Halvparten av eldre sykehuspasienter er underernærte

Problemet er størst blant de eldre pasientene, der hele fem av ti er underernærte. Underernæringen fører til økt sykelighet, økt dødelighet, redusert livskvalitet og flere liggedøgn i sykehus. Manglende interesse og kunnskap fører til at det er lite som blir gjort med problemet.

Ifølge Sosial- og helsedirektoratets publikasjon "Når matinntaket blir for lite..." (nov 2006) har Europarådet dokumentert at inntil 30 prosent av pasientene i europeiske sykehus er underernærte. Studier fra norske sykehus bekrefter disse tallene. En av de norske undersøkelsene det blir vist til, ble gjort blant 103 eldre pasienter som var innlagt på medisinsk avdeling ved et norsk sykehus. 50 til 80 prosent av dem viste tegn på underernæring.

Morten Mowé er seksjonsoverlege ved Medisinsk klinikk ved Aker Universitetssykehus, spesialist i indremedisin og geriatri (geriatri er betegnelsen på fagområdet om sykdommer hos gamle), og leder for Norsk geriatrisk forening. Han har deltatt i arbeidsgruppen bak "Når matinntaket blir for lite", i tillegg til at han har publisert en rekke andre artikler i både nasjonale og internasjonale fagtidsskrifter om temaet. I 1998 avla han sin doktorgradsavhandling med temaet eldre og ernæring/underernæring.

Mange årsaker

Morten Mowe

- Det er mange årsaker til at eldre blir underernærte. Noen blir det på grunn av kroniske sykdommer som fører til at matlysten forsvinner og kroppens forbrenning øker. KOLS er et eksempel på en sykdom som fører til økt forbrenning. Ellers er det jo kjent av kreftpasienter ofte blir tynne og magre. Til tross for at det i 2003 ble kjent at det var flere overvektige enn undervektige i verden, så sliter mange eldre fortsatt med at de er for tynne. I tillegg ser vi at de som er undervektige, ofte har ulike typer vitaminmangel, sier Mowé.

I følge amerikanske tidsskrifter oppstår blant annet sekundær proteinmangel gjerne som en komplikasjon til AIDS, kreft, kronisk nyresykdom, magetarm-lidelser og andre sykdommer.

- Sekundær proteinmangel er nok like vanlig i Norge som i andre vestlige land, men akkurat når det gjelder AIDS, tror jeg utviklingen i behandlingen har kommet så langt at det også er lettere å stoppe vekttapet, sier Mowé.

Gir økt behov for sykehustjenester

I følge Helse Bergen viser norske undersøkelser at fem av ti eldre som legges inn i norske sykehus, er underernærte. Dette reduserer allmenntilstanden, immunforsvaret og muligheten for å klare seg selv. I tillegg øker det risikoen for infeksjoner, trykksår og fører til at sår gror dårlig. Videre påpekes det at underernæring kompliserer behandlingsforløpet, fører til at det tar lenger tid å bli frisk, "øker dødeligheten, reduserer livskvalitet og trivsel og gir økt behov for sykehustjenester og dermed økt forbruk av helsekroner".

- Det er veldig mange ting som kan gjøres for å forebygge dette, men du må erkjenne at du ikke kan fjerne problemet. Når en pasient er på sykehus, er det knyttet til en sykdom. Da må du være våken på at pasienten er, eller kan bli, undervektig. Hvis pasienten får en bestemt sykdom, så vet du gjerne at denne sykdommen ofte fører til redusert matlyst, økt forbrenning og vekttap. Da må du være tidlig ute og gjøre pasienten oppmerksom på hvor viktig det er at hun holder vekten, eller går opp i vekt, dersom hun er avmagret. Det er alltid bedre for pasienten å unngå undervekt, for det gjør det mye lettere å takle både sykdommen og behandlingen, sier Mowé.

Urimelig

Mowé er hovedforfatter av en artikkel som ble publisert i det anerkjente tidsskriftet Clinical Nutrition i juni 2006. Undersøkelsen har sett på hvordan leger og sykepleiere i Norge, Sverige og Danmark forholder seg for å avdekke og behandle underernærte sykehuspasienter. Norge kom desidert dårligst ut i denne undersøkelsen, der forfatterne blant annet skriver at "i tillegg til utilstrekkelig ernæringsbehandling, har underernæring alvorlige konsekvenser som økt sykelighet og økt dødelighet. Dette er urimelig ettersom underernæring i mange situasjoner kunne vært forebygget og behandlet. Sykehuspasienter får ofte kostbar behandling og kostbare medikamenter, mens tiltak som sørger for tilstrekkelig kosthold og væske, ofte blir forsømt.".

En dansk studie det ble referert til i artikkelen, hadde konkludert med at hovedårsakene til at dette ikke ble fulgt opp ved sykehusene, var mangel på kunnskap, mangel på interesse og mangel på prioritet.

