Hodeskader og hjernerystelse

Hjernerystelse brukes dersom et støt mot hodet gir midlertidig påvirkning av hjernefunksjonen, typisk et kortvarig bevissthetstap, ofte ledsaget av forbigående hukommelsestap. Ved hjernerystelse er det ingen påvisbar skade eller blødning i hjernen ved bildeundersøkelser. 

En hjernerystelse er en "rystelse" av hjernen, støtet mot hodeskallen får hjernen til å bevege seg inne i kraniet. Vanlige årsaker til hjernerystelse er sportsaktiviteter, fall, vold, og trafikkulykker. Noen besvimer, andre ikke. I de fleste tilfellene er bevisstløsheten kortvarig, vanligvis mellom noen få sekunder og opptil 30 minutter.

Små barn har den høyeste forekomsten av lette hodeskader. Sports- og sykkelulykker er skyld i de fleste tilfellene blant barn i alderen 5 til 14 år, mens fall og kjøreulykker er de vanligste årsakene til hjernerystelse hos voksne - og hos denne gruppen er alkohol ofte en medvirkende faktor. 

Innleggelse?

Etter kraftig hjernerystelse er det vanlig at den skadede blir lagt inn på sykehus til observasjon og undersøkelser. Ofte er det behov for en CT-undersøkelse av hodet, og som regel varer slike sykehusopphold ett døgn. Dersom det ikke er tegn til indre skader etter det første døgnet, anses det som som trygt å skrives ut til hjemmet. Det er likevel noen forhold det kan være viktig å vite om i tiden etter utskrivelsen.

Ved lette hjernerystelser hender det ofte at legen vurderer det som unødvendig med innleggelse. Spesielt gjelder det dersom det ikke har vært bevisstløshet. Samtidig - ingen bør være alene det første døgnet etter et slikt støt mot hodet. Innleggelse kan bli nødvendig om man mangler en som kan ta ansvar for å følge med den utsatte. Selv etter en lett/mild hodeskade kan de følgende rådene være nyttige.

Komplikasjoner?

Alvorlige komplikasjoner forekommer meget sjelden når man ikke finner noe spesielt galt ved legeundersøkelse eller etter undersøkelsen i sykehus. Skulle noen av de følgende symptomer likevel dukke opp eller forverres, må du/dere ta kontakt med sykehus med en gang:

• Økende kraftig hodepine
• Gjentatte episoder med kvalme/brekninger
• Nedsatt bevissthet (vanskelig å vekke) eller forvirring

Ny trøtthet, lammelser, talevansker som oppstår en tid etter en hjernerystelse, gir grunn til bekymring. Det kan være tegn på en form for hjerneblødning fra og mellom hjernehinnene (subduralt hematom, epiduralt hematom). Slike signaler tilsier rask kontakt med lege og nødvedige undersøkelser av hjernen.

Symptomer

En lett hodeskade kan gi følgende lette og forbigående plager:

• Moderat hodepine
• Kvalme
• Svimmelhet/ustøhet
• Utmattelse, redusert hukommelse og konsentrasjonsevne
• Følelsesmessige endringer med engstelse, tristhet og irritabilitet
• Økt søvnbehov eller forstyrret søvn

Disse plagene, og spesielt hodepine, er vanlige de første dagene etter skaden. Vanligvis forsvinner de av seg selv, men noen pasienter kan ha slike plager i flere uker eller måneder. Omtrent én av ti vil oppleve vedvarende symptomer.

Etterfølgende forvirring og økt søvnbehov er også tegn på en alvorlig smell. Bevissthetstap eller svekket bevissthet som varer mange minutter til timer, kan være uttrykk for en hjerneskade. 

Overvåkning

Den hodeskadete skal ikke være alene det første døgnet, og må få hvile om hen føler behov for det - eller gå en tur om det føles rett. En må kontrollere at den utsatte har normale reaksjoner, særlig de første timene etter støtet. Ved langvarig/natte- søvn anbefales vekking 1 -2 ganger det første døgnet.

Moderate/større aktiviteter bør begrenses de første to dager, inntil den skadete føler seg frisk igjen. Lett aktivitet anbefales allerede etter 1-2 døgn. Spesielt er det av betydning å begrense:

• Langvarig TV-titting og dataspill, kortvarig skjermbruk er mindre problematisk
• Alkohol
• Sportsaktiviteter som innebærer risiko for nye hodeskader (for eksempel ballidrett og ski)

Dersom vedkommende har hodepine er paracetamol anbefalt som det tryggeste reseptfrie smertestillende midlet de første dagene, men etter to dager er det like trygt å benytte ibuprofen eller andre reseptfrie legemidler.

