Livskvalitet hos barn og unge med diabetes: Ekstra oppmerksomhet til de som har hatt syreforgiftning

Hva er de viktigste funnene du har gjort i ditt doktorgradsarbeid?

- Først og fremst har jeg som lege fått lære at ulike forskningsmetoder forteller hver sin del av virkeligheten, og at moderne forskere må kunne håndtere flere metoder for å forstå moderne systemer. Dernest tror jeg det viktigste funnet mitt var det ungdommene rapporterte i den intervjustudien, at de i år etter år har vært på kontroll hos helsepersonell og lært teori om sykdommen, men da de gjennom mobilapplikasjonen fikk se sin egen mat avbildet med insulinmengder og blodsukkerverdien både før og etter måltidet, samt andel fysisk aktivitet, rapporterte de at de forsto sykdommen bedre. Dette passer godt med hjernens utvikling, som modner det visuelle senter i hjernen allerede ved fem års alder, mens kognitive funksjoner som skaper forbindelse mellom vanskelig teoretisk kunnskap, praktisk handling og følelser, modnes i sen ungdomstid/tidlig voksenfase. Dette er sterke argumenter for at vi bør teste ut om nye måter å lære om sykdommen på. Når det gjelder helserelatert livskvalitet, tror jeg det viktigste jeg fant var at norske barn og unge har en mer negativ opplevelse av behandlingen enn for eksempel svenske barn har. Dette bør vi se nærmere på. Dessuten er det helt sentralt at vi bør gi ekstra oppmerksomhet til de unge som innlegges med såkalt diabetes ketoacidose (syreforgiftning), fordi dette er forbundet med dramatisk lavere helserelatert livskvalitet, sier Frøisland.