Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Kliniske studier

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Legekurs

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Shoppingavhengighet - en lidelse som blir stadig mer vanlig

NHI.no

Müller A, Laskowski N, et.al. Proposed diagnostic criteria for compulsive buying-shopping disorder: A Delphi expert consensus study. Journal of Behavioral Addictions 2021. doi:https://doi.org/10.1556/2006.2021.00013 

--&gt; https://psykologtidsskriftet.no/fagartikkel/2014/03/shoppingavhengighet-en-oversikt

Cecilie Schou Andreassen. Shoppingavhengighet: en oversikt. Psykologtidsskriftet 2014. 

https://www.healthline.com/health/addiction/shopping 

--&gt; http://dx.doi.org/10.1556/2006.5.2016.064

Hague B, Hall J, et.al. Treatments for compulsive buying: A systematic review of the quality, effectiveness and progression of the outcome evidence. J Behav Addict. 2016. doi:10.1556/2006.5.2016.064 

https://www.cambridge.org/core/journals/behavioural-and-cognitive-psychotherapy/article/abs/treatment-of-compulsive-buying-disorder-comparing-the-effectiveness-of-cognitive-behavioural-therapy-with-personcentred-experiential-counselling/2997836636C01A6766138701F889AB8C 

https://www.eurekalert.org/pub_releases/2021-05/fu-hfs050421.php 

Når blir overdreven shopping en lidelse?

For første gang har internasjonale eksperter innen psykologi utformet et rammeverk for å diagnostisere shoppingavhengighet - som på engelsk heter Compulsive Buying-Shopping Disorder.

Dermed skal det bli enklere å hjelpe mennesker som sliter med overdrevne kjøp. 

Rammeverket er publisert i Journal of Behavioral Addictions

Ekspertene mener at overdreven kjøp og shopping kan være så alvorlig at det kan benevnes som en lidelse. 

Utformingen av retningslinjene er altså et internasjonalt samarbeid, og 

 om publikasjonen sier ekspertene at fenomenet overdreven eller ukontrollert kjøp eller shopping har blitt beskrevet i en klinisk setting i mer enn et århundre.

Men det har likevel ikke eksistert en formell diagnose for lidelsen - dette til tross for at det er et utbredt problem som øker i omfang  og som bidrar til overforbruk og gjeld.

Øker i omfang

Sentrale trekk ved de nye diagnostiske kriteriene er:

Overdrevne innkjøp av varer uten å bruke dem til de tiltenkte formålene.

Beskrivelse som "redusert kontroll over kjøp og shopping".

Et kjennetegn ved forstyrrelsen er at kjøp og shopping brukes til å regulere indre tilstander, for eksempel generere positive følelser eller lindre negativ stemning.

Mennesker som viser overdreven kjøpsatferd, har ofte vanskeligheter med å regulere følelsene sine. Kjøp eller shopping blir brukt til å føle seg bedre. Om en person med denne lidelsen drar på en shoppingtur, vil dette på kort sikt forbedre de negative følelsene, men det vil snart føre til sterke følelser av skam, skyld og forlegenhet.

Forskerne mener det tidligere har vært vanskelig å sammenligne studier uten disse kriteriene. Nå kan tilstanden undersøkes mer presist, og behandlingsmetodene kan forbedres.

Regulering av følelser

"For noen kan det ytre og indre presset til å shoppe bli så stort at de mister helt kontrollen over shoppingatferden".

Det skriver Cecilie Schou Andreassen i fagartikkelen: "Shoppingavhengighet: en oversikt" i det norske Psykologitidsskriftet i 2014

Hun skriver at noen shopper på en hyppig, tvangspreget og overdreven måte.

"Selv om shoppingen fører til stor gjeld, stress og konflikter, er de ofte ute av stand til å stoppe å shoppe, og higer stadig etter å shoppe mer. Når shoppesuget kommer, blir det for noen umulig å stå imot".

Schou Andreassen skriver i sin artikkel at shoppingavhengighet også blir kalt kompulsiv shopping, kjøpegalskap, kjøpemani og handlemani. Dette er ikke et nytt nytt fenomen, men har eksistert i om lag 100 år i psykologien. Begrepet har ofte blitt plassert innenfor avhengighetsparadigmet.

Tvangspreget kjøping

NHI.no har trukket ut følgende momenter fra artikkelen "Shoppingavhengighet: en oversikt":

Shoppingavhengige rapporterer om spesifikke avhengighetsfenomener som sug, abstinenssymptomer, tap av kontroll, og toleranseutvikling.

Typisk for shoppingavhengige er at shoppingen gjentar seg og blir en regelmessig atferd. Rundt ferier og bursdager har shoppingen en tendens til å øke. De fleste shopper alene, og noen lyver om eller skjuler innkjøpene.

Til tross for kortvarige positive effekter oppnådd fra det å shoppe er langtidseffektene som regel svært negative. Ulikt en del andre avhengighetstilstander så erkjenner shoppingavhengige vanligvis at atferden er problematisk for dem, og at det påvirker økonomi og samliv negativt.

