uten å lage konflikter. Med andre ord, ikke slippe taket. Dessuten vet vi alle at det skal en hel landsby til for å oppdra et barn, så det at vi alle forsøker å gi disse barna og ungdommene støtte, er viktig, sier Frøisland.