En av tre boliger har fuktskader: Egne tiltak

Funnene i FHIs undersøkelse gjelder reelle fuktskader, tidligere fuktskader eller indikatorer på fukt - for eksempel muggsopp. Undersøkelsene avdekker et stort antall boliger med fuktproblemer, likevel tror forskerne problemet kan være større, siden rapporten kun inkluderer selveierboliger og ikke utleieboliger.

- Men vi tror ikke det er helseskadelig å bo i 30 prosent av boligene i Norge. En stor del av disse skadene gjelder for eksempel grunnmurer, krypkjellere og uisolerte loft, og er kanskje viktigere fra et byggteknisk perspektiv enn for helsen. De mest alvorlige tilfellene utgjør jo dessuten bare 4 prosent av den totale boligmassen, sier Øvrevik.

- Har utfordringene med fuktig innemiljø økt?

- Dette er et spørsmål vi jobber med nå. Generelt vil en jo anta at risikoen for fuktskader øker med brukstid og alder på boligen. Vi dusjer og vasker oss mer i dag enn før, noe som igjen øker fuktproduksjonen i boligen. Samtidig er nok ventilasjonssystemene blitt bedre, spesielt i nyere boliger.

- Hva kan vi selv gjøre for å komme problemet til livs?

- Man bør være oppmerksom og se etter synlige tegn, som vedvarende kondens på overflater/vinduer og fuktmerker på materialer og selvsagt forekomst av mugg- og svertesopper. Kjellerlukt og mugglukt er dessuten et dårlig tegn, sier Øvrevik.

- I gamle hus er det også risikosoner. Er huset dårlig isolert, kan det være lurt å se bak sofaen som står inntil ytterveggen. Det beste rådet for å sikre et godt inneklima i boligen er: Hold boligen tørr og ren. Da slipper man mange problemer.

Les også: Husstøvmidd