Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Kliniske studier

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Legekurs

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Du mister ikke mer varme fra hodet enn fra andre kroppsdeler

NHI.no

Vreeman R, Carroll A. Festive medical myths. BMJ 2008. doi:https://doi.org/10.1136/bmj.a2769 

Du har nok hørt det før: Påstander at opp mot 90 prosent av varmetapet skjer via hodet. Og at det derfor er ekstra viktig å beskytte hodet når det er kaldt ute. Å bruke lue er lurt, men det er ikke viktigere enn å bekle andre kroppsdeler.

NHI.no har spurt forsker og fysiolog ved SINTEF, Øystein Wiggen (bildet under), om myten om varmetapet.

- I utgangspunktet er det ikke noe større varmetap fra hodet enn ellers på kroppen. Varmen som vi produserer i kroppen, transporteres rundt med blodet, og det vil uansett temperatur gå en jevn strøm med varmt blod til hodet, sier Wiggen.

Myten om at det er et spesielt stort varmetap via hodet, er altså ikke sann. Ifølge en studie publisert i BMJ

 for endel år tilbake, stammer myten fra en eldre studie fra 1950-tallet – et eksperiment der folk i militæret ble utsatt for lave temperaturer. Forskerne mente deltagerne mistet mye varme fra hodene sine, men i ettertid viser det seg at det var fordi hodene ikke var tildekket tilstrekkelig og at hodet dermed var mest utsatt.

Forsøkspersonene var veldig godt kledd på resten av kroppen, og da var det stort sett hodet som stod for varmetapet.

- Hadde vi derimot tatt på deltakerne ei stor og varm lue og ansiktsmaske, i tillegg til shorts, hadde varmetapet fra hodet vært minimalt. På resten av kroppen, ville varmetapet vært stort, sier Wiggen.

Hvordan varmetapet fordeler seg, er altså helt avhengig av hvordan du er kledd.

- Et typisk eksempel er slik mange går kledd i dag: tykk genser og dunjakke på overkroppen og trange jeans/tights på beina. Da er varmetapet særdeles stort fra beina. På grunn av en lavere tetthet med kuldesensorer på beina sammenlignet med overkroppen, føles ikke dette like kaldt, men varmetapet er fortsatt veldig stort, sier han.

Gammel myte

- Er det noen god grunn til å kle hodet ekstra godt når det er kaldt ute?

- Hodet og hendene er de kroppsdelene som det kanskje er enklest å regulere bekledningen på. I en typisk situasjon hvor man har kledd kroppen godt, men mangler lue, vil jo så å si alt varmetapet komme fra hodet, sier Wiggen, og tilføyer: I tillegg har vi ørene som har en veldig stor overflate i forhold til volumet. Dette gjør at de er utsatte for hurtig nedkjøling og frostskader hvis kuldeeksponeringen er stor over tid.

Det er altså alltid lurt å kle hodet godt – og det er lurt å lette på antrekket når det blir varmt.

- Er det noen kroppsdeler som avgir mer varme enn andre?

- Stort sett er det jevnt fordelt, sier Wiggen.

Men det er noen forskjeller: Ta hendene, for eksempel. De har en stor overflate i forhold til volumet. En klassisk respons når man er varm, er å åpne opp kroppen, spre fingrene, beina fra hverandre, armene ut fra kroppen. For på denne måten skape størst mulig overflate for å avgi varme. Når vi er kalde, skjer det motsatte: vi kryper sammen i fosterstilling eller knyter hånda for på denne måten å begrense overflatearealet og holde på varmen.

Wiggen forteller at med hender og føtter skjer en mekanisme som kalles for vasokonstriksjon, som gjør at blodårene trekker seg sammen for på denne måten å redusere varmetapet til omgivelsene og opprettholde en høy kjernetemperatur.

- Noen kroppsdeler har altså et betydelig potensiale for varmetap, som hender og føtter, gitt at vasodilatasjon (at blodårene åpner seg) er "påslått", sier han.

Det vil altså være lurt å beskytte enkelte kroppsdeler ekstra godt. Når det er veldig kaldt ute, vil eksponert hud i hovedsak være utsatt for risiko for frostskader, og må dermed beskyttes ekstra - særlig hvis det sterk vind kombinert med lave temperaturer.

- Men hovedbudskapet er at det er lurt å tenke helhetlig. Det hjelper ikke å ha på store tykke votter hvis du er for dårlig kledd ellers. Da vil kroppen jobbe for å opprettholde en høy kjernetemperatur og da starter vasokonstriksjonen som begynner i ekstremitetene (hender og føtter), og vi blir likevel kalde på hendene med tykke votter, forteller Wiggen.

- Skal vi være i direkte kontakt med kalde overflater - som metaller - er det veldig viktig å beskytte seg mot direkte kontakt siden frostskader kan oppstå i løpet av sekunder hvis det er kaldt nok.

Noen forskjeller på kroppsdeler

- Blir tynne mennesker fortere kalde enn de med mer fett på kroppen?

- Fett er veldig god isolasjon, og de med mer fett vil ha bedre beskyttelse mot kulden. Her er det bare å se på dyrene og hvordan spekklaget blir tykkere på vinteren. Med mer fett, blir også huden kaldere, og siden kuldesensorene hovedsakelig er lokalisert i huden, kan man ofte føle seg kald – men man er god og varm på innsiden, forklarer Wiggen.

- I tillegg blir små personer lettere kalde enn store personer. Det er på grunn av at det er relativt større overflate i forhold til kroppsmasse hos små personer. Små barn må for eksempel ha på mer klær enn voksne, sier han.

Du mister ikke mer varme fra hodet enn fra andre kroppsdeler: Gammel myte