Kunst og helse: Forskningens klare tale
I en studie utført i 2005, fulgte Wikström to grupper med kvinner i 80-årsalderen over tid.
Den ene gruppen oppsøkte gallerier og utstillinger. Deretter diskuterte de det de hadde opplevd to ganger i uken i fire måneder. Samtalene foregikk ikke i grupper – kvinnene møtte Wikström én og én for å utelukke at den sosiale sammenhengen skulle påvirke resultatet. Kvinnene i kontrollgruppen møtte Wikström like mange ganger, men snakket om fritiden og andre dagsaktuelle hendelser.
- ”Kunstgruppa” opplevde endringer i blodtrykk, bedre selvopplevd helse, mindre bruk av medikamenter og bedret livskvalitet. I den andre gruppen ble det ikke registrert noen endring, forteller hun.
Lars-Olof Bygren ved Universitetet i Umeå har også studert kunstens påvirkning på mennesker. Gjennom sine befolkningsstudier har han påvist sammenhengen mellom kulturdeltakelse og levealder. Publikasjonen ”Hälsa på lika villkor” fra det svenske Socialdepartementet omtaler funnene og fastslår at økt kulturdeltakelse medfører bedre helse, mens lavere kulturdeltakelse medfører dårligere opplevd helse. Dette gjelder uansett alder, kjønn, fysisk aktivitet, sykelighet eller sosial gruppe.
Bygren fulgte over 12.000 personer mellom 12 og 74 år i ni år for å måle effekten av kulturopplevelser.
Han fant ut at de som gikk på kino, konserter, gallerier og museer hadde lavere dødelighet enn de som ikke gjorde det. Og jo oftere de oppsøkte kulturarrangementene, jo mer økte livsgleden.
- Britt-Maj Wikström. www.artsforhealth.com
- Knudtsen M S, Holmen J, Håpnes O. . Kulturelle virkemidler i behandling og folkehelsearbeid. Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125: 3434-6 .
- Socialdepartementet, Sverige. Hälsa på lika villkor - nationella mål för folkhälsan.