Hopp til innhold
NHI.no
Annonse

Høydesyke: Symptomene

Innhold i artikkelen

Varselsplakat høydesykeVarselsplakat høydesyke

Typisk utvikler symptomene seg 6 til 12 timer etter ankomst til en ny høyde, noen ganger så tidlig som etter én time. Det vanligste symptomet er hodepine. Hodepine ved høydesyke er ofte verre om natten eller rett etter man har stått opp, og den forverres også ved anstrengelse. Hodepine er ikke nok til at man mistenker høydesyke, da kreves også minst ett av følgende symptomer: kvalme, tap av matlyst, problemer med å falle i søvn, svimmelhet og utmattelse.

Annonse

Symptomene er ofte vage i starten, men de utvikler seg som regel og blir kraftigere om man ikke tar hensyn til dem. Utvikler symptomene seg til å bli kraftig hodepine, kvalme med oppkast, svimmelhet/ørhet, forvirring, synsforstyrrelser, balanseforstyrrelser og ev. ukontrollerte bevegelser, kreves tiltak. Forverring av symptomene kan tyde på at man er i ferd med å utvikle økt væskeansamling i hjernen - HACE. HACE er forkortelse for "High Altitude Cerebral Edema", et høydeutløst hjerneødem. Ved symptomer på HACE bør nedstigning starte umiddelbart, uten tiltak kan denne tilstanden drepe.

De fleste som dør av akutt høydesyke, dør som følge av økt væskeansamling i lungene - HAPE ("High Altitude Pulmonary Edema"). Tegn på væskeansamling i lungene oppstår vanligvis andre natt i en ny høyde over 3000 meter. Typiske tidlige tegn er betydelig nedsatt fysisk yteevne og tørrhoste. Etter hvert kan det bli synlig blåfarge på leppene (cyanose). Først sent i forløpet utvikles alvorlige pusteproblem med blodtilblandet, skummende oppspytt.

Både HAPE og HACE bør fortrinnsvis behandles med umiddelbar nedstigning og eventuelt samtidig ekstra tilførsel av oksygen. Dette er ikke alltid mulig, andre tiltak er i utgangspunktet nødløsninger. 

Vil du vite mer

Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Høydesyke . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor

  1. Luks AM, Auerbach PS, Freer L, et al. Wilderness Medical Society Clinical Practice Guidelines for the Prevention and Treatment of Acute Altitude Illness: 2019 Update. Wilderness Environ Med. 2019;30(4S):S3‐S18. doi:10.1016/j.wem.2019.04.006 DOI
  2. Luks Andrew M. Ainslie, Philip N. Lawley, Justin S. Roach Robert C. Simonson, Tatum S. Ward, Milledge and West’s High Altitude Medicine and Physiology. USA: CRC Press, 2021. www.routledge.com
  3. Luks AM, Beidleman BA, Freer L, et al. Wilderness Medical Society Clinical Practice Guidelines for the Prevention, Diagnosis, and Treatment of Acute Altitude Illness: 2024 Update. Wilderness Environ Med. 2024 Mar;35(1_suppl):2S-19S. PMID: 37833187.
  4. Rostrup M. Høydemedisin-akutt høydesyke. Norsk legemiddelhåndbok. Sist revidert 11.01.2023. www.legemiddelhandboka.no
  5. Maggiorini M, Buhler B, Walter M, et al. Prevalence of acute mountain sickness in the Swiss Alps. BMJ 1990;301:853-855. British Medical Journal
  6. Gallagher SA, Hackett P. Acute mountain sickness and high altitude cerebral edema. UpToDate, last updated Jun 16, 2022. UpToDate
  7. Luks AM, Swenson ER, Bärtsch P. Acute high-altitude sickness. Eur Respir Rev. 2017;26(143):160096. Published 2017 Jan 31. PMID: 28143879 PubMed
  8. Imray C, Booth A, Wright A, Bradwell A. Acute altitude illnesses. Clinical review. BMJ 2011; 343: d4943. BMJ (DOI)
  9. Firth PG, Zheng H, Windsor JS, et al. Mortality on Mount Everest, 1921-2006: descriptive study. BMJ 2008; 337: a2654. BMJ (DOI)
  10. Bird BA, Wright AD, Wilson MH, et al. High altitude ataxia--its assessment and relevance. Wilderness Environ Med 2011; 22: 172-6. pmid:21664562 PubMed
  11. Roach RC, Hackett PH, Oelz O, et al. The 2018 Lake Louise Acute Mountain Sickness Score. High Alt Med Biol. 2018 Mar;19(1):4-6. PMID: 29583031. PubMed
  12. Gallagher SA, Hackett P, Rosen JM. High-altitude illness: Physiology, risk factors, and general prevention. UpToDate, last updated Sep 23, 2022. UpToDate
  13. Gao D, Wang Y, Zhang R, Zhang Y. Efficacy of Acetazolamide for the Prophylaxis of Acute Mountain Sickness: A Systematic Review, Meta-Analysis and Trial Sequential Analysis of Randomized Clinical Trials. Am J Med Sci. 2021;361(5):635-645. PubMed
  14. McIntosh SE, Hemphill M, McDevitt MC, et al. Reduced Acetazolamide Dosing in Countering Altitude Illness: A Comparison of 62.5 vs 125 mg (the RADICAL Trial). Wilderness Environ Med. 2019;30(1):12‐21. doi:10.1016/j.wem.2018.09.002 DOI
  15. Furian M, Mademilov M, Buergin A, et al. Acetazolamide to Prevent Adverse Altitude Effects in COPD and Healthy Adults. NEJM Evid 2021. doi:10.1056/EVIDoa2100006 DOI
  16. Burns P, Lipman GS, Warner K, et al. Altitude Sickness Prevention with Ibuprofen Relative to Acetazolamide. Am J Med. 2019;132(2):247‐251. doi:10.1016/j.amjmed.2018.10.021 DOI
  17. Jones BE, Stokes S, McKenzie S, Nilles E, Stoddard GJ. Management of high altitude pulmonary edema in the Himalaya: a review of 56 cases presenting at Pheriche medical aid post (4240 m). Wilderness Environ Med. 2013;24(1):32‐36. doi:10.1016/j.wem.2012.07.004 DOI
  18. Gallagher SA, Hackett P. High-altitude pulmonary edema. UpToDate, last updated Oct 04, 2022. UpToDate
  19. Gertsch JH, Lipman GS, Holck PS, et al. Prospective, double-blind, randomized, placebo-controlled comparison of acetazolamide versus ibuprofen for prophylaxis against high altitude headache: The Headache Evaluation at Altitude Trial (HEAT). Wilderness Environ Med 2010; 21: 236-43. PubMed
  20. Nieto Estrada VH, Molano Franco D, Medina RD, Gonzalez Garay AG, Martí-Carvajal AJ, Arevalo-Rodriguez I. Interventions for preventing high altitude illness: Part 1. Commonly-used classes of drugs. Cochrane Database Syst Rev. 2017 Jun 27. 6:CD009761. Cochrane (DOI)
Annonse
Annonse