Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Kliniske studier

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Legekurs

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Hepatitt A

NHI.no

Hepatitt A er en betennelse i leveren forårsaket av hepatitt A virus (HAV). Hepatitt A kan opptre i epidemier, men sykdommen forekommer vanligvis som enkeltilfeller. I Norge er forekomsten høyest blant stoffmisbrukere, men det har også vært epidemier blant menn som har sex med menn. Hepatitt A som importeres til Norge, er hyppigst blant nordmenn av utenlandsk opprinnelse som har vært på besøk i hjemlandet.

I 2013 og 2014 var det et utbrudd som omfattet mange europeiske land, bl.a. Norge, hvor smittekilden sannsynligvis var frosne bær importert til Europa.

Over de seneste årene har det årlig blitt meldt cirka 40 nye tilfeller per år i Norge. I 2018 ble det meldt 32 tilfeller.

Forekomsten av hepatitt A er spesielt høy i Afrika, Sør-Amerika, Midtøsten og store deler av Asia. Også i Europa har det vært en økning de seneste årene, høyest forekomst i Bulgaria, Romania og Slovakia.

Hva er hepatitt A?

Sykdomsforløpet kan inndeles i tre faser:

I startfasen kan pasienten være trøtt og slapp, ha manglende matlyst, vekttap, verking i øvre høyre del av magen, leddsmerter og diaré.

Etter denne perioden vil noen pasienter få gulsott. Denne ses som gulfarging av huden og hvitøyet. Avføringen blir avfarget, hvitlig. Urinen kan bli mørk.

Den akutte sykdomsfasen varer vanligvis i 1-3 uker, og etter dette kan pasienten være plaget med slapphet i 2-3 måneder.

Små barn kan ha hepatitt A og skille ut virus fra tarmen uten å vise påfallende sykdomstegn. Hos barn under 6 år utvikler bare ca. 10 prosent av de smittede ikterus. Hos barn i aldersgruppen 7-14 år er ca. 50 prosent av de smittede symptomfri. De fleste i denne aldersgruppen vil utvikle gulsott ved symptomgivende sykdom. Hos personer over 15 år vil vanligvis 50-70 prosent av de smittede utvikle symptomer og da vanligvis gulsott.

Hepatitt A-viruset (HAV) er et motstandsdyktig virus. HAV skilles ut i avføringen til syke pasienter, og overlever på hendene til mennesker og krever temperatur over 85°C for å inaktiveres. Hepatitt A virus overlever i lengre perioder i sjøvann, ferskvann og forurenset vann. Viruset overlever utenfor kroppen i tørket tilstand i cirka 1 uke. Viruset er motstandsdyktig mot frysing, rengjøringsmidler og syrer, men det inaktiveres av formalin og klor.

HAV setter i gang en betennelsestilstand i leveren. Denne betennelsen gir leverskade og kan føre til at de små gallegangene i leveren tetner igjen for en periode. Dette gjør at gallepigment hoper seg opp og etter hvert kommer over i blodet. Gallepigment som kommer ut i kroppen, farger blant annet huden gul og vi får gulsott. Manglende gallepigment i avføringen gjør den hvit. Samtidig skilles gallestoffer ut i urinen og gjør den mørk.

Hepatitt A gir vanligvis full restitusjon uten leverskade.

Årsak

Vi kan smittes via mat eller drikkevann som er forurenset med HAV, selv om dette skjer svært sjelden i Norge. En er spesielt utsatt for smitte ved opphold i deler av verden med dårlig hygienisk standard, eller i stoffmisbrukermiljø og blant homofile.

Hepatitt A-virus overføres som regel via avføring til munn (fekal-oral smitte) i forbindelse med matlaging eller måltider, eller etter person-til-person kontakt. Spredningen øker ved dårlige sanitærforhold. Utbrudd kan også skyldes vann eller mat som inneholder viruset. Det tar 15-50 dager fra du smittes til du blir syk, i gjennomsnitt 28 dager (inkubasjonstiden).

