Noen forskjeller på kroppsdeler

- Er det noen god grunn til å kle hodet ekstra godt når det er kaldt ute?

- Hodet og hendene er de kroppsdelene som det kanskje er enklest å regulere bekledningen på. I en typisk situasjon hvor man har kledd kroppen godt, men mangler lue, vil jo så å si alt varmetapet komme fra hodet, sier Wiggen, og tilføyer: I tillegg har vi ørene som har en veldig stor overflate i forhold til volumet. Dette gjør at de er utsatte for hurtig nedkjøling og frostskader hvis kuldeeksponeringen er stor over tid.

Det er altså alltid lurt å kle hodet godt – og det er lurt å lette på antrekket når det blir varmt.

- Er det noen kroppsdeler som avgir mer varme enn andre?

- Stort sett er det jevnt fordelt, sier Wiggen.

Men det er noen forskjeller: Ta hendene, for eksempel. De har en stor overflate i forhold til volumet. En klassisk respons når man er varm, er å åpne opp kroppen, spre fingrene, beina fra hverandre, armene ut fra kroppen. For på denne måten skape størst mulig overflate for å avgi varme. Når vi er kalde, skjer det motsatte: vi kryper sammen i fosterstilling eller knyter hånda for på denne måten å begrense overflatearealet og holde på varmen.

Wiggen forteller at med hender og føtter skjer en mekanisme som kalles for vasokonstriksjon, som gjør at blodårene trekker seg sammen for på denne måten å redusere varmetapet til omgivelsene og opprettholde en høy kjernetemperatur.

- Noen kroppsdeler har altså et betydelig potensiale for varmetap, som hender og føtter, gitt at vasodilatasjon (at blodårene åpner seg) er "påslått", sier han.

Det vil altså være lurt å beskytte enkelte kroppsdeler ekstra godt. Når det er veldig kaldt ute, vil eksponert hud i hovedsak være utsatt for risiko for frostskader, og må dermed beskyttes ekstra - særlig hvis det sterk vind kombinert med lave temperaturer.

- Men hovedbudskapet er at det er lurt å tenke helhetlig. Det hjelper ikke å ha på store tykke votter hvis du er for dårlig kledd ellers. Da vil kroppen jobbe for å opprettholde en høy kjernetemperatur og da starter vasokonstriksjonen som begynner i ekstremitetene (hender og føtter), og vi blir likevel kalde på hendene med tykke votter, forteller Wiggen.
- Skal vi være i direkte kontakt med kalde overflater - som metaller - er det veldig viktig å beskytte seg mot direkte kontakt siden frostskader kan oppstå i løpet av sekunder hvis det er kaldt nok.