Nyhetsartikkel

Brokkoli - mer enn mat

Brokkoli er en super grønnsak som inneholder en rekke viktige næringsstoffer, deriblant en antioksidant som kan ha en beskyttende effekt mot kreft og hjerte- og karsykdommer. I tillegg er det gunstig ved flere sykdommer, og det har en betennelsesdempende effekt.

Temaside om Korona

Det finnes mye forskning på de positive helseeffektene man kan få av å spise brokkoli1. Det er særlig glukoseinolatet sulforafan man da har studert. Glukorafanin er et stoff som du finner mye av i grønnsaker som kål, blomkål og grønnkål, men brokkoli - og ikke minst brokkolispirer, har særlig høye nivå av stoffet. Dette stoffet omdannes til en potent antioksidant kalt sulforafan når vi spiser disse grønnsakene.

Sulforafan

Sulforafan er grundig undersøkt og er av medisinsk interesse på grunn av de gunstige helsemessige virkningene stoffet gir. Det er vist at sulforafan kan beskytte mot ulike typer kreft, at det kan redusere risikoen for hjerte- og karsykdommer, være betennelsesdempende, og er gunstig ved autisme og osteoporose.

Det finnes robuste epidemiologiske bevis for de gunstige effektene som inntak av brokkoli har på helsen. Mange av fordelene er knyttet opp til sulforafan. Helt siden dette stoffet ble isolert fra brokkoli og funnet å ha kreftforebyggende egenskaper i en studie på rotter som ble publisert på 1990-tallet, har over 3000 publikasjoner beskrevet effekten i lignende studier.

Studier på dyr har vist at sulforafan kan gi en rekke helsefordeler. Deriblant kan det bidra til å senke blodsukkernivå, kolesterolnivå, oksidativt stress og utvikling av kronisk sykdom. Helsefordelene inkluderer også redusert risiko for betennelser og kreft i magen, for prostatakreft og for andre kreftformer. Det er også vist å kunne redusere risikoen for at allerede påvist kreft skal bli mer aggressiv, at det har en foryngende effekt på immunforsvaret, og at det kan forebygge hjerte- og karsykdommer. 

Nær halverer nivået av magesårsbakterie

Klorofyll er et annet gunstig stoff vi kan finne i brokkoli. Klorofyll kan beskytte DNA-molekylene i cellene våre mot skader, blant annet ved å absorbere giftige forbindelser og uskadeliggjøre såkalte frie radikaler.

Studier har også vist at sulforafan har en gunstig effekt ved infeksjoner med Helicobacter pylori ("magesårsbakterien"). I en studie der halvparten av deltagerne spiste brokkolispirer daglig, fikk denne gruppen redusert nivået av mengden antigener med H. pylori med mer enn 40 prosent. Mengden antigener er et spesifikt mål for tilstedeværelsen av H. pylori og måles i avføring. Åtte uker etter at deltagerne i studien sluttet å spise brokkoli daglig, var nivåene tilbake til normalen. Helicobacter pylori er en bakterie som kan forårsake magesår og medvirke til utvikling av magekreft og tette blodårer.

Reduserer veksten av aggressiv prostatakreft

Sulforafan synes også å ha en gunstig virkning ved kreft i tykktarmen og i prostata. En ukentlig servering med brokkoli kan redusere risikoen for den aggressive formen for prostatakreft med 45 prosent, konkluderer en studie2. En annen studie har vist at man får best effekt ved å kombinere tomat og brokkoli3. En slik diett har vist seg å kunne krympe prostatasvulster til det halve.

Prøver av svulstene bekreftet at kreftcellene hos rotter som ble foret med tomat/brokkoli-blandingen, vokser langsommere enn de som ikke fikk denne blandingen. Den eneste behandlingen som ga bedre effekt i denne studien, var kastraksjon3. Dette krympet svulstene med over 60 prosent - men mange vil nok foretrekke å spise grønnsaker ...

