Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Kliniske studier

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Legekurs

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Når dårlig økonomi gir helseplager

NHI.no

Mange som ikke klarer å holde orden på økonomien, får en form for økonomisk ubehag. Dette igjen kan føre til angstsymptomer, dårlig søvn og lav mestringsfølelse. Å ikke få til økonomien i Norge i dag er tungt, sier Arman Vestad. 

Han er sosionom og økonomisk rådgiver i NAV. Han holder foredrag for ulike brukergrupper og for fagfolk som skal hjelpe andre med å få styring på økonomien sin. 

Lenger ned i artikkelen kan du lese om hvilke råd Vestad gir. Du kan også lese dem ved å trykke 

Vestad tror at om man fjerner økonomiske problemer, fjernes også en del av symptomtrykket for mange mennesker med psykiske lidelser. Men i tillegg: Økonomiske tøffe utfordringer kan også lede til sykdom. 

Økonomiske problemer har mange sider. Det er utallige, individuelle historier. Men om en familie med to voksne mister den ene av inntektene i forbindelse med langtidssykdom, kan dette for mange oppleves som vanskelig. For husholdninger med bare en voksen og redusert inntekt, kan det være dramatisk. 

- Det kan være vanskelig å være en god forbruker, sier Vestad. For å sette det på spissen: Har du en kreftdiagnose, er det ikke sikkert at du har energi til å sammenligne priser ved ulike dagligvarebutikker. 

Vestad erfarer at det for mange er svært krevende å tenke økonomi. 

Hvorfor er det så vanskelig å få til dette? 

- Det er komplisert. Samfunnet legger opp til forbruk. Man må være veldig strukturert for å få til dette. Økonomiske avgjørelser tas hver dag året gjennom. Når en tar ukloke økonomiske avgjørelser, kanskje hver dag gjennom mange år, sier det seg selv at det tar tid å snu dette. 

Vestad gir råd til mange grupper mennesker. Målet er å forebygge økonomiske problemer – før problemene blir mer alvorlige. 

- Det sitter langt inne å snakke om dette, trolig på grunn av at det fører mye skam med seg. Mange blir svært deprimert over ikke å takle økonomien sin, sier han. 

Smart forbruker

 Dessuten er økonomiske problemer tabu. 

- Ikke bare må folk tørre å be om hjelp. Hjelpeapparatet må også tørre å spørre – særlig når folk er i kritiske faser, sier Vestad. Og kritiske faser kan være så mye: når ungdom flytter hjemmefra, ved samlivsbrudd, ved sykdom eller ved overgangen til pensjonisttilværelsen. 

- Dette er et underrapportert problem. Mange har vondt i ryggen, søvnproblemer eller depresjoner og trenger en sykemelding. Og så viser det seg kanskje at det ligger økonomiske problemer bak, sier han. 

Økonomiske problemer kan bli altoverskyggende og ikke bare en tilleggsbelastning. Og som nevnt: I enkelte tilfeller er også de økonomiske problemene årsaken til sykemeldingen i seg selv. 

Målet med rådgivningen til Vestad er at man skal bli en smart forbruker - før gjelda får etablere seg. I de mest alvorlige tilfellene kan veien bli å søke om en gjeldsordning ved hjelp av Namsmannen eller NAV. 

Tabubelagte tema

Flere som søker om gjeldsordning, har gjerne psykiske og sosiale problem, forteller Vestad. Og da blir det vanskeligere å gjennomføre ordningen som krever at du har noenlunde kontroll på livet. 

- Det betyr at mange har levd vanskelige liv før de kommer seg dit. Derfor er det viktig å gjøre noe med dette før man kommer så langt. Det er viktig med forebygging, og ofte er det enkle grep som hjelper. 

Han sier at en studie fra 2007 viser at det er 15 ganger høyere dødelighet blant de som er på gjeldsordning enn i en normalpopulasjon. Hvert år er det 2500 nye tilfeller som havner hos gjeldsordninga via Namsmannen. I tillegg er det mange som henvender seg til NAV for å få hjelp til gjeldsordning. Nasjonalt kan det dreie seg om over 2000 gjeldsordningsavtaler som NAV framforhandler på vegne av sine brukere. 

- Jeg ser at veldig mange opplever det som godt å få økonomisk veiledning – enten det er kortvarig eller mer langvarige økonomiske problemer. I psykiatrien ville mange problem vært kraftig redusert med økonomisk hjelp, tror han og forteller at dette er et særnorsk problem. 

- Jeg skulle ønske barn lærte mer om økonomi og pengebruk på skolen. I Norge er de fleste vante til at det ordner seg. Mitt inntrykk er at det i Sverige er mer folkeopplysning rundt dette, forteller Vestad. 

Gjeldsordning

Er skattetrekket ditt riktig justert? Dersom du alltid får igjen penger på skatten, kan det bety at du betaler for mye løpende forskuddstrekk. Dette er penger du sannsynligvis har mer behov for nå – i stedet for neste år. 

Dersom du mottar barnebidrag og går ned i inntekt, kan du få forhøyet barnebidrag – sjekk med ditt lokale NAV-kontor.

Kan du flytte til en rimeligere bolig? Dersom du eier bolig, kan du be banken din om avdragsfrihet, eller forlenge løpetiden på boliglånet for en periode. Dersom ikke dette går, kan du vurdere mulighetene for å bytte bank – kanskje du til og med får lavere rente? Sjekk dette på www.finansportalen.no. Det kan også hende at verdien på boligen er større enn hva banken har lagt til grunn når de ga deg renten du har i dag. 

Du kan undersøke rettigheten til kommunal eller statlig bostøtte. Ta kontakt med Husbanken eller Bostøttekontoret i kommunen din for å sjekke om du fyller vilkårene 

Kan du spare på å bytte strømavtale eller strømleverandør? Kan du bruke mindre strøm? Les mer på www.enova.no om hvordan du kan spare strøm. 

Har du for mange forsikringer? Er du dobbeltforsikret, har du forsikringer både privat og gjennom jobb/fagforening? Dekker noen av forsikringene dine inntektsbortfall som skyldes sykdom eller lignende? Sjekk pris hos andre forsikringsselskaper.

Sjekk om du har et mobilabonnement som er tilpasset ditt ringemønster. Be om å bytte til et rimeligere abonnement hos den leverandøren du har i dag. Vurder også å bytte til en annen, rimeligere leverandør. Sjekk telepriser.no og finn det billigste abonnementet. 

Kan du selge bilen? Utgifter til bil kan være kostbart. Kan du ta buss en periode?

Si opp avtaler på abonnement du ikke trenger – du kan melde deg inn igjen på et senere tidspunkt.

Har du høye medisinutgifter på hvit resept kan du søke Helfo om refusjon. Skjema for dette ligger på www.helfo.no 

Gå gjennom dine rutiner for innkjøp av mat. Mange har mye å spare ved å være bevisst hvor ofte de handler mat, på hvilke butikker – og ved å handle kjedenes egne «billigmerker». Det kan være over 50 % å spare på dette. 

Har du laget et husholdsbudsjett? Det kan hjelpe deg til å̊ få en bedre oversikt over hva du bruker pengene dine på, slik at du kan tilpasse dine utgifter. Særlig viktig blir dette når du får arbeidsavklaringspenger (AAP), som utbetales hver 14 dag. 

Har du nedbetalingsavtaler som kan reforhandles? Ta kontakt med kreditor og be om en avtale som er tilpasset din nye økonomi. Be om en utsettelse ved behov. 

Når dårlig økonomi gir helseplager: Tabubelagte tema