Kanskje svaret finnes i bøkene?
Den natten får ikke Iversen sove. Han har tenkt og grublet på om det kan være noe annet enn nerver som forårsaker Nissefars plager, men han har ikke inntrykk av at plagene kommer av verken hjertesykdom eller infeksjon. Av og til kunne han tenkt seg litt hjelp. Han er sikker på at han må ha glemt mye av det han lærte i studietiden.
Iversen står opp og tar på seg morgenkåpen. Han famler seg frem i mørket, vil ikke vekke gjestene. Han sniker seg ut fra soverommet, og lister seg ned til hjemmekontoret. Kanskje han kan finne noe i en av bøkene sine?
Han slår på lyset og myser oppgitt mot de fulle bokhyllene. Han har mange bøker, for han liker tanken på å holde seg oppdatert. Men det er mange sider å bla gjennom. Enkelte av bøkene har flere tusen sider alene.
Han setter seg tungt på kontorstolen. Han glemmer ikke blikket til Nissefar i det han forlot ham. Han virket så hjelpeløs og trist. Og dette var første gang i hele sitt liv at Nissefar hadde spurt en doktor om noe. Det hadde Nissemor sagt.
Iversen prøver å bla i noen av bøkene. Men han er ikke helt sikker på hvilket emne som er riktig.
To timer senere er klokken så mange at han må gjøre seg klar for å dra på jobben. Han har ikke funnet ut noe mer.
Neste morgen står Nissefar på legesenteret. Blodprøvene som lar seg teste på legekontoret var alle fine, Iversen hadde også fått Else til å ta et EKG. Hun kommer inn med resultatet. Bortsett fra ett og annet ekstraslag og litt lav hjerterytme var det ikke noe unormalt å se der heller.
- Send ham hjem. Vi blir kanskje litt klokere når vi får svarene på de andre blodprøvene jeg har bestilt, sier Iversen.
Nettene som følger sover ikke Iversen godt. Det bruker han alltid å gjøre. Han er ikke typen som tar med seg jobben hjem. Men nå lurer han på om han kanskje har blitt en dårlig doktor.
Neste dag spør han Else om det mens de spiser lunsj.
- Har jeg blitt en dårlig doktor, Else? Spør Iversen.
Else mister nesten brødskiven sin på gulvet i forbløffelse.
- Hva er det du snakker om? Pasientene elsker deg. Nei, nå tuller du. Else ler høyt.
Iversen smiler han også. Det er godt å ha Else der.