Legionellose: Behandling

Det er kun alvorlige varianter av sykdommen som behøver behandling - typisk at man har utviklet lungebetennelse. Milde varianter av sykdommen går som regel over av seg selv i løpet av få dager. 

Dersom behandling er nødvendig gis antibiotika, oftest antibiotika av typen makrolid. Vanlig penicillin har liten effekt ved legionellose, og behandlingssvikt med denne varianten er ofte medvirkende årsak til at diagnosen stilles. Det finnes også andre typer antibiotika med effekt, og ulike grunner gjør at man noen ganger velger andre varianter.  

Legionellose er i smittevernloven definert som en allmennfarlig smittsom sykdom. Folketrygden yter full godtgjørelse av utgifter til legehjelp ved undersøkelse, behandling og kontroll for allmennfarlige smittsomme sykdommer, det vil si at pasienten skal ikke betale egenandel. Dette gjelder også ved undersøkelse som ledd i smitteoppsporing, men ikke ved rutinemessige undersøkelser. I tillegg dekker Folketrygden utgifter til legemidler til behandling eller forebygging hos personer som etter en faglig vurdering antas å være i en særlig fare for å bli smittet i Norge (”blåresept”- forskriften § 4 punkt 2).