Gjennomgående viser studier at shoppingavhengighet er assosiert med lav selvtillit og dårlig selvbilde, og derfor kan relateres til grunnleggende kognisjoner som aktiverer shoppingatferden og livskvalitet.

Som ved alle avhengighetstilstander blir shoppingen en sentral måte å håndtere stress og ubehag på.

Selv om det å shoppe i og for seg ofte er forbundet med en umiddelbar tilfredsstillende følelse (glede, makt o.l.), varer ikke den gode følelsen særlig lenge. Tett på den umiddelbare lykkefølelsen følger gjerne følelser av avsky, skyld og skam – som videre motiverer den avhengige til å gjøre nye innkjøp for igjen å kunne kjenne på den kortvarige, men intense, emosjonelle «rusen» eller «løftet».

Det er vanskelig å si hvor mange som rammes av shoppingavhengighet. En del forskning har likevel vist at mellom én og seks prosent av den voksne befolkningen kan være shoppingavhengige.

Schou Andreassen skriver i sin artikkel at det bør skilles mellom det å være lidenskapelig opptatt av shopping, og det å være shoppingavhengig. "Innimellom shopper mange av oss mer enn ellers (for eksempel på ferie) uten å «oppfylle kriteriene» for shoppingavhengighet", skriver hun.

Umiddelbar tilfredsstillelse

I 2016 utviklet Cecilie Schou Andreassen sammen med flere forskere fra Universitetet i Bergen en metode for å måle shoppingavhengighet: The Bergen Shopping Addiction Scale.

"The Bergen Shopping Addiction Scale: reliability and validity of a brief screening test"

 ble publisert i Frontiers in Psychology.

Ifølge en artikkel fra Universitetet i Bergen

 viser studien at symptomene på shoppingavhengighet er nært knyttet til symptomer vi finner ved rusavhengighet, alkoholisme og annen substansavhengighet.

Bergen Shopping Addiction Scale bruker syv kjernekriterier for å identifisere shoppingavhengighet, hvor alle leddene skåres langs følgende skala: (0) Helt uenig, (1) Uenig, (2) Verken uenig eller enig, (3) Enig og (4) Helt enig:

Du tenker hele tiden/konstant på å shoppe/kjøpe ting.

Du shopper/kjøper ting for å endre humøret ditt.

Du shopper/kjøper så mye at det har hatt en negativ effekt på dine daglige forpliktelser (f.eks. skole og jobb).

Du føler du må shoppe/kjøpe mer og mer for å få samme tilfredstillelse som før.

Du har bestemt deg for å shoppe/kjøpe mindre, uten å klare det.

Du føler deg dårlig hvis du av en eller annen grunn blir forhindret fra å shoppe/kjøpe ting.

Du shopper/kjøper så mye at det har gått utover ditt velvære.

Studien viser at skåre på "enig" eller "helt enig" på minst fire av de syv punktene kan indikere at du er shoppingavhengig.

Metode for måling

 har også omtalt shoppingavhengighet og skriver at enkelte kan skjule lidelsen godt - noen ganger er de eneste som vet om problemet, deres nærmeste. De kan enten skjule innkjøpene sine eller la det se ut som om de har mye penger å bruke på shopping.

Symptomene på shoppingavhengighet beskrives slik: 

Besatt av å kjøpe hver dag eller ukentlig.

Maksimere kredittkort eller skaffe nye uten å betale tidligere regninger.

Føle intens eufori eller spenning etter kjøp.

Kjøpe unødvendige ting eller kjøpe gjenstander som ikke blir brukt.

Stjele eller lyve for å fortsette å handle.

Føle anger eller angre over kjøp, men fortsette å handle.

Ikke være i stand til å betale gjelda. 

Mislykkes i forsøk på å stoppe tvangsinnkjøpene.

Å handle er en vanlig del av hverdagen, og behandling av shoppingavhengighet kan være utfordrende.

En systematisk gjennomgang av tidligere studier fra 2016

 konkluderer med at psykoterapi i grupper er den mest lovende behandlingen av shoppingavhengighet.

, har også undersøkt effekten av behandling. Her ble effekten av kognitiv adferdsterapi og en type personsentrert erfaringsterapi (på engelsk: PCE) undersøkt. Begge terapiformene viste seg å ha god effekt på å redusere besettelsen av å handle, spenning rundt shopping, tvang rundt det å handle og å forbedre selvtilliten.

Healthline skisserer følgende råd om behandling: 

Kan ofte behandles med atferdsterapi og individuell rådgivning. Personen med shoppingavhengighet må utvikle impulskontroll og også lære å identifisere utløsere.

I mange tilfeller kan shoppingavhengighet stamme fra dypere emosjonelle problemer eller psykiske helsemessige forhold. Hvis det stammer fra depresjon eller andre psykiske problemer, kan medisiner hjelpe.

Behandlingen tar sikte på å møte problemet og utvikle nye, sunne måter å tenke, føle og handle på.

Å skape et støttende nettverk av venner og familie og andre med shoppingavhengighet kan også bidra til at man overvinner problemene.