Forstyrrer enzymer som bidrar til vekst av kreftceller

Indol-3 carbinol er et annet våpen i kampen mot kreft. Dette får du også gjennom å spise blant annet brokkoli og kål. Indol-3 carbinol virker ved å nedsette aktiviteten i et enzym som blir forbundet med raskt utviklende brystkreft. Forskere har tidligere funnet ut at indol-3-carbinol forstyrrer cellevekst. I tillegg dempes tendensen til spredning og stoffet forandrer kreftcellers egenskaper til å feste seg til annet vev. Samme stoff er observert å motvirke også overlevelsesevnen til kreftceller. Summen av disse effektene er i følge forskerne at det hemmer veksten av kreftsvulster.

Indol-3 carbinol og et kjemisk stoff (genistein) som finnes i soyabønner, bidrar også til å øke nivået av gener som forebygger ødelagt genetisk informasjon fra å bli overført til fremtidige celle-generasjoner, og slik redusere kreftrisikoen.

Gunstig ved diabetes

En studie hevder til og med at stoffet sulforafan kan være med på å reparere skader som er forårsaket av høyt blodsukker. Det ser ut til at sulforafan hjelper til med å produsere enzymer i kroppen som beskytter blodkar ved å redusere de vevsødeleggende substansene som blir utløst av høyt blodsukker. Karsykdom er den sentrale komplikasjonen ved diabetes. Det fører til hjertesykdom, slag, ødelegger små blodkar i øyet - noe som kan føre til øyeskader, skader på nyrene, og dårlig sirkulasjon i beina - noe som igjen øker risikoen for amputasjon.

Dyreforsøk har vist at sulforafan kan beskytte hjertet fra skader når det er utsatt for nedsatt oksygentilførsel. Dette skjer for eksempel ved blodpropp.

Folsyre og forebygging av demens

Å spise mye av grønnsaker som er rike på folat - for eksempel brokkoli - angis å kunne redusere risikoen for å utvikle Alzheimers sykdom (demens).

Ifølge Helsedirektoratet er det for lite dokumentasjon tilgjengelig til å kunne konkludere om behandling med folat, vitamin B6 eller vitamin B12 kan redusere risikoen for utvikling av demens i befolkningen.

Omvendt kan mangel på folsyre bidra til aldring av hjerneprosesser, øke risikoen for Alzheimers sykdom, og ved stor mangel føre til  demens4. Mangel på folsyre er også forbundet med depresjon.

I enkelte av studiene som er omtalt i denne artikkelen, er det brukt såkalt "superbrokkoli". Dette er brokkoli som inneholder mer av glukosinolatet sulforafan enn den vi finner i nærbutikken. Nedbrytningsprodukter av denne typen glukosinolater spiller altså en viktig rolle i å hindre spredning av kreft.

Halvparten av befolkningen har større sykdomsforebyggende nytte av å spise brokkoli enn den andre halvparten. Årsaken er at disse har et gen som kalles GSTM1, som fører til et bedre opptak og dermed bedre effekt av sulforafan i brokkoli. Dette er altså noe av bakgrunnen for at forskere ønsker å utvikle "superbrokkoli". De tror at enda større mengder av sulforafan kan føre til at de som ikke har GSTM1-genet, vil ha bedre sykdomsforebyggende effekt av å spise slik brokkoli.

Rik på vitaminer, mineraler og antioksidanter

Brokkoli er rik på vitamin A, C, K, E og B-vitaminet folat. I tillegg er det en god kilde til mineralene jern, kalsium og kalium, selen og magnesium, og den inneholder en lang rekke antioksidanter (kartenoider, flavonoider, klorofyll og glukosinolater). Proteininholdet er på 3.2 gram per 100 gram.