Blod og avføring inneholder virus under inkubasjonstiden (2-3 uker) og i det tidlige sykdomsstadiet. Maksimal smittsomhet er i perioden med høyest virusutskillelse de to siste ukene før gulsott eller stigning i leverprøver (transaminaser). Virus finnes også i blodet etter etablert infeksjon og gjennom perioden med høye leverprøver. Likevel er det bare unntaksvis at hepatitt A smitter via blod.

Smitteoverføring

I Norge er hepatitt A mest utbredt i stoffmisbrukermiljø, og de senere årene også blant homofile menn som har sex med mange andre menn. I andre land, særlig utviklingsland, er det dårlige sanitære og hygieniske forhold som er den viktigste forklaringen på den høye risikoen for å få hepatitt A.

Alder er en avgjørende faktor for infeksjon og alvorlighetsgrad av sykdommen. Ca. 70 prosent av voksne med hepatitt A utvikler symptomer, inklusive gulsott. Blant barn under 6 år vil derimot bare 30 prosent utvikle symptomer, og symptomene hos disse barna er vanligvis uspesifikke og forkjølelsesliknende, og de har sjelden gulsott. Barn med hepatitt A som er uten symptomer, kan skille ut virus i avføringen i opptil seks måneder. Det gjør at særlig i utviklingsland kan infeksjon hos barn ofte utløse og vedlikeholde lokale epidemier med hepatitt A.

Hepatitt A er ofte endemisk (tilstede hele tiden) i utviklingsland med dårlige sanitære forhold, blant annet fordi barn med sykdommen og uten symptomer er viktige smittespredere. I utviklede land er andelen pasienter med symptomer høyere fordi infeksjon er mer vanlig blant voksne. Det er da enklere å stanse utbredelsen.

Risikogrupper

Diagnosen mistenkes utfra de typiske symptomene, og den bekreftes ved blodprøver.

Perioden før gulsotten kommer, varer i 5-7 dager, og preges av diffuse symptomer som slapphet, trøtthet, feber, nedsatt matlyst, vekttap, vedvarende verking/ubehag oppunder høyre ribbensbue, leddsmerter, diaré. Når gulsotten kommer, er pasienten oftest i bedring. Denne fasen varer fra 4 til 30 dager. Den begynner med mørkfarging av urin. Etter noen dager blir avføringen avfarget og gulsott oppstår.

Blodprøver viser forhøyet bilirubin (det stoffet som gir gulsotten) og forhøyede leverenzymer (transaminaser). Diagnosen bekreftes ved at det påvises antistoffer mot hepatitt A-viruset.

Diagnosen

Hensikten med behandlingen er å forebygge sykdom, lindre symptomene samt å hindre spredning av viruset. Sykdommen er selvbegrensende. Det vil si at betennelsen går over uten aktiv behandling. Det er imidlertid viktig å legge forholdene godt til rette for at immunapparatet skal jobbe effektivt. Det vil si ta det med ro, spis godt og få tilstrekkelig hvile.

Unngå alkohol. Leveren fungerer dårlig og klarer ikke å bryte ned alkoholen så fort som vanlig. Alkohol kan også medføre økt skade på leveren. Du bør heller ikke bruke medisiner som inneholder paracetamol (eks. Paracet). Vær også nøye med den personlige hygienen for å unngå at smitten sprer seg. Du må sykemeldes dersom du jobber i matindustri eller med matservering. Sykehusinnleggelse er aktuelt for ca. 30 prosent av pasientene på grunn av inntørring, avkrefting, tegn på påvirkning av hjernen, etc.

Det er mulig å forebygge sykdommen med vaksine eller ferdige antistoffer. Vaksine kan brukes ved reise til områder med høy smittefare, og til slektninger eller personer i nærmiljøet til en som er smittet med HAV. Dersom det er mistanke om at pasienten allerede kan ha smittet noen i nærmiljøet, brukes antistoffer (gammaglobulin) for å forebygge utbrudd av sykdommen. Nytt er det at en enkeltdose med vaksine kan være like effektivt som gammaglobulin for å forebygge sykdom også etter at en har vært utsatt for smitte.

