Hopp til innhold
NHI.no
Annonse
Nyhetsartikkel

Å få smarttelefon som barn knyttes til dårligere psykisk helse

Barn som får sin egen smarttelefon før de er 13 år, har flere symptomer som tyder på dårligere psykisk helse i ung voksen alder. Sammenhengen er sterkere jo yngre man er når man får smarttelefon.

Illustrasjonsfoto: Poserende jente med teddybjørn og smarttelefon i selfiestang.
Selvmordstanker, følelse av å være løsrevet fra virkeligheten, dårlig selvbilde og dårlig selvtillit var blant symptomene forfatterne av studien knyttet til tidlig eierskap av smarttelefon,  Illustrasjonsfoto: Colourbox

Av:

Merethe Kvam, skrivende redaktør.

Sist oppdatert:

5. aug. 2025

Dette ifølge en studie som ble publisert i Journal of Human Development and Capabilities i mai 20251. Studien hentet data om over 100 000 unge mennesker gjennom the Global Mind Project . Deltagerne var i alderen 18-24 år.

Annonse

Bekymringer

Siden 2000-tallet har smarttelefoner endret hvordan unge mennesker får kontakt med andre, hvordan de lærer og hvordan de danner sin identitet. Mange bekymrer seg for hvordan algoritmer i sosiale medier kan forsterke skadelig innhold og oppfordre unge til å sammenligne seg med andre. Andre bekymringer er knyttet til hvordan smarttelefonen påvirker søvn og fysiske møter med andre mennesker, forklarer forfatterne.

Selvmordstanker og lav selvfølelse

Studien fant at unge som fikk sin første smarttelefon da de var 12 år eller yngre, oftere rapporterte om selvmordstanker, aggresjon, følelse av å være løsrevet fra virkeligheten, dårligere følelsesregulering og lav selvfølelse. Dette gjaldt særlig unge kvinner. Studien viste at jo yngre man var når man fikk sin første smarttelefon, jo sterkere var symptomene. 

Det gikk særlig utover selvtillit, selvbilde og følelsesmessig resiliens hos kvinner, og stabilitet, ro, selvbilde, selvtillit og empati blant menn.

Sosiale medier og psykisk helse

Dataene viste at de som fikk smarttelefon i ung alder, også fikk tilgang til sosiale medier tidligere. De hadde større risiko for nettmobbing, forstyrret søvn og dårlige familieforhold i voksen alder.

Tidlig tilgang til sosiale medier forklarer omtrent 40 prosent av knytningen mellom tidlig smarttelefon-eierskap og psykisk uhelse senere i livet. Dårlige familieforhold forklarer omtrent 13 prosent, nettmobbing 10 prosent og søvnforstyrrelser 12 prosent.

Ikke typiske symptomer

Flere av symptomene forfatterne har sett på, er ikke typiske symptomer på depresjon og angst. De kan derfor bli oversett i studier som bruker standard screening. Men økt aggresjon, selvmordstanker og en følelse av å være løsrevet fra virkeligheten, kan ha betydelige sosiale konsekvenser, skriver forfatterne av studien.

Ansvaret bør ikke overlates til den enkelte

De mener at skadevirkningen er for stor til at vi kan overse den, og at ansvaret ikke bør overlates til den enkelte familie. Foreldre i dag står i skvis mellom å begrense barns tilgang til smarttelefon og risikoen for at barnet som følge av det skal havne utenfor sosialt sett. At barnet selv skal kunne regulere dette er urealistisk og uetisk. Tilgang til smarttelefon bør begrenses på samme måte som lover i dag hindrer barn og unge i bruk av alkohol og tobakk, skriver de.

Forslår følgende tiltak:

Forfatterne anbefaler følgende tiltak:

  • Alle barn bør få undervisning om digital bruk og psykisk helse
  • Styrking av metoder som kan identifisere de som er for unge til å bruke sosiale medier, og konsekvenser for teknologibedrifter om aldersgrensen brytes
  • Å begrense tilgangen til sosiale medier
  • Innføring av gradvis tilgangsbegrensning for smarttelefoner
Annonse

Målet er å beskytte hjernen i den kritiske utviklingsfasen.

Bør ikke vente

I konklusjonen skriver de at forskning tyder på at barn som eier egne smarttelefoner, tidlig kommer inn i AI-genererte digitale omgivelser. Disse kan føre til dårligere psykisk helse og velvære i voksen alder.

Selv om studien ikke kan gi direkte bevis for at tidlig eierskap av smarttelefon gir dårligere psykisk helse, er den potensielle skadevirkningen for stor til at vi kan overse den. Selv om det er behov for mer forskning på området, bør man ikke vente med å gjøre noe. Ved å innføre gode regelverk i dag, kan vi beskytte hjernen til kommende generasjoner.

Les også:

  1. Thiagarajan TC, Newson JJ, Swaminathan S. . Journal of Human Development and Capabilities 2025; 26 (3): 493-504. www.tandfonline.com
Annonse
Annonse