Hopp til innhold
NHI.no
Annonse

Hepatitt A: Risikogrupper

I Norge er hepatitt A mest utbredt i stoffmisbrukermiljø, og de senere årene også blant homofile menn som har sex med mange andre menn. I andre land, særlig utviklingsland, er det dårlige sanitære og hygieniske forhold som er den viktigste forklaringen på den høye risikoen for å få hepatitt A.

Annonse

Alder er en avgjørende faktor for infeksjon og alvorlighetsgrad av sykdommen. Ca. 70 prosent av voksne med hepatitt A utvikler symptomer, inklusive gulsott. Blant barn under 6 år vil derimot bare 30 prosent utvikle symptomer, og symptomene hos disse barna er vanligvis uspesifikke og forkjølelsesliknende, og de har sjelden gulsott. Barn med hepatitt A som er uten symptomer, kan skille ut virus i avføringen i opptil seks måneder. Det gjør at særlig i utviklingsland kan infeksjon hos barn ofte utløse og vedlikeholde lokale epidemier med hepatitt A.

Hepatitt A er ofte endemisk (tilstede hele tiden) i utviklingsland med dårlige sanitære forhold, blant annet fordi barn med sykdommen og uten symptomer er viktige smittespredere. I utviklede land er andelen pasienter med symptomer høyere fordi infeksjon er mer vanlig blant voksne. Det er da enklere å stanse utbredelsen.

Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Hepatitt A . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor

  1. Langan RC, Goodbred AJ. Hepatitis A. Am Fam Physician 2021 Oct; 104 (4): 368-74. www.aafp.org
  2. Smittevernveilederen. Hepatitt A - veileder for helsepersonell. Folkehelseinstituttet, sist oppdatert 01.11.2019.
  3. Folkehelseinstituttet. Mer hepatitt A blant menn som har sex med menn. Nyheter 2017. www.fhi.no
  4. World Health Organization. Immunizations, vaccines, and biologicals: hepatitis A. Accessed October 2, 2020. www.who.int
  5. Desai AN, Kim AY. Management of hepatitis A in 2020–2021. JAMA. 2020;324(4):383–384.
  6. Shin EC, Jeong SH. Natural history, clinical manifestations, and pathogenesis of hepatitis A. Cold Spring Harb Perspect Med. 2018;8(9):a031708. PMID: 29440324 PubMed
  7. Lemon SM, Ott JJ, Van Damme P, et al. Type A viral hepatitis: a summary and update on the molecular virology, epidemiology, pathogenesis and prevention. J Hepatol. 2018;68(1):167–184. PMID: 28887164 PubMed
  8. Centers for Disease Control and Prevention. Hepatitis A questions and answers for health professionals. Accessed October 1, 2020. www.cdc.gov
  9. Victor JC, Monto AS, Surdina TY et al. Hepatitis A vaccine versus immune globulin for postexposure prophylaxis. N Engl J Med 2007; 357: 1685-94. PubMed
  10. Sonder GJ, vanSteenbergen JE, Boovee LP, Peerbooms PG, Coutinho RA, van den Hoek A. Hepatitis A virus immunity and seroconversion among contacts of acute hepatitis A patients in Amsterdam, 1996-2000: an evaluation of current prevention policy. Am J Public Health 2004; 94: 1620-6. PubMed
  11. Van Damme P, Banatvala J, Fay O, et al. Hepatitis A booster vaccination: is there a need?. Lancet 2003; 362: 1065-71. PubMed
  12. Bianco E, DeMasi S, Mele A, Jefferson T. Effectiveness of immune globulins in preventing infectious hepatitis and hepatitis A: a systematic review. Dig Liver Dis 2004; 36: 834-42. PubMed
  13. Victor JC, Monto AS, Surdina TY, et al. Hepatitis A vaccine versus immune globulin for postexposure prophylaxis. N Engl J Med 2007; 357: 1685-94. New England Journal of Medicine
  14. Retningslinjer for immunisering mot hepatitt A og B som refunderes av folketrygden. Helse- og Omsorgsdepartementet, 2011.
Annonse
Annonse