Kopper - utryddet men fortsatt fryktet: Den første vaksinen

I 1764 ble Jenner lærling hos en kirurg og apoteker i Sodbury. Her hørte han en budeie si at hun aldri kom til å få kopper, fordi hun hadde hatt kukopper (en langt mildere sykdom enn kopper). Det var en vanlig oppfatning at budeier var beskyttet mot kopper på et vis. I årene som fulgte fullførte han medisinutdannelsen og hørte flere slike historier. I 1776 brukte Jenner væske fra kukopper som han inokulerte (podet inn) i en åtte år gammel gutt. Gutten fikk milde plager i dagene som fulgte. To måneder sener inokulerte Jenner gutten på nytt. Denne gangen med væske fra et ferskt koppe-utslett. Ingen sykdom utviklet seg, og Jenner konkluderte med at beskyttelsen var fullstendig. Jenner kalte den nye prosedyren for vaksinasjon (vaccination) - det latinske ordet for ku er vacca og kukopper var vaccinia. Denne oppdagelsen banet vei for senere vaksinasjonsprogram. Strengt tatt var ikke Jenner den som oppdaget vaksinasjon, men han var den første som ga prosedyren en vitenskaplig status og som forfulgte dette med vitenskaplige undersøkelser. Han jobbet utrettelig med å spre denne kunnskapen, til tross for motbør og latterliggjøring, og det var dette som førte til at praksisen med vaksinasjon ble utbredt.