Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Kliniske studier

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Legekurs

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Søvnhygieniske råd

Søvnløshet

Vil du vite mer

Søvnløshet blant eldre

NHI.no

Fysikken og vårt ytre endre seg ettersom vi blir eldre, på samme måte er endringer i vårt søvnmønster en del av den normale aldringsprosessen. Ettersom vi blir eldre, har mange problemer med å sovne og vansker med å holde på søvnen når de har sovnet, sammenlignet med da de var yngre. Forskning viser at det i gjennomsnitt tar lengre tid å sovne, mindre av tiden vi sover er dyp søvn, og søvnen brytes oftere opp i løpet av natten hos eldre mennesker. Eldre mennesker blir søvnigere tidlig på kvelden og våkner tidligere om morgenen sammenlignet med yngre. Søvnrytmen er forskjøvet. De fleste sover fortsatt 7-8 timer, men de våkner tidligere fordi de legger seg tidligere.

Forekomsten av søvnforstyrrelser øker med økende alder. Nærmere 50 prosent av alle over 65 år rapporterer søvnvansker. Belastningen som søvnplager fører med seg for pasient og pårørende, kan være den utløsende årsak til at pasienten innlegges i sykehjem. Mange sykehjemspasienter opplever i løpet av døgnets 24 timer verken søvn eller våkenhet en hel time om gangen. Dette understreker hva søvnforstyrrelsene kan føre til.

Forekomst

En mulig årsak til endret søvn hos eldre er sviktende funksjon i døgnrytmesenteret i hjernen, blant annet blir produksjonen av hormonet som fremmer søvn, melatonin, mindre. Det er vanlig at døgnrytmen fremskyndes med økende alder, det vil si at den eldre kjenner seg trett tidligere om kvelden og våkner tidligere om morgenen. Svingningene i døgnrytmen får mindre utslag, slik at forskjellen på natt og dag blir mindre. Mengden dyp søvn reduseres også, og ved høy alder kan dyp søvn være helt forsvunnet. Dette innebærer at søvnen blir mer overfladisk og forklarer hvorfor eldre har flere oppvåkninger om natten.

Kroniske sykdommer, for eksempel hjertesvikt

Årsaker

Behandlingen av søvnforstyrrelser hos eldre er ofte medikamentell, slik det blant annet fremkommer i en undersøkelse fra Hordaland og Sogn og Fjordane. Omtrent hver fjerde pasient i alders- eller sykehjem i de to fylkene brukte sovemedisiner fast i en undersøkelse tidlig på 2000-tallet. Langtidsvirkende sovemidler, såkalte benzodiazepiner, var hyppigst brukt, noe som ikke er i samsvar med terapianbefalinger i Norge. Når langvarig medikamentell behandling gir bivirkninger, og effekten på søvn er tvilsom, hva annet kan gjøres for å forbedre søvnen hos eldre med søvnproblemer?

Søvnproblemer kan blant annet skyldes depresjon, angst, søvnapné (snorking med pustepauser), urolige bein (restless legs), stoffskifteforstyrrelser, smerter og medikamentbivirkninger. Finner man en sannsynlig bakenforliggende årsak (sekundær søvnløshet), rettes behandlingen i hovedsak mot denne. Skal søvnbehandlingen være effektiv må de utløsende årsakene til søvnproblemene fjernes. Det er ikke alltid mulig å fjerne noen av plagene som alderdommen fører med seg, og som kanskje er årsaken til søvnproblemene. I de aller fleste tilfeller kan søvnproblemene gjøres mindre, om de ikke kan behandles bort.

Ved langvarige søvnproblemer uten klar årsak anbefales ikke-medikamentell behandling. Søvnbegrensning, stimuluskontroll og lysbehandling har vist seg å hjelpe best. Mange pasienter med dårlig søvn kompenserer med å tilbringe lang tid i sengen, i håp om å få sove.

Søvnbegrensning tar sikte på å redusere tiden i sengen til den tiden pasienten reelt sover. Hvis pasienten sover fem timer per natt, begrenses tiden i sengen til fem timer. Tiden pasienten får oppholde seg i sengen justeres over tid ettersom søvnen bedrer seg. Hvis pasienten sover over 80-85 prosent av tiden vedkommende ligger i sengen, økes tid i sengen. Sover pasienten mindre enn 80 prosent av tiden vedkommende ligger i sengen, fortsetter man uendret. Behandlingen er krevende for både pasient og pleiepersonell, men om lag 80 prosent vil få bedre søvn og vil fungere bedre på dagtid etter slik behandling. Ved norske alders- og sykehjem er det ikke uvanlig at pasientene legges allerede kl 19. Dette medfører, ikke overraskende, at nattesøvnen er av dårlig kvalitet med mange oppvåkninger.

Også ved stimuluskontroll korrigeres uheldig søvnatferd, og forholdet mellom søvn og seng styrkes. Det understrekes at sengen kun skal brukes til å sove i. Får man ikke sove i løpet av kort tid, skal man stå opp og ikke returnere til sengen før man igjen er søvnig. Tidspunktet for å stå opp om morgenen er bestemt på forhånd og skal ikke justeres etter hvor mye søvn pasienten får hver natt. Denne behandlingsformen krever en motivert pasient som klarer å følge instruksjonene. Ofte ses en forverring av søvnplagene de første en til to ukene før bedring inntrer. Forskning har vist at stimuluskontroll er den mest effektive behandlingsformen ved langvarig søvnløshet. Metoden egner seg nok best for hjemmeboende eldre med god helse. I sammenligning med sovemedisiner har metoden vist seg like effektiv, men virkningen vedvarer ikke for alle.

Døgnrytmen reguleres av blant annet lys. Lys virker via øyets netthinne direkte på døgnrytmesenteret i hjernen, vår biologiske klokke. Utsettes man for sterkt lys om kvelden, vil det forsinke døgnrytmen, mens lys gitt om morgenen vil fremskynde døgnrytmen. Lysbehandling før sengetid vil dermed kunne medføre at man sover lenger om morgenen. Lysbehandling rett etter oppvåkning om morgenen vil kunne gjøre at man våkner tidligere neste dag. Det beste er behandling med vanlig dagslys, men behandling med en lampe (10.000 lux i minst 30 minutter) kan også være til hjelp ved alle typer døgnrytmelidelser.

Hos eldre har lysbehandling vist lovende resultater, særlig ved demens. Eldre mennesker (særlig pasienter i institusjon) utsettes for langt mindre lys enn yngre. Hos demente med søvnforstyrrelser er det vanligvis nødvendig å styrke forskjellen mellom dag og natt. Dette gjøres ved å øke ytre stimuli på dagtid, hvor lys er viktigst.

Behandling

Det er stort behov for å spre kunnskapen om disse godt dokumenterte ikke-medikamentelle behandlingsalternativene, slik at bruken av sovemidler kan reduseres.

Informasjonsbehov

Bjørn Bjorvatn. Alternativer til sovemidler hos eldre. Tidsskr Nor Lægeforen 2003; 123: 1048.

Kilder

Informasjon

Artikler

Templates

Søvnløshet blant eldre: Forekomst

Vil du vite mer