Et lite juleeventyr: - Så du mener jeg kan bli bedre?

Han står i gangen i nissehuset og er på vei ut. Nissefar sitter på det nederste trappetrinnet. Han er fortsatt blek og hutrer, men øynene har fått nytt liv.
- Så du mener at jeg kan bli bedre? Spør han håpefullt.
- Jeg tror at om du blir litt flinkere til å bruke jod i kostholdet ditt, vil dette kanskje rette seg av seg selv. Om ikke skal vi uansett få skikk på deg, smiler Iversen.
Nissmor tørker tårer med en gammel vott. - Det verste var at vi ikke visste hva det var. Jeg tenkte nok at det var noe mye verre, sier hun. Er det sojamelkens skyld?
- Melka i grøten var nok det som stod for brorparten av jodet i kostholdet her i stua, og når også det forsvant var det nok var det nok den berømte dråpen som fikk begeret til å flyte over, eller mer korrekt, den dråpen som tømte begeret, rettet Iversen seg. Om du kommer til å føle deg bra nok til å lage jul for bygda, det er jeg ikke så sikker på. Men det viktigste for oss alle, er at du blir frisk, sier Iversen.
- Jo ... Nissefar drar litt på det.

- Jeg og nissebarna skal i alle fall klare å få ut gaver til alle barna. Og det er tross alt det viktigste, sier Nissemor.
- Hmf. Det er nå mange voksne som blir lei seg da, sier Nissefar.
- Det er flere voksne som blir triste hvis du ikke slapper av og blir frisk igjen, sier Iversen.
- Nå. Nissefar humrer lavt. - Kanskje det.

Når Iversen kjører bort fra nissehuset, tenker han på hjelpen han fikk med diagnosen. Han hadde nok tenkt på stoffskifte-problematikk mye tidligere om det var Nissemor som presenterte symptomene. Han hadde lest seg til at struma og lavt stoffskifte ofte er reversibelt når det forårsakes av jodmangel. Hadde ikke nissen hatt et slikt langt skjegg, ville han stilt diagnosen i det han hadde kastet første blikk på Nissefar. Det er merkelig hvordan både symptomer og små ord på en skjerm plutselig kan åpne for en strøm av informasjon som allerede ligger lagret mellom ørene. Skulle ønske søkemotoren min fungerte like godt som den i NEL, sukket doktor Iversen for seg selv. Han lot blikket gli over det vakre vinterlandskapet som vier seg ut foran ham. I morgen skal de i skogen og hugge juletre, og han føler seg jublende glad. Dessuten kjenner han på seg at Else har rett. Han er en god doktor. Men det er sannelig ikke rart om han ikke husker tusenvis av sider om alle verdens sykdommer i hodet. Dessuten hadde omstendighetene vippet ham litt av pinnen.
På radioen synger Chris Rea ”Driving home for Christmas”. Iversen skrur opp lyden. Han kjører også hjem til jul nå.