Studien Mowé ledet viste at ved norske sykehus undersøkte bare 16 prosent av deltakerne pasientenes ernæringsmessige tilstand når de ble innlagt, mot 21 prosent i Sverige og 40 prosent i Danmark.

75 prosent av de norske deltakerne svarte bekreftende på at ernæring ikke blir prioritert i kommunehelsetjenesten, mot 55 prosent av de svenske deltakerne og 63 prosent av de danske deltakerne.

Ikke spis som da du var yngre

- En enkel måte å undersøke om pasientene er undervektige, er ved å veie dem. Det er fortsatt sånn at pasienter ofte ikke blir veid når de blir innlagt på sykehus, og da er det lett å overse at de er undervektige. Du må fokusere på det som kan føre til vektnedgang og gi god informasjon til pasientene om hvor viktig det er at de spiser bra. Når du kommer i 70-årene, så skal du ikke være så engstelig for vekta. Da er det bedre å ha et par kilo for mye enn et par kilo for lite. Når eldre mennesker blir syke, tåler de mer om de har litt i reserve. Eldre mennesker skal være opptatt av litt andre forholdsregler når det gjelder kosthold, enn det de unge skal være. Eldre må passe på at de får i seg nok proteiner og nok energi. De kan gjerne spise mer kaloririk og energitett mat enn de yngre gjør, sier Mowé.

I 1990 gikk Statens ernæringsråd ut med anbefalinger som tilsa atskillig flere kliniske ernæringsfysiologer ved norske sykehus og i kommunene. Hvilken innvirkning kunne en større dekning av kliniske ernæringsfysiologer hatt på pasientenes helse?

- Vi ville hatt flere som kunne kartlegge pasientenes ernæringsbehov og som kunne foreslå tiltak for den enkelte pasient. Men på sykehuset vet vi ofte at fru Olsen spiser for lite. Tiltaket da blir gjerne å hjelpe henne å spise, og dette er en oppgave for sykepleiere og hjelpepleiere. Vi trenger mer kompetanse blant de som hjelper, og de trenger tid til å hjelpe. Mange hjelpepleiere ser på det som en viktig oppgave å gi pasienter mat og sørge for at de får i seg nok næring, men det er i dag stadig færre hjelpepleiere på norske sykehus, sier Mowé.

Oppfølging kunne hjulpet flere

Om det ville vært mer økonomisk for sykehusene å sørge for flere som kan hjelpe pasientene å spise nok, er han usikker på.

- Gevinsten er at pasienten kommer seg raskere og kanskje dermed kommer seg fortere hjem. Men i dag er liggetidene på sykehus så korte fra før, at de ikke rekker å komme seg ordentlig før de er hjemme igjen. Men dersom de kom inn i et system etter utskrivelsen fra sykehuset, ville det kanskje hjulpet. Dersom de fikk oppfølging av en ernæringsfysiolog i bydelen med råd og veiledning, kunne de kanskje unngå å bli underernærte og på sikt tåle sykdommer bedre og unngå sykehusinnleggelser. Å være helt konkret på økonomiske konsekvenser er vanskelig. Pasientene kan bli kjekkere, men på den andre siden kreves det større ressurser rundt pasienten, sier Mowè.

Utenfor sykehuset er det også mye pårørende kan gjøre for å hjelpe sine.

- Pårørende kan gjøre mye, og jeg tror også at mange gjør veldig mye. Ofte blir de fortvilet, de lager middag til bestemor flere dager i uken slik at hun bare kan varme den, men så oppdager de at bestemor ikke har spist maten likevel. For dem som ikke allerede gjør noe, er det viktig å prøve å huske hva hun satte pris på å spise før, lage kaloritett mat med god smak, og tilby variert mat. At du spiser det du liker, og at du kan spise i en sosial hyggelig sammenheng, er med på å øke næringsinntaket. Hvis du kan få til hyppigere besøk og være flere som spiser sammen, er det bra. Eller du kan foreslå at hun spiser middag på eldresenteret sammen med andre. På sykehuset hjelper ofte pårørende til med matinntaket, og mange er fortvilte fordi de ikke klarer å få i sine kjære nok mat, sier Mowé.

Han påpeker at selv om det er viktig å prøve å hjelpe, må man ikke kjempe så mye at det ødelegger forholdet deres, eller tvinge den syke til å spise mot sin vilje. Den enkelte har rett til å bestemme over seg selv.

Håper ikke interessen avtar

For tiden jobber en arbeidsgruppe i Sosial- og helsedirektoratet med forslag til tiltak som skal sørge for at underernærte pasienter lettere skal bli identifisert og få hjelp ved norske sykehus. I den forbindelse har Haukeland sykehus i Bergen startet et prosjekt med en rekke tiltak.

- Det skal bli spennende å se hva som skjer når prosjektet er over. Om de fortsetter som nå, eller om interessen avtar. Selv håper jeg at arbeidet i arbeidsgruppen vil føre til at vi får generelle retningslinjer som skal gjelde for alle sykehus, sier Mowé.