Hopp til innhold
NHI.no
Annonse

Forebygging av høydesyke

Innhold i artikkelen

Det viktigste tiltaket er akklimatisering, det vil si at kroppen får tid til å tilpasse seg de nye forholdene på veien opp. Dette skjer ved at en ikke stiger for mange høydemeter hver dag, og også legger inn hviledager på veien opp. For eksempel kan man hvile et ekstra døgn for hver 1000 høydemeter. For de aller fleste vil slik akklimatisering være nødvendig først etter at man har passert 2500 meter over havet. I løpet av dagen kan man godt være høyere opp, men en bør sove på en høyde man er akklimatisert til. Et vanlig råd er at sovehøyde ikke bør øke med mer enn 300 til 600 høydemeter per 24 timer. Rikelig drikke er viktig, minimum tre til fire liter hvert døgn. Alkohol må unngås. Unngå nedkjøling.

Annonse

Lette symptomer på høydesyke kureres med stans i oppstigningen. Om man gjenopptar oppstigningen, bør det skje langsomt og forsiktig. I slike tilfeller kan det være tilrådelig med medisin som forebygger høydesyke.

Ved begynnende hevelse i hjernen eller væskeansamling i lunger (hoste, tung pust) må nedstigning prioriteres. Nedstigningen gjøres inntil symptomene slipper, som regel er 300 til 1000 meter nok.

Forebyggende medisin

Forebyggende medisiner bør unngås, forebyggingen bør helst skje i form av tilstrekkelig akklimatisering. Følg de generelle rådene og lytt til lokale eksperter eller turguider. Forebygging kan være aktuelt dersom en planlegger å stige opp fra havnivå til over 3000 m høyde i løpet av ett døgn, eller om du er nødt til å gjennomføre en rask oppstigning.

Har du tidligere reagert med høydesyke bør, du ta forebyggende medisin om du igjen skal utfordre høyden. Den foretrukne behandlingen er acetazolamid tabletter, 125 mg x 2, tatt fra én dag før oppstigningen og i to til tre dager etter at du har nådd ønsket høyde eller til nedstigning begynner. Det samme gjelder om du har måttet ta en pause fra oppstigning som følge av høydesyke, i slike tilfeller bør forebyggende medisiner startes opp før oppstigningen fortsetter. 

Andre aktuelle medisiner er deksametason og ibumetin.

Vil du vite mer

Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Høydesyke . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor

  1. Luks AM, Auerbach PS, Freer L, et al. Wilderness Medical Society Clinical Practice Guidelines for the Prevention and Treatment of Acute Altitude Illness: 2019 Update. Wilderness Environ Med. 2019;30(4S):S3‐S18. doi:10.1016/j.wem.2019.04.006 DOI
  2. Luks Andrew M. Ainslie, Philip N. Lawley, Justin S. Roach Robert C. Simonson, Tatum S. Ward, Milledge and West’s High Altitude Medicine and Physiology. USA: CRC Press, 2021. www.routledge.com
  3. Luks AM, Beidleman BA, Freer L, et al. Wilderness Medical Society Clinical Practice Guidelines for the Prevention, Diagnosis, and Treatment of Acute Altitude Illness: 2024 Update. Wilderness Environ Med. 2024 Mar;35(1_suppl):2S-19S. PMID: 37833187.
  4. Rostrup M. Høydemedisin-akutt høydesyke. Norsk legemiddelhåndbok. Sist revidert 11.01.2023. www.legemiddelhandboka.no
  5. Maggiorini M, Buhler B, Walter M, et al. Prevalence of acute mountain sickness in the Swiss Alps. BMJ 1990;301:853-855. British Medical Journal
  6. Gallagher SA, Hackett P. Acute mountain sickness and high altitude cerebral edema. UpToDate, last updated Jun 16, 2022. UpToDate
  7. Luks AM, Swenson ER, Bärtsch P. Acute high-altitude sickness. Eur Respir Rev. 2017;26(143):160096. Published 2017 Jan 31. PMID: 28143879 PubMed
  8. Imray C, Booth A, Wright A, Bradwell A. Acute altitude illnesses. Clinical review. BMJ 2011; 343: d4943. BMJ (DOI)
  9. Firth PG, Zheng H, Windsor JS, et al. Mortality on Mount Everest, 1921-2006: descriptive study. BMJ 2008; 337: a2654. BMJ (DOI)
  10. Bird BA, Wright AD, Wilson MH, et al. High altitude ataxia--its assessment and relevance. Wilderness Environ Med 2011; 22: 172-6. pmid:21664562 PubMed
  11. Roach RC, Hackett PH, Oelz O, et al. The 2018 Lake Louise Acute Mountain Sickness Score. High Alt Med Biol. 2018 Mar;19(1):4-6. PMID: 29583031. PubMed
  12. Gallagher SA, Hackett P, Rosen JM. High-altitude illness: Physiology, risk factors, and general prevention. UpToDate, last updated Sep 23, 2022. UpToDate
  13. Gao D, Wang Y, Zhang R, Zhang Y. Efficacy of Acetazolamide for the Prophylaxis of Acute Mountain Sickness: A Systematic Review, Meta-Analysis and Trial Sequential Analysis of Randomized Clinical Trials. Am J Med Sci. 2021;361(5):635-645. PubMed
  14. McIntosh SE, Hemphill M, McDevitt MC, et al. Reduced Acetazolamide Dosing in Countering Altitude Illness: A Comparison of 62.5 vs 125 mg (the RADICAL Trial). Wilderness Environ Med. 2019;30(1):12‐21. doi:10.1016/j.wem.2018.09.002 DOI
  15. Furian M, Mademilov M, Buergin A, et al. Acetazolamide to Prevent Adverse Altitude Effects in COPD and Healthy Adults. NEJM Evid 2021. doi:10.1056/EVIDoa2100006 DOI
  16. Burns P, Lipman GS, Warner K, et al. Altitude Sickness Prevention with Ibuprofen Relative to Acetazolamide. Am J Med. 2019;132(2):247‐251. doi:10.1016/j.amjmed.2018.10.021 DOI
  17. Jones BE, Stokes S, McKenzie S, Nilles E, Stoddard GJ. Management of high altitude pulmonary edema in the Himalaya: a review of 56 cases presenting at Pheriche medical aid post (4240 m). Wilderness Environ Med. 2013;24(1):32‐36. doi:10.1016/j.wem.2012.07.004 DOI
  18. Gallagher SA, Hackett P. High-altitude pulmonary edema. UpToDate, last updated Oct 04, 2022. UpToDate
  19. Gertsch JH, Lipman GS, Holck PS, et al. Prospective, double-blind, randomized, placebo-controlled comparison of acetazolamide versus ibuprofen for prophylaxis against high altitude headache: The Headache Evaluation at Altitude Trial (HEAT). Wilderness Environ Med 2010; 21: 236-43. PubMed
  20. Nieto Estrada VH, Molano Franco D, Medina RD, Gonzalez Garay AG, Martí-Carvajal AJ, Arevalo-Rodriguez I. Interventions for preventing high altitude illness: Part 1. Commonly-used classes of drugs. Cochrane Database Syst Rev. 2017 Jun 27. 6:CD009761. Cochrane (DOI)
Annonse
Annonse