Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Kliniske studier

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Legekurs

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

En av tre boliger har fuktskader

NHI.no

En undersøkelse fra Folkehelseinstituttet (FHI) viser at over 30 prosent av norske boliger har fuktskader. Trolig er tallet enda større. 

Det er få studier som sier noe om hvor mange norske boliger som har et fuktproblem. Men i denne undersøkelsen til FHI er over 10 000 selveierboliger inkludert. Den forteller om hvor utbredt fuktproblemet er i norske boliger: tre av ti boliger hadde fuktskader som ble anbefalt utbedret (27 prosent), fire prosent hadde så alvorlige fuktproblemer at akutte tiltak var nødvendig, mens det ble funnet fuktskader eller risiko for fuktskade i rom der folk oppholder seg til daglig i rundt 1000 boliger. 

Dette er en urovekkende stor andel norske hjem, sett i lys av at luftveisrelaterte sykdommer er mer utbredt hos dem som bor i boliger med dårlig inneklima – særlig der det er muggsopp og fukt. 

- Dårlig inneklima kan føre til utvikling av allergisk sykdom. Dette kan man ha med seg resten av livet, og vi vet at om du først reagerer på fukt og muggsopp, kan det komme andre plager i tillegg, sier Øvrevik. 

Plagene man kan få av å bo i en bolig med fuktskader omfatter først og fremst allergi og luftveisplager som astma, pustebesvær, bronkitt, pipende pust og eksem, men også mer diffuse helseplager som tretthet og hodepine. Øvrevik forteller at barn er spesielt utsatte for å utvikle helseplager i forbindelse med fuktproblemer. 

- Barn har et immunsystem som er under utvikling, og luftveiene er ikke ferdig utviklet, sier han, men understreker at ikke alle reagerer negativt på et fuktig inneklima. 

- Vi vet jo heller ikke sikkert hva det er med fuktskadde innemiljøer som gir plager. Hovedfokuset har imidlertid vært på muggsopp og at muggsoppsporer og andre soppfragmenter som sprer seg i innelufta, kan skape luftveisplager. Men det kan også være andre forhold ved fuktige innemiljøer som kan forårsake helseplager. Husstøvmidd trives for eksempel også bedre i et fuktig miljø, sier Øvrevik. 

- Samtidig tåler de aller fleste litt eksponering, så det er nok snakk om en doseterskel når det kommer til muggsopp. Men vi mangler gode studier som sier noe om årsakssammenhengen. 

Årsakene til at en bolig får fuktskader, er mange. Det kan være lekkasjer blant annet gjennom tak, eller vannskader på grunn av lekkasjer fra rør. Vannskader i forbindelse med flom er også en vanlig årsak. Hvis fukten som produseres i boligen, for eksempel i forbindelse med dusjing eller matlaging, ikke ventileres ut, kan også dette skape problemer. 

- Fukt i en ubebodd kjeller - kan det være helsefarlig? 

- Jeg vil ikke si at fukt i seg selv i en kjeller nødvendigvis er helseskadelig. Hvis det er muggsopp/sporer som er årsaken til helseplagene, vil det trolig være mest helseskadelig om slik forurensning finnes i beboelsesrom, men sporer og andre muggsoppfragmenter kan spres fra kjeller til andre rom i boligen via luften, sier Øvrevik. 

Forskerne kan altså ikke si sikkert hvor mye fukt eller muggsopp som er helseskadelig i innemiljøer. 

- Vi har ingen grenseverdier for hva som er helseskadelig når det kommer til fukt og muggsopp, men synlige fukt- og muggsoppskader skal ikke forekomme i en bolig. Generelt tror vi at luftfuktigheten ikke bør overstige 60 til 70 prosent, men dette vil avhenge noe av den enkelte boligen. Er huset dårlig isolert, får man lettere kondensproblemer og fuktavsetning, sier Øvrevik. 

Vannskader eller lekkasjer

Funnene i FHIs undersøkelse gjelder reelle fuktskader, tidligere fuktskader eller indikatorer på fukt - for eksempel muggsopp. Undersøkelsene avdekker et stort antall boliger med fuktproblemer, likevel tror forskerne problemet kan være større, siden rapporten kun inkluderer selveierboliger og ikke utleieboliger. 

- Men vi tror ikke det er helseskadelig å bo i 30 prosent av boligene i Norge. En stor del av disse skadene gjelder for eksempel grunnmurer, krypkjellere og uisolerte loft, og er kanskje viktigere fra et byggteknisk perspektiv enn for helsen. De mest alvorlige tilfellene utgjør jo dessuten bare 4 prosent av den totale boligmassen, sier Øvrevik. 

- Har utfordringene med fuktig innemiljø økt? 

- Dette er et spørsmål vi jobber med nå. Generelt vil en jo anta at risikoen for fuktskader øker med brukstid og alder på boligen. Vi dusjer og vasker oss mer i dag enn før, noe som igjen øker fuktproduksjonen i boligen. Samtidig er nok ventilasjonssystemene blitt bedre, spesielt i nyere boliger. 

- Hva kan vi selv gjøre for å komme problemet til livs?

- Man bør være oppmerksom og se etter synlige tegn, som vedvarende kondens på overflater/vinduer og fuktmerker på materialer og selvsagt forekomst av mugg- og svertesopper. Kjellerlukt og mugglukt er dessuten et dårlig tegn, sier Øvrevik. 

- I gamle hus er det også risikosoner. Er huset dårlig isolert, kan det være lurt å se bak sofaen som står inntil ytterveggen. Det beste rådet for å sikre et godt inneklima i boligen er: Hold boligen tørr og ren. Da slipper man mange problemer.

En av tre boliger har fuktskader: Vannskader eller lekkasjer