Vaksinen mot hepatitt A er svært effektiv. Èn dose gir beskyttelse i ca. ett år. Etter 2 vaksinedoser kan en regne seg som immun (ikke mottakelig for smitte) resten av livet.

Et barn med hepatitt A kan vende tilbake til barnehagen 1 uke etter debut av gulsott eller andre symptomer.

Behandling

Den akutte sykdomsfasen varer vanligvis 1-3 uker. Rekonvalesensperioden preget av slapphet kan vare i 2-3 måneder. Hos noen kan tilstanden forløpe uten at man merker det.

Gjennomgått sykdom gir varig immunitet mot HAV, det vil si at man ikke får sykdommen to ganger. Det er ingen overgang til kronisk hepatitt eller kronisk bærertilstand, og i prinsippet blir alle friske. I meget sjeldne tilfeller kan sykdommen få et alvorligere forløp (fulminant hepatitt), det skjer nesten utelukkende blant personer som er alvorlig syke på forhånd.

Prognose

--&gt; https://www.aafp.org/afp/2021/1000/p368.html

Langan RC, Goodbred AJ. Hepatitis A. Am Fam Physician 2021 Oct; 104 (4): 368-74. 

Smittevernveilederen. Hepatitt A - veileder for helsepersonell. Folkehelseinstituttet, sist oppdatert 01.11.2019. 

--&gt; https://www.fhi.no/nyheter/2017/hepatitt-a/

Folkehelseinstituttet. Mer hepatitt A blant menn som har sex med menn. Nyheter 2017. 

--&gt; https://www.who.int/teams/immunization-vaccines-and-biologicals/diseases/hepatitis

World Health Organization. Immunizations, vaccines, and biologicals: hepatitis A. Accessed October 2, 2020. 

Desai AN, Kim AY. Management of hepatitis A in 2020–2021. JAMA. 2020;324(4):383–384. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=29440324[uid]

Shin EC, Jeong SH. Natural history, clinical manifestations, and pathogenesis of hepatitis A. Cold Spring Harb Perspect Med. 2018;8(9):a031708. PMID: 29440324 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=28887164[uid]

Lemon SM, Ott JJ, Van Damme P, et al. Type A viral hepatitis: a summary and update on the molecular virology, epidemiology, pathogenesis and prevention. J Hepatol. 2018;68(1):167–184. PMID: 28887164 

--&gt; http://www.cdc.gov/hepatitis/HAV/HAVfaq.htm

Centers for Disease Control and Prevention. Hepatitis A questions and answers for health professionals. Accessed October 1, 2020. 

Victor JC, Monto AS, Surdina TY et al. Hepatitis A vaccine versus immune globulin for postexposure prophylaxis. N Engl J Med 2007; 357: 1685-94. 

Sonder GJ, vanSteenbergen JE, Boovee LP, Peerbooms PG, Coutinho RA, van den Hoek A. Hepatitis A virus immunity and seroconversion among contacts of acute hepatitis A patients in Amsterdam, 1996-2000: an evaluation of current prevention policy. Am J Public Health 2004; 94: 1620-6. 

Van Damme P, Banatvala J, Fay O, et al. Hepatitis A booster vaccination: is there a need?. Lancet 2003; 362: 1065-71. 

Bianco E, DeMasi S, Mele A, Jefferson T. Effectiveness of immune globulins in preventing infectious hepatitis and hepatitis A: a systematic review. Dig Liver Dis 2004; 36: 834-42. 

Victor JC, Monto AS, Surdina TY, et al. Hepatitis A vaccine versus immune globulin for postexposure prophylaxis. N Engl J Med 2007; 357: 1685-94. 

Retningslinjer for immunisering mot hepatitt A og B som refunderes av folketrygden. Helse- og Omsorgsdepartementet, 2011. 