Pårørende blir ofte selv utslitte og syke: Dårlig samvittighet

I sitt forskningsarbeid har Stenberg intervjuet pårørende. Generelt forteller de at rollen som pårørende er meningsfull og gir mye tilbake, de ønsker å stille opp og har også stilt opp så mye som de har hatt kapasitet til.

- De sier at de har gjort det de kan, samtidig sliter de med dårlig samvittighet for at de ikke har gjort nok. Mange sliter med skyldfølelse. At det ikke ble bra nok. De trekker fram dette flere år etterpå, og det sier noe om hvor vondt det er å leve med dårlig samvittighet og skyldfølelse, sier Stenberg.

- Samfunnet er helt avhengig av at pårørende stiller opp, og de som ikke har pårørende, er derfor en veldig sårbar gruppe, sier hun.

Det er ikke vanskelig å forestille seg at pårørendejobben kan bli krevende.

Stenbergs studier viser at over 24 prosent av de pårørende opplever depresjon og over 40 prosent har søvnproblemer. Resultatene viser også at kvinner opplever mer depresjon og søvnforstyrrelser enn menn, og de som ikke er i jobb, opplever belastningen som større enn de som er i jobb.

- Derfor er det så viktig å legge til rette for at pårørende klarer å opprettholde sine vanlige liv. De som klarer det, rapporterer om mindre depresjon, søvnproblemer, smerte og de opplever at omsorgsbelastningen er mindre. Her ligger et stort ansvar på oss som samfunn: hvordan vi klarer å legge til rette for pårørende, sier hun.

- Det viste seg også at de som ikke bor sammen med pasienten, bekymrer seg mer enn de som bor sammen med han eller henne. Dette handler nok om ikke å ha kontroll over situasjon å gjøre, og at informasjonsflyten blir dårligere, sier Stenberg.