Milde hodeskader kan gi store hodeplager

Lena Hoem Nordhaug (bildet under) er doktorgradsstipendiat ved institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap, NTNU.
Hun har i sin forskning undersøkt om hodeskader øker risikoen for å få langvarige problemer med hodepine senere i livet.

Fant innleggelser med hodeskade

Nordhaug har publisert sine funn i blant annet Cephalalgia. I denne studien gikk Nordhaug tilbake til 1988 og undersøkte innleggelser etter hodeskader i Trondheim og Nord-Trøndelag.

Deretter ble lista sendt til HUNT forskningssenter som sammenlignet disse pasientene med alle som hadde svart på hodepinespørsmålene i HUNT3 (fra 2006 til 2008) – Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag.

Hun fikk altså to grupper: De som hadde vært innlagt med hodeskade mellom 1988 og deltakelsen i HUNT3, og de som ikke hadde hatt en hodeskade, men som hadde svart på de samme hodepinespørsmålene i HUNT3.
- Dermed hadde vi en god sammenligning, sier Nordhaug.

Markante forskjeller

Da de to gruppene ble sammenlignet, viste deg seg at de som hadde hatt en mild hodeskade, hadde mer hodepine i form av migrene enn de som ikke hadde hatt en hodeskade.

- En mild hodeskade er det man ofte kaller en "hjernerystelse". Men man skal enten ha hatt kortvarig bevissthetstap, kortvarig hukommelsestap eller være "mentalt påvirket", for eksempel forvirret eller lignende, sier Nordhaug.

Hun forteller at 85 prosent av de som legges inn på sykehus på grunn av en hodeskade, er milde skader. Men også disse skadene er svært forskjellige. De fleste merker aldri noe mer til hodeskaden sin, mens andre kan få varige mén av en slik mild hodeskade – som for eksempel migrene.

Les også: Hodeskader og hjernerystelse

En egen diagnose

Hun forteller at hodepine som kommer som følge av en hodeskade, er en egen diagnose. Men likevel er det ingen kliniske kriterier for hvordan en slik hodepine er eller hva den ligner på.

- I vår studie ser det imidlertid ut til at denne type hodepine ligner på migrene, sier Nordhaug.

Hodepine etter hodeskade defineres blant annet som en hodepine som starter innen 7 dager etter hodeskaden og med varighet mer enn 3 måneder.
- Om det er en kronisk hodepine, vet vi ikke. I vår studie var det ikke så stor forskjell på gruppene lenger hvis hodeskaden hadde skjedd mer enn 10 år før de svarte på hodepinespørsmålene i HUNT3, så det ser ut til at dette er noe som går over etter en viss tid, sier Nordhaug.
Hun sier at de fleste ikke vil ha behov for behandling eller oppfølgning etter en mild hodeskade.

- Men vi må prøve å finne ut hvem det er som får hodepine etter en hodeskade – kan det være en risikogruppe blant de med hodeskade? Noen studier viser at det er noe høyere odds for å få hodepine hvis deltakerne var kvalme, hadde hodepine og var svimmel under sykehusoppholdet. Men dette er usikkert, og resultatene spriker, sier hun.

Les også: Hjernerystelse, senfølger

Behandles som primær hodepine

Nordhaug råder de som opplever hodepineplager etter en hodeskade, om å kontakte fastlegen for å få råd om behandling.

- En slik hodepine kan behandles på samme måte som en primær hodepine. Å endre livsstil som bedret søvn og kosthold har også mange nytte av, sier hun.
Forskning viser også at trening har effekt på hodepine og reduserer symptomene på migrene og spenningshodepine.

Blant annet har denne studien publisert i Cephalalgia i 2018 konkludert med dette.

Samtidig vil hun avkrefte en myte: Å ta det med ro etter en mild hodeskade, er trolig ikke et godt råd. Den nyeste litteraturen viser at det er positivt med fysisk aktivitet, og det hverken skader eller forverrer symptomene. Men, det skal være stor bevissthet rundt at det ikke bør komme to hodeskader etter hverandre. Type aktivitet er derfor avgjørende. Man bør for eksempel ikke drive med kontaktsport i tiden etter en hodeskade.

Les også: Hjernerystelse etter hjernerystelse

Dobling av odds

I forbindelse med doktorgradsavhandlingen har Nordhaug gjennomført ytterligere en studie, publisert i Journal of Headache and Pain, som bekrefter hennes tidligere funn.

Her brukte hun data fra HUNT 2 (1995 til 1997) OG HUNT 3 (2006 til 2008). I denne 11-årsperioden registrerte hun innlagte pasienter på sykehus i Trondheim, Levanger og Namsos med hodeskader. De ble sammenlignet med resten av befolkningen. Ved å også bruke informasjon fra HUNT2 fikk hun informasjon om deltakeren hadde hatt hodepine eller ikke før hodeskaden og kunne derfor undersøke om det var vanligere for personer som tidligere ikke var plaget av hodepine, å få en ny hodepine etter en hodeskade.

Det viste seg at det var en dobbel så stor odds for å utvikle hodepine eller få en forverring av allerede eksisterende hodepine mellom HUNT2 og HUNT3, om man hadde vært innlagt med en mild hodeskade sammenlignet med uten hodeskade.

– Nå er det viktig å finne ut om det er noe spesielt som skiller de hodeskadepasientene som får langvarige plager, fra de som ikke får dette. I så fall kan de som er i en risikogruppe, følges tettere, sier Nordhaug.