Slanking fører ofte til vektøkning: Appetittregulering

Hjernen spiller en sentral rolle i kroppens energibalanse. Hypotalamus er den delen av hjernen som styrer kroppens energiomsetning. Hypotalamus regulerer både måltid-til-måltids variasjon og dag-til-dag variasjon i energiinntak, samt den mer langsiktige energibalansen og dermed kroppsvekten. Denne kontrollen utøver hypotalamus gjennom å samordne:

• Hormonelle og nervøse signaler fra magetarmsystemet som aktiveres før, under og etter matinntak
• Hormonsignaler som avspeiler fettlagrenes størrelse
• Nerveforbindelser fra forhjernen - som kontrollerer blant annet lyst og smak - og hjernestammen - som holder kontakten med fordøyelseskanalen

For få år siden oppdaget forskerne hormonet leptin. Leptin utskilles fra fettceller i kroppen og sirkulerer i blodbanen i mengder som gjenspeiler fettcellens innhold av triglycerid (fettsyrer). Nerveceller i hypotalamus reagerer på leptinet i blodet. Under faste skjer det et raskt fall i blodets leptinnivå, hvilket hypotalamus registrerer og reagerer med hormonelle, nervøse og atferdsmessige endringer som stimulerer til økt næringsopptak gjennom sterkere matlyst, nedsatt forbrenning og mer effektivt (mindre energikrevende) muskelarbeide. Etter matinntak, der leptinnivået stiger, skifter aktiviteten til fordel for nedbrytende aktiviteter, det vil si aktiviteter som fører til økt energiforbruk.

Under visse omstendigheter kan energilagrenes størrelse opp- eller nedjusteres. F.eks. oppjusteres vekten hos kvinnen under graviditeten. Mye tyder på at det er lettere å oppjustere energilagrene/vekten enn å senke dem/den. Kroppen og hjernen tilpasser seg raskt en økt kroppsvekt. De høye leptinverdiene som skulle ført til aktiviteter som motvirket vektøkningen, gir ikke denne reaksjonen. Forskerne sammenligner dette med det som skjer hos overvektige i forhold til hormonet insulin. Insulinet virker dårligere og det oppstår diabetes type 2 - mekanismen betegnes insulinresistens. Tilsvarende ser det ut som vi kan ha leptinresistens. Leptinet virker ikke lenger forebyggende mot overvekt.

Når kroppen og hjernen har innstilt seg på et høyere vektnivå, vil hjernen uansett fettvevets masse oppfatte et vekttap som en trussel mot energireservene og igangsette oppbyggende (anabole) prosesser som stimulerer matlysten og nedsetter stoffskiftet. Dessuten nedsettes energiforbruket under mosjon og fysisk aktivitet fordi musklene finner mer effektive måter å jobbe på. Dette er tilpasningsmekanismer som holder seg lenge.