Spis sammen med noen! Og andre konkrete råd.

Ifølge FNs lykkerapport for 2025, ligger Norge som i fjor på bunn blant de nordiske landene. Dette er en sjuendeplass blant alle land i verden. 

Finland troner øverst på listen, Afghanistan nederst.

I denne artikkelen kan du lese om de fem grepene forskning viser kan føre til økt lykke og tilfredshet i livet. 

Les også: Optimisten lever lenger

Dalende lykke

Ifølge Folkehelseinstituttet (FHI) har livstilfredsheten og livskvaliteten dalt noe de senere årene. Denne nedgangen finner vi blant alle grupper i befolkningen: kvinner og menn, unge og eldre, lavt og høyt utdannede. FHI foreslår at nedgangen kan skyldes vanskeligere privat økonomi, økende sosial ulikhet og fremtidsuro, krig og ettervirkninger av pandemien.

Årets lykkerapport understreker at det å være sammen med andre og ha et felleskap er viktig både for folkehelse og samfunnsutviklingen. Og forskerne har trukket fram at det å ha felles måltider er en svært sterk indikator for livskvalitet – på linje med inntekt og arbeidsledighet. De som forteller at de spiser måltider med andre er mer tilfredse og positive enn andre. 

Les også: Hvordan blir vi mest mulig lykkelige?

Fellesskap og ny læring

Nettopp felles måltider går igjen i flere av de konkrete tiltakene forskningen mener kan føre til mer lykke og tilfredshet med livet. 

Les også: Helsegevinsten av lykke

De fem grepene handler om positive opplevelser, mestring, sosial støtte, tilhørighet og solidaritet.

De fem kunnskapsbaserte konkrete grepene er ifølge FHI: 

• Knytte bånd: Relasjonene vi har til andre er grunnleggende når det handler om å høre til og være en del av en flokk - et miljø. Det å knytte bånd kan være at man knytter seg sterkere til de vennene man har, eller det kan være å etablere nye relasjoner. Båndene vi har til andre er viktig for livskvaliteten og gir støtte og hjelp til deg selv, samtidig som du betyr noe for andre. Forskningen viser at mennesker med gode relasjoner er mer fornøyde, har bedre fysisk helse og bedre psykisk helse.
• Være aktiv: Å være aktiv handler nettopp om å være fysisk aktiv, få opp pulsen og bruke kroppen. Bare noen minutter med fysisk aktivitet kan gi en gevinst på humøret. Mye tyder på at fysisk aktivitet også forebygger depresjon. Både hukommelsen, søvn og stress kan bli bedre med mer fysisk aktivitet. 
• Være oppmerksomt til stede: Å være til stede handler om å leve her og nå - og legge merke til omgivelsene rundt seg, men også å være oppmerksom på egne tanker og følelser. Hva er det som skjer rundt deg? Legger du merke til fuglene som synger, bølgene som skyller innover land og fargen på de vakre blomstene? Å legge merke til omgivelsene og å ta dette inn er knyttet til mindre stress og større ro, men også bedre konsentrasjon og mindre bekymring. Å være oppmerksom er også positivt for relasjonen til andre. 
• Fortsette å lære: Å lære noe nytt kan gi mestring og mening i livet. Noe forskning viser også at det øker selvtilliten og tilfredsheten med livet. Mennesker har et psykologisk behov for mestring. Å oppleve en personlig vekst og utvikling kan være svært viktig for livskvaliteten vår. Nysgjerrighet er kanskje viktigere enn du tror?
• Å gi: Å gi til andre - og dermed bety noe for andre - er viktig for livskvaliteten. Det kan være at du engasjerer deg i frivillig arbeid, eller er en støtte og hjelp for andre mennesker. Å gi styrker bånd mellom mennesker. Det vil kunne gi både livsmening og glede. Vissheten om at både andre mennesker og samfunnet i sin helhet blir et bedre sted om du gir av deg selv, er tilfredsstillende.