Behandling

Hensikten med behandlingen er å hindre smittespredning og behandle kronisk bærertilstand. Det finnes ingen behandling ved akutt hepatitt B, og de fleste blir friske av seg selv etter den akutte infeksjonen. Ved alvorlig forløp blir pasienten innlagt i sykehus. Ved de lettere tilfeller kreves ingen behandling.

For risikogruppene anbefales vaksine. Det gis da tre injeksjoner i løpet av seks måneder. Ifølge Verdens helseorganisasjon gir vaksinen 98 til 100 prosent beskyttelse mot hepatitt B virus. Per 2017 er rutinemessig vaksinasjon av spedbarn innført i de fleste land, også i Norge fra 2017, og dekningsgraden på verdensbasis angis til 84 prosent. Hos voksne anbefales vaksinen kun til grupper med høy risiko. Det er vanlig å anbefale hepatitt-B vaksine sammen med hepatitt A-vaksine til nordmenn som skal oppholde seg i land med høy forekomst av sykdommen (unntatt kortvarige turistreiser). 

Dersom du kan ha vært utsatt for smitte, for eksempel etter seksuell omgang med en HBV-positiv person, er behandling med hepatitt B-antistoffer aktuelt. Behandlingen bør helst gis innen 48 timer etter antatt smittetidspunkt. Du kan ikke forvente noen effekt dersom behandlingen starter senere enn 7 døgn etter smitten.

Dersom det påvises kronisk infeksjon og skadet lever (levercirrhose), anbefales behandling med virusdempende midler. Slik behandling anbefales også til personer uten påvisbar leverskade dersom det er vedvarende tegn til aktiv infeksjon. Dette kan avklares med blodprøver. Det er spesielt viktig å teste gravide for hepatitt B fordi rask behandling av barnet kan forebygge smitte. 

Behandlingen med virusdempende midler er i prinsippet livslang. Man klarer ikke å fjerne viruset helt, men det holdes så mye i sjakk at leveren ikke skades, og man forebygger også utvikling av leverkreft.