Det er stor variasjon i mengde antioksidanter i ulike typer brokkoli. Stress - som sterkt lys, tørke og saltholdig jord, kan stimulere planten til å øke produksjonen av antioksidanter. Mengden med mineraler og vitaminer varierer også etter hva slags type brokkoli det er, og ulike dyrkningsforhold. Forskning har vist at brokkolispirer har enda høyere innhold av de sykdomsbekjempende stoffene enn vanlig brokkoli har.

Brokkoli har kort holdbarhet dersom du oppbevarer den i romtemperatur. Da holder den ikke i mer enn et par dager før den blir gul. Du bør heller ikke oppbevare den sammen med frukt og tomater. Dette kan fremskynde aldringsprosessen. Dersom du oppbevarer brokkoli i kjøleskap ved 0-4 grader og i en plastpose eller plastboks, holder den seg best.

Dersom du ønsker å bevare mest mulig av de verdifulle næringsstoffene, er det beste å spise brokkoli rå. Damping bevarer langt mer av næringsstoffene enn om du koker den. Du kan også steke den eller tilberede den i mikrobølgeovn. Når du koker brokkoli, bør du starte med å skjære av stilkenden og bladene, og dele den opp i 2-4 biter. Vent deretter i fem minutter før du koker den. For å unngå å miste mye av de gode stoffene i brokkoli, må du dele den i biter, og du må ikke overkoke den. Damp eller wok den i sunn olje i maks fem minutter.

Brokkoli er sunt - men kurerer ikke sykdommer

Felles for alle disse studiene er at mange av studiene er små og de er utført på dyr. Flere av studiene brukte også en konsentrert form for sulforafat. Forskerne påpeker at det er behov for mer forskning på området, ikke minst forskning som ser på hva slags effekt det har på mennesker.

Selv om det å spise mye brokkoli kan ha en gunstig forebyggende effekt ved en rekke lidelser og sykdommer, kan du ikke kurere noen sykdommer ved å spise brokkoli. Og selvsagt kan du ikke bytte ut medisinsk behandling med brokkoli. I studier der det er sammenlignet effekt av ulike tiltak som begrenser kreftvekst, er det ikke sammenligninger mot vanlig kreftbehandling (som for eksempel cellegift), men blant annet mellom ulike stoffer du kan finne i forskjellige typer grønnsaker. Det viktigste her er å fokusere på hvor mange helsebringende effekter sunn mat har - sammenlignet med usunn mat som har en helseødeleggende effekt.

Dersom du bruker den blodfortynnende medisinen Marevan (warfarin), bør du være forsiktig med å spise mye brokkoli. Det samme gjelder inntak av annen mat som er rik på K-vitamin. Årsaken er at K-vitaminet har en stimulerende effekt på blodlevringen.

Dersom du har irritabel tarm, er brokkoli en av grønnsakene som kan føre til oppblåsthet og ubehag.

Vil du vite mer?