I noen tilfeller vil det være behov for et par dagers sykemelding, avhengig av yrke/skolegang og hvor plaget vedkommende er. Forskning viser at hvile ut over to døgn virker mot sin hensikt, og kan føre til at plagene varer lengre.  Av den grunn bør man gradvis forsøke å gjenoppta ens vanlige aktiviteter etter den tiden.

Det er ikke farlig å kjenne på noe økte symptomer under eller rett etter aktivitet, men om aktiviteter gir langvarig symptomforverring har man presset seg for hardt (f.eks. symptomer som vedvarer til neste dag). Sørg for en god balanse mellom aktivitet og hvile, og øk belastningen i passe doser, så har du lagt til rette for en best mulig rekonvalesens. 

Hjernerystelse i idrett

En idrettsutøver som man mistenker har vært utsatt for en hjernerystelse må umiddelbart tas ut av spill slik at risikoen for ytterligere skade minimeres. Det virker som en person som nylig har hatt en hjernerystelser har større risiko for at en ny hjernerystelse skal gi alvorligere følger. I de fleste tilfeller vil denne risikoen være normalisert 10 dager etter hendelsen.

Utøveren bør ikke tilbake i spill / intens aktivitet før vedkommende er blitt adekvat vurdert av helsepersonell med erfaring i å diagnostisere og behandle personer med hjernerystelse. Yngre idrettsutøvere bør behandles mer skånsomt, og vente lengre før de tar opp igjen full idrettsaktivitet. Det er vist at yngre utøvere trenger lengre tid på å komme seg etter en hjernerystelse

Lett fysisk aktivitet bør man være igang med allerede 24-48 timer etter hendelsen, men full belastning bør idrettsutøvere vente med til alle symptomene fra hjernerystelsen er borte. Pasienter som utfører spesielt utsatte idretter (f.eks. ishockey, rugby og boksing) bør vurderes av kompetent helsepersonell før de returnerer til aktiviteten.

NEL og NHI.no har et eget dokument om hjernerystelse og idrett /høyintens utfoldelse.

Ny kontakt med lege?

Hvis du/dere har fulgt disse råd og den skadete likevel har vedvarende plager, bør egen lege kontaktes for ytterligere råd og eventuell forlengelse av sykemelding. Oppstår nye symptom som bevissthetstap, tap av følelsessans, talevansker, endret personlighet og utvikling av ulik pupillestørrelse bør lege kontaktes umiddelbart (113 ved alvorlige symptom), det samme gjelder om pågående symptom forverres.

Postcommotiosymptomer

Omtrent 10 prosent får vedvarende symptomer etter en hjernerystelse. Mange bruker betegnelsen postcommotiosymptomer om denne tilstanden når man ikke finner objektive tegn til hjerneskade. Disse symptomene domineres av kroppslige, kognitive og emosjonelle symptomer. Det finnes et eget selvrapporteringsskjema  om tilstanden. Postcommotiosymptomer er vanligst hos personer med tidligere kroppslige og psykiske helseplager.

Mange av disse pasientene har ofte store plager og nedsatt funksjonsevne, arbeidsevne og kapasitet til å delta i familielivet og andre aktiviteter. Hodepine er svært vanlig. Mange opplever også vedvarende problemer med konsentrasjon og hukommelse. Psykiske plager er vanlige.

Postcommotiosymptomer er omdiskutert, og det mangler enighet mellom eksperter om kriterier for diagnosen. Det er fortsatt uavklart hva som er årsaken til at enkelte får langvarige og invalidiserende plager etter en lett hodeskade. Eksperter mener postcommotiosymptomer kan ha både psykososiale og biologiske årsaker.

Det finnes ingen standardisert behandling for å forebygge eller behandle postcommotiosymptomer. Ifølge en artikkel i Tidsskrift for Den norske legeforening kan informasjon, rådgiving og jevnlig oppfølging i tidlig fase være nyttig. Fullstendig hvile utover de første par dagene frarådes. Pasienten bør oppmuntres til gradvis økning av aktivitet, inkludert fysisk aktivitet, men også til å ta regelmessige pauser.

Se egen artikkel om Senfølger til mild hjerneskade og hjernerystelse.