Kilder

Referanser

  1. American Association for Cancer Research www.aacr.org
  2. Kirsh V.A, Peters U, Mayne ST, Subar AF, Chatterjee N, Johnson CC, Hayes RB. Prospective study of fruit and vegetable intake and risk of prostate cancer. Journal of the National Cancer Institute 2007; 99 (15): 1200-09. jnci.oxfordjournals.org
  3. Canene-Adams K, Lindshield BL, Wang S, Jeffery EH, Clinton SK, Erdman JW . Combinations of tomato and broccoli enhance antitumor activity in dunning R3327-H prostate adenocarcinomas . Cancer Research 2007; 67: . cancerres.aacrjournals.org
  4. Moretti R, Caruso P, Dal Ben M, et al. Vitamin D, Homocysteine, and Folate in Subcortical Vascular Dementia and Alzheimer Dementia. Front Aging Neurosci. 2017 May 30;9:169. PMID: 28611659 PubMed
  5. Reynolds EH. Folic acid, ageing, depression, and dementia . BMJ 2002; 324 (7352): 1512-15. www.bmj.com
  6. Yanaka A, Fahey JW, Fukumoto A, Nakayama M, Inoue S, Zhang S, Tauchi M, Suzuki H, Hyodo I, Yamamoto2 M . Dietary sulforaphane-rich broccoli sprouts reduce colonization and attenuate gastritis in helicobacter pylori–infected mice and humans. Cancer Prevention Research 2009; 2: 353. cancerpreventionresearch.aacrjournals.org
  7. Ytre og indre kvalitet i brokkoli- Randi Seljåsen, Planteforsk.
  8. Xue M, Qian Q, Adaikalakoteswari A, Rabbani N, Babaei-Jadidi R, Thornalley PJ . Activation of NF-E2–related Factor-2 reverses biochemical dysfunction of endothelial cells induced by hyperglycemia linked to vascular disease . Diabetes 2008; 57 no 10: 2809-17. diabetes.diabetesjournals.org
  9. Angeloni C, Leoncini E, Malaguti M, Angelini S, Hrelia P, Hrelia S . Modulation of phase II enzymes by sulforaphane: Implications for its cardioprotective potential. J. Agric. Food Chem 2009; 57: 5615-22.
  10. Traka M, Gasper AV, Melchini A, Bacon JR, Needs PW, Frost V, Chantry A, Jones A.M.E, Ortori C.A, Barrett DA, Ball RY, Mills RD, Mithen RF. Broccoli consumption interacts with GSTM1 to perturb oncogenic signalling pathways in the prostate. PLoS Hub for Clinical Trials 2008; 3 (7): . login.live.com
  11. Verhoeven DT, Goldbohm RA, van Poppel G, Verhagen H, van den Brandt PA.. Epidemiological studies on brassica vegetables and cancer risk. Cancer Epidemiology, Biomarkers & Prevention 1996; 5: 733-48. cebp.aacrjournals.org
  12. Corradaa MM, Kawasab CH, Hallfrischc J, Mullerd D, Brookmeyere R. Reduced risk of Alzheimer’s disease with high folate intake: The Baltimore Longitudinal Study of Aging. Alzheimer´s & Dementia 2005; 1: 11-18. www.alzheimersanddementia.com
  13. Nguyena HH, Aronchika I, Brara GA, Nguyena DHH, Bjeldanes LF, Firestone GL . The dietary phytochemical indole-3-carbinol is a natural elastase enzymatic inhibitor that disrupts cyclin E protein processing. PNAS 2008; 105: 19750-755. www.pnas.org
  14. Fan S, Meng Q, Auborn K, Carter T, Rosen EM. BRCA1 and BRCA2 as molecular targets for phytochemicals indole-3-carbinol and genistein in breast and prostate cancer cells. British Journal of Cancer 2006; 94: 407-26. www.nature.com
  15. Axelsson AS, Tubbs E, Mecham B et al.. Sulforaphane reduces hepatic glucose production and improves glucose control in patients with type 2 diabetes. Sci Transl Med . 2017. pubmed.ncbi.nlm.nih.gov
  16. Vanduchova A, Anzenbacher P, Anzenbacherova P. Isothiocyanate from Broccoli, Sulforaphane, and Its Properties. J Med Food 2018. pubmed.ncbi.nlm.nih.gov
  17. Yagishita Y, Fahey JW, Dinkova-Kostova AT, Kensler TW. Broccoli or Sulforaphane: Is It the Source or Dose That Matters?. Molecules 2019. www.ncbi.nlm.nih.gov
  18. Bessler H, Djaldetti M. Broccoli and human health: immunomodulatory effect of sulforaphane in a model of colon cancer. International Journal of Food Sciences and Nutrition 2018. www.researchgate.net
  19. BBC GoodFood: The health benefits of broccoli www.bbcgoodfood.com
  20. Healthline: Benefits of broccoli www.healthline.com
  21. Morris MC, Wang Y, Barnes LL et al.. Nutrients and bioactives in green leafy vegetables and cognitive decline Prospective study. Neurology 2018; 90 (3): e214-122. www.ncbi.nlm